ABC Nyheter

Romanen fra 1884 blir regnet som Mark Twains mesterverk, og har også blitt kalt den «store amerikanske romanen». Hucleberry Finn utspiller seg som en reise nedover Mississippi i tiden før den amerikanske borgerkrigen. Jim er en «niggerslave» som har rømt fra eieren sin og forsøker å komme seg til Nordstatene, hvor slaveriet er avskaffet. Huckleberry Finn er en 14 år gammel hvit gutt som, etter å ha blitt kjent med Jim, bestemmer seg for å hjelpe ham til frihet.

I USA har det vakt reaksjoner etter at forlaget NewSouth Books har bestemt seg for å kvitte seg med alle nevnelser av det betente ordet «nigger» i en ny utgave av klassikeren. I den nye utgaven skal alle de 219 nevnelsene av ordet erstattes med «slave». Samtidig skifter «Injun Joe» navn til «Indian Joe», ifølge The Independent.

- Fattigere litteratur

Mannen bak omgjøringen, Dr Alan Gribben ved Auburn University, sier formålet er å sikre at boken skal være tilgjengelig for alle, også skolebarn som kan føle seg støtt av nigger-ordet.

Jakob Lothe, professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, er skeptisk til det han mener er tukling med originalverket.

- Prinsipielt er jeg skeptisk til å skrive om litterære tekster fordi hver tekst er et uttrykk for holdninger, tolkninger og urettferdige mekanismer som gjaldt på den tiden teksten ble til. Begynner vi å skrive om skaper vi fort en annen tekst, og vi reduserer verdien teksten har til å si oss noe om tidens gang. Teksten blir utvannet og fattigere som litteratur, sier Lothe.

Også i USA har flere akademikere, lærere og litteraturinteresserte uttalt seg kritisk etter at omskrivingene av Twains mesterverk ble kjent i går. Ironisk nok var Twain, frem til sin død i 1910, en uttalt rasismemotstander som donerte penger til en rekke menneskerettsorganisasjoner.

- Flytter problemet

Lothe kjenner godt til boken og er klar på at den inneholder tydelige rasistiske elementer. Han mener likevel det er bedre å la originalverket stå som det er, og heller ta problematiske aspekter ved den opp til debatt og diskusjon.

- Jeg har hørt historier fra undervisningssituasjoner i USA om studenter som ikke har klart eller villet, forholde seg til boken verken skriftlig eller muntlig. Da er det vanskelig å gjennomføre seminarer om boken, sier professoren.

Han synes likevel ikke det er en god nok begrunnelse for å begynne å redigere i originalverket.

- Ved å bytte ord flytter man det problematiske innholdet over til det nye ordet, og det er derfor begrenset hva man oppnår. Tidligere var ordet «nigger» vanlig, frem til det ble erstattet med «negro». Da det også ble for vanskelig valgte man «black», men kanskje blir det snart også for vanskelig, mener Lothe.

Sensur?

I Norge har det vært lignende diskusjoner omkring deler av Thorbjørn Egners verk. I 2006 bestemte Cappelens forlag og Egners familie at barnevisen om vesle Hoa, skulle fjernes fra nye opplag av Egners visebok. Begrunnelsen var at teksten i dag kan misforståes som rasistiske skildringer av afrikarene. Den omstridte avgjørelsen fikk kritikere til å snakke om sensur av norsk kulturhistorie.

Les også: Barnetimen sensurerer Pippi Langstrømpe

Med jevne mellomrom dukker det også opp debatter om bruk av ordet neger her hjemme. Noen mener bruken er helt uakseptabel, mens andre forsvarer det. Politimester i Tromsø, Truls Fyhn, utløste høsten 2007 en langvarig debatt etter å ha holdt på sin rett til å bruke ordet. Politimesteren ble anmeldt for rasisme, men senere frikjent. Spesialenheten for politisaker gjorde det imidlertid klart politiet ikke skal bruke ordet.

Hva synes du om omskrivingene? Skriv gjerne et innlegg i kommentarfeltet nedenfor.