ABC Nyheter

En ung uerfaren mann tropper opp første dag på jobben i redaksjonen i kjendisbladet «Folk Flest». Tittelen er et dårlig kamuflert navn for virkelighetens «Se og Hør».

«En helt vanlig dag på jobben» er filmatiseringen av Håvard Melnæs bok ved samme navn. Her fortelles det om hvordan han som journalist i «Se og Hør» fikk deres mest verdifulle kilde noensinne, Sven O. Høiby på kroken.

Store forventninger

Forventningene og interessen rundt «En helt vanlig dag på jobben» har vært store helt fra nyheten om filmatiseringen kom. Handlingen foregår i løpet av siste halvdel av 90-tallet og første halvdel av 2000-tallet rundt tiden før og etter kronprinsbryllupet.

Det må være første gang en såpass nær periode i norsk historie portretteres på film. Dette åpner for en tett på analyse av norsk medievirkelighet. Spesielt interessant er det fordi for en gang skyld er det ikke pressen selv som definerer hvordan denne virkeligheten skal tolkes og presenteres.

Denne gangen er det skuespillere og filmbransje som gjør det, med utgangspunkt i Melnæs vitnesbyrd selvfølgelig, men med en langt større kritisk distanse enn det journalistene ofte har på sine egne.

Kjente karakterer

Persongalleriet i filmen er kjent. De fleste karakterene i er lett gjenkjennelige personer fra offentligheten i Norge. Selv om navnene til redaksjonsbedlemmene i Se og Hør er forandret, er persongalleriet lett å gjennomskue for de som vet hvem det handler om.

Her møter vi blant andre Sven O. Høiby (Ingar Helge Gimle), Odd Askvik / Odd Nelvik (Jon Øigarden), Mette Marit (Kristin Eidså), Kronprins Haakon og Sputnik i en rolle med Bjørn Sundqvist.

Manuset til filmen er skrevet av Erlend Loe. Han var faktisk selv reporter for Aftenposten under kronprinsbryllupet. Loes kombinasjon av underfundig humor og melankolsk alvor har satt sitt preg på filmen.

Bryter reglene

Som publikum går du inn i en kinosalen med visse forventninger. En av de er ikke å få se filmsettet fra utsiden. Det gjør «En helt vanlig dag på jobben». Slik bryter de også virkelighetsillusjonen som skal få oss involvert i historien. Inn fra sidelinjen kommer også virkelighetens Håvard Mælnes og presenterer oss for skuespillerne.

Dette blir gjort på en heller klønete måte som ikke tjener filmens troverdighet. Jeg ser at man har ønsket å lage en slags kommentar til filmen som presentasjon av virkeligheten, men det fungerer ikke. Følgelig må vi jobbe rimelig hardt for å få tilbake troen på filmens virkelighet. Det er en humpete begynnelse, men den tar seg opp heldigvis.

Jan Gunnar Røise i rollen som Håvard Melnæs er hakket mykere og mer sympatisk enn det virkelighetens Melnæs gir inntrykk av å være. Vi ser hvordan han strever med å leve opp til kravene redaksjonsledelsen stiller til ham, og hvordan han lærer seg å bryte sine egne grenser og journalistiske moralske prinsipper i magasinets tjeneste.

- Det jeg vil er at dere ikke skal kjøpe blader som dette, sier den egentlige Melnæs mens han står foran redaksjonslokalet

Han får rollen som kommentator og gresk kor i filmen.

Parodi i redaksjonen

Kanskje er det fordi jeg har sett bak kulissene, men scenene fra Folk Flest sitt redaksjonslokale fungerer aldri for meg.

Redaksjonsmedlemmene portretteres med en slags satirisk utflippa humor som nok har en del sannhet i seg, men som får en parodisk og falsk tone i en film som mest av alt er et dramatisk stykke.

Godt skuespill

Når «En helt vanlig dag på jobben» likevel fungerer er det fordi den gjennom detaljerte skildringer og noen fantastiske skuespillerprestasjoner forteller en historie som er virkelig interessant.

I hjertet av denne historien finner vi Håvard Mælnes (Jan Gunnar Røise) og Sven O.Høiby (Ingar Helge Gimle).

Gimle gjør en av de mest rørende prestasjonene jeg noengang har sett på norsk film som Sven O. Høiby. Han portretterer alkoholikeren, mediaklovnen og den ærverdige gamle herren med perfekt balansekunst.

Røise og Gimle har en finstemt kjemi. På tross av alt bygger det seg opp et ekte vennskap mellom Mælnes og Høiby som fungerer som et dårlig kjærlighetsforhold. Utnyttelse, grådighet og gjensidig avhengighet får situasjonen til å eskalere til ingen av hovedpersonene lenger makter å kontrollere den. 

- Du er som en sønn for med, sier Høiby til Melnæs.

- Jeg vet hva du mener, svarer Melnæs.

Filmen utvikler seg som en fascinerende katastrofe.

Viktig film

«En helt vanlig dag på jobben» fungerer på sitt beste som en viktig samfunnskommentar, og i så måte er det en viktig film å se.

Tross feil og mangler anbefaler jeg «En helt vanlig dag på jobben» til alle som leser Se og Hør, og alle som ikke gjør det.