Forfatter Khaled Hosseini (t.v) og regissør Marc Forster på premieren av "The Kite Runner" i Los Angeles 4 desember 2007. (AP Photo/ Matt Sayles)

 

En filmopplevelse uten sidestykke!

Amir valgte løgn for å holde på en grusom hemmelighet, men hadde han kjent til konsekvensene ville han fortalt sannheten med en gang.

Amir og Hassan vokser opp uten bekymringer, vel vitende om at de skal leve lykkelige sammen for resten av livet. Amir kommer ifra en høyere klasse, hvor han både har lært og lese og skrive, Hassan er sammen med faren tjenere hos Amir og faren, og de begge bor, lever og jobber der. De leker sammen, spesielt drageløp er noe begge er lidenskapelig optatt av.

Til en dag når Hassan blir forgepet av en gjeng eldre gutter, Amir ser alt men velger å rømme unna i frykt for sin egen kropp, dette får store konsekvenser for Amir og Hassans vennskap og de begge må skille lag. Og før de vet ordet av det har Sovjet innvadert Kabul og i Amirs liv er det starten på noe helt nytt, han må rømme ifra vellstand i Kabul til middelklasse i California.

Denne filmen er for meg kansje den hittil beste filmen jeg har sett i 2008, den bygger ikke bare på aktuelle temaer som vi alle har noe å lære av, men også gir den oss en innføring i ære virkelig er. Hvor mange ganger har ikke vi hørt og sett om den tilspissede konflikten i Midtøsten? Hvor mange ganger har ikke overskriften om steining slått mot oss i det vi slår på ninyhetene? Denne filmen gir oss kulturforståelse på et helt annet plan. Den viser oss storslagne bilder som fester seg på øye, jeg vil nesten gå så langt som å hevde at dette er filmkunst.

En film av dette kaliber, som faktisk tar opp såpass alvorlige temaer, har jo noe å leve opp til, og det mener jeg den gjør, det er gode skuespillerprestasjoner, filmingen er også meget bra, og den viser at dette ikke er en lavproduksjon som er etterlatt til tilfeldihetene. Mange har hevdet at skuespillerene er amatørskuepillere plukket rett opp fra gaten, i så fall har disse gatebarna fått mine følelser i sving, jeg hadde klumpen i halsen opp til flere ganger.

Og jeg er nødt til å dra frem filmmusikken, filmusikken i denne filmen er også noe for seg selv, for når start scenen drar igang, viser den oss en liten smak av hva vi har i vente. nemlig 128 minutter med godt laget film.

Men selv med 128 minutter fins det feil, og de feilene som blir gjort skinner veldig godt gjennom, det er ikke alltid man klarer å henge like godt med, og noen ganger føler man at det kan bli litt overdrevet, spesielt den scenen hvor han møter en av de gamle bråkemakerene etter scenen på stadion, her rømmer de i noe som kunne ligne en action scene ifra en middels amerikans action film, og sånt legger man merke til, men vist man hadde rettet opp sånne feil og kansje ikke latt det være fult så lett å snike seg over grensen med løsskjegg, så ville denne filmen kvalifisert til en klar 6er, av meg derimot får den en meget sterk 5 er og jeg kan ikke annet enn å si at det er en bra gjennomført produksjon laget på grunnlag av den gode boken Drageløperen av Khaled Hosseini.

Regissør: Marc Forster

Skuespillere: Shaun Toub, Khalid Abdalla, Atossa Leoni, Laurie Burke, Nasser Memarzia, Susan Zangl, Marcus Spencer, Henri Ramsey, Jeff Redlick, Ahmad Khan Mahmidzada, Zekeria Ebrahimi, Brian Vowell, Salim Razawi

Spilletid: 128 minutter

Aldersgrense: 11 år

Sjanger: Drama

Lesernes kommentarer

Drageløperen

Jeg må bare si meg enig imed vedkommende skribent - at denne filmen er noe av det mest fantastiske jeg har sett på lenge. At man hadde lest boken føst var en absolutt fordel.
Jeg vil oppfordre alle, selv om de ikke får se filmen, å lese boken. Den sitter!