ABC Nyheter

Bluesrockens nye konge?

NOTODDEN (ABC Nyheter): Kevin Shirley har i tur og orden tatt Led Zeppelin, Aerosmith og Iron Maiden til rockens øverste stjernestatus. Nå er produsenten i ferd med å gjøre det samme med amerikaneren Joe Bonamassa.

Den unge gitaristen på 32, som allerede som 16-åring spilte i band med sønnene til Robby Krieger (The Doors) og Miles Davis, viste med all tydelighet hvorfor Eric Clapton gjestet på hans utsolgte konsert i Royal Albert Hall nylig. Med et helt rent scenegulv, verdens tetteste backingband og ikke et sekund med bortkastet tomprat, lot han gitaren snakke som få har gjort det før han på Notodden Bluesfestival.

Buddy Guy sto og snakket seg bort med klovnestreker på bryggekonserten tidligere på dagen. Joe Bonamassa vrengte sjelen sin i gitarstrengene og fortalte hele Notodden hva bluesen handler om når den overføres til et klinisk presist rockformat.

En ny ledestjerne?

Bluesrock er verdens kanskje mest utskjelte musikksjanger, og har manglet en troverdig ledestjerne siden Stevie Ray Vaughan døde i 1990. Det var pakket med rundt 3 000 mennesker på Bluestown Stage der Joe Bonamassa for manges del avsluttet Notodden Bluesfestival.

Scenen midt på torvet revnet nesten, og både gutter og jenter, menn og kvinner lot tradisjonell festival-parringsleik være i de to knappe timene Joe Bonamassa spilte. Ordet elektrisk er ofte misbrukt for å beskrive stemningen på konserter, men selv om strømmen i teltet gikk under konserten var det ingen tvil om at begrepet gjaldt her. Om du lurer på hva fremtiden i hendene på en elektrisk gitarist heter, så noter deg navnet Joe Bonamassa med det samme.

Undertegnede traff Joe Bonamassa backstage før konserten, og traff også Jack Bruce etter hans opptreden samme kveld. Forskjellen på de to - en ung påtroppende rockstjerne og en fallen veteran - var symptomatisk for det som skjedde på og foran deres scener. Mens Bonamassa fremstår som inkluderende og ekstremt hyggelig og leverte varene med en kirurgs presisjon, ga Bruce meg bare skulderen da jeg ville ta ham i hånden.

3 000 mennesker ville da heller ikke forlate konserten til Joe før ryddemannskapet truet dem med kostene sine, mens konsertsalen til Jack var tømt en god stund før ekstranummeret. Det kan være hardt å se artister på vei opp og ned stigen. Særlig når det er snakk om gamle helter på vei i den gærne retningen.

Men om Bruce ga meg den kalde skulderen, en behandling også Bonamassa erfarte den første gangen han ville hilse på legenden, så er det den bluesinspirerte rocken Jack Bruce skapte sammen med Eric Clapton i Cream som er den store inspirasjonskilden for Joes bluesrock. Derfor var innledningen på konserten hans med det fantastiske riffet Steve Winwood og Eric Clapton skapte sammen i Blind Faith med låten «Had To Cry Today» tilbake i 1969 en perfekt åpning på konserten.

Med gitaren som stemme

Kan komme til å fylle Spektrum neste gang han kommer til Norge.

Bonamassa snakket knapt, men følelsene han la i gitarspillet og de korte meldingene som kom i et «takk» la ingen skjul på hva han ville. Han traff sine tilhørere midt i mellomgulvet med et gitarsound man sjelden hører i dag. Clapton selv er for gammel til dette nå, og Gary Moore fikser det ikke med nok troverdighet.

Joe Bonamassa har med seg tre karer på trommer, bass og keyboard som gjør begrepet «stramt og tight backingband» til en kunstform. Særlig bassist Carmine Rojas (som var bassist og orkesterleder for Rod Stewart i 13 år og er kjent for sitt arbeid med David Bowie og Tina Turner), var et syn der han voktet på Joes scenearbeid og styrte grooven bak ham med en pokerspillers vaktsomhet. Joe kastet ikke bort tiden og løp av og til frem og tilbake og til høyre og venstre på scenen mens Gibson Les Paul-gitaren glødet.

Gibson har laget en egen Bonamassa signaturmodell, og man saktens skjønne hvorfor når han jobber seg gjennom låter som «So Many Roads», «Further On Up The Road», «Great Flood» og ekstranummeret «Mountain Time».

For rockfansen er det ikke mange festivalkonserter, om noen, som matcher denne avslutningen på Notodden Bluesfestival. Stevie Ray Vaughan har fått en arvtager, og bluesrocken har fått anstendigheten tilbake. Joe Bonamassa kommer til å fylle Oslo Spektrum om få år. Merk mine ord!