ABC Nyheter

Sjelden har vel en bok fått så mye oppmerksomhet som Dan Browns «Da Vinci-koden», og skapt så store debatter om tilblivelsen av kristendommens viktigste bok.Om Browns konspirasjonsteorier og konklusjoner har rot i virkeligheten, skal ikke jeg gå nærmere inn på, men at boka skapte engasjement og furore hos både kristne, ateister og andre er det ingen tvil om. I 2006 kom filmen med Tom Hanks i hovedrollen. Snart er oppfølgeren «Engler og demoner» klar for det norske kinopublikumet.

Tannløs

Denne gangen blir hovedpersonen Robert Langdon, professor i ikonologi og symbolikk, tilkalt for å bistå Vatikanet i å forhindre et terrorangrep fra den gjenopståtte vitenskapsgruppen Illuminati. Illuminati truer med å sprenge hele Vatikanet med antimaterie, framstilt av forskere i Sveits. Dermed er det duket for et oppgjør mellom vitenskap og religion. Eller er det egentlig det?

Der «Da Vinci koden» skaper debatt, er «Engler og demoner» platt, tannløs og pysete. Det virker som om man forsøker å glatte over, og unnskylde kontroversene som ble presentert i forrige runde.

Mindre rot

«Engler og demoner» fungerer godt som spenningsfilm. Driven er tilstede, og jeg opplevde sjelden kjedelige øyeblikk. Det er action, mysterier og uventede vendinger i skjønn forening.

Der filmen «Da Vinci koden» var forrvirrende og sprikende, har «Engler og demoner» en klar retning og handling det er mulig å henge med på. Tom Hanks rolle som actionhelt i forrige film, er tonet ned, og karakteren hans blir mer troverdig når han i større grad får dyrket professorrollen. At måten verden i «Engler og demoner» er presentert på, som en rekke spor og hint som henger usannsynlig godt sammen, gjør ikke så mye i denne sammenhengen. Spennende er det uansett.

Kvalm moral

Det jeg får problemer med, er at filmen forsøker å utgi seg for å være noe mer enn en spenningsfilm. Med jevne mellomrom trekkes temaet vitenskap og religion fram. Men det pirkes ikke en gang i overflaten av motsetningene, før det hele druknes i mord og skuddvekslinger. Det irriterer at man denne gangen ikke har vilje eller mot til å kaste inn en brannfakkel i religionsdebatten, ei heller en liten fyrstikk. Når det hele får en konklusjon som kan ligne de aller mest moralsk forankrede barne-tv-programmene, «la oss alle være venner», er det nesten så jeg bli kvalm.

Er det en spenningsfilm med krim og action du er ute etter, er det store muligheter for at du vil synes «Engler og demoner» er underholdende. Forventer du derimot at religion og historie skal settes under lupen og debatteres, er sjansen for at du blir skuffet veldig, veldig stor.

Klikk på videoruta over anmeldelsen for å se klipp fra filmen.