ABCNYHETER

Bai Ling vakte oppsikt og fungerte som levende reklame.

– Jeg håper dette kan veie opp for et lavt markedsføringsbudsjett, spøkte regissør Hans Petter Moland mens blitzen haglet over Ling, som spiller en av hovedrollene i dramaet.

Kjekk og sjarmerende

Den sympatiske stjernen var på sin side full av lovord om den norske regissøren.

– Hans er både sjarmerende og veldig kjekk. Det var forfriskende å ha en stilig europeisk mann på filmsettet hver dag. Men han er også veldig sjenert, forteller hun med et smil.

– I begynnelsen prøvde han hele tiden å holde en slags distanse til meg. Jeg prøvde virkelig å komme nærmere ham, men han ville ikke la meg komme inn. I ettertid tror jeg egentlig at dette var lurt, fortsetter hun mer alvorlig.

– Vi hadde våre fighter for å si det sånn, sier Moland.

– Jeg måtte være sminkepoliti, og av og til nekte henne å ta på eyeliner. Det var viktig for meg å passe på henne slik at hun framstod som en troverdig flyktning. Den rollen hun har i «The Beautiful Country» er nok den mest spektakulære hun har gjort i sin karriere.

«The Beautiful Country» beskriver skjebnen til en vietnamesisk båtflyktning.

Aktuell i «Star Wars»

Og det sier ikke lite. Ling har nemlig arbeidet med storheter som Jodie Foster og Richard Gere. I disse dager er hun blant annet aktuell med en rolle i den nye «Star Wars»-filmen. Hun forteller entusiastisk om sin nyvunnede venn George Lucas.

– Han er en helt fantastisk regissør. Det er som om han styrer hele filmsettet som en hær. I filmene hans behandler han universet som en stor familie. Det betyr ikke noe om du er asiatisk, afrikansk eller hvit.

Men mest av alt vil hun snakke om Norge.

– Jeg har alltid tenkt at nordmenn er veldig dyrebare ettersom det er så få av dere. Siden jeg var liten har jeg beundret mennesker med blondt hår og blå øyne. Dere virker på en måte mer sofistikerte enn amerikanere, sier hun.

Gamle spøkelser

Også hovedrolleinnehaver Damien Nguyen er lykkelig over å ha kommet til Norge.

– Nesten alle på filmsettet var nordmenn, så jeg fikk høre så mye om dette landet i løpet av innspillingen. Det er vidunderlig å endelig kunne se det med egne øyne, sier han.

Hans Petter Moland, Bai Ling og Damien Nguyen.

– Foreldrene mine har ennå ikke fått sett filmen, men jeg er veldig spent på hvordan de vil reagere. For mange vietnamesere kan nok «The Beautiful Country» vekke til live gamle smertefulle minner og spøkelser, forteller han alvorlig.

Damien hadde ikke vært tilbake i Vietnam før første dagen på settet av «The Beautiful Country». Det ble en sterk opplevelse for skuespilleren som er oppvokst i nærheten av Los Angeles.

– I begynnelsen var det ubehagelig for meg å komme tilbake til hjemlandet mitt. Jeg opplevde en kulturkollisjon. Til tross for at familien min er vietnamesisk, så har jeg gjennom hele min barndom og ungdomstid prøvd å passe inn i det amerikanske samfunnet. Jeg har gjort alt for ikke å være vietnamesisk.

– Men nettopp derfor var denne filmen en «blessing in disguise» for meg. Jeg kunne forfølge karrieren min samtidig som jeg fikk et innblikk i min egen historie. Det besvarte mange spørsmål som jeg har strevd med i oppveksten. Nå forstår jeg mine foreldre bedre.

Et ordentlig menneske

Moland er også svært imponert av Damiens innsats som båtflyktning som drar til USA for å finne sin amerikanske far.

Bai Ling som prostituerte Ling.

Slitsom vei

Filmen har allerede fått strålende kritikker i media, noe som rører Moland. Det skapte et medieoppstyr uten like da han brøt ut i gråt på en pressekonferanse under årets Cannes-festival. Regissøren innrømmer at det har vært en slitsom vei mot målet.

– Det har vært en altoppslukende prosess. Det finnes ikke grenser for hvor mye en film kan spise av krefter. Stort sett handler det om å få seg 4-5 timers søvn og kaste i seg den maten som blir plassert foran deg. Det finnes liksom ingen steder hvor man kan hente seg inn igjen, og man er aldri langt unna å gå under. Dersom noen lever i den villfarelsen at det er et glamorøst liv regissører lever, vet de ikke hva de snakker om. For dette ligner veldig på hardt arbeid. Men det er fryktelig morsomt og givende, sier Hans Petter Moland.