ABCNYHETER

- Om du kan si èn viktig ting til skeptikerne, hva ville det være?

- Munch er hovedpersonen i dette og det vil han alltid være. Vi vil bruke arkitektur for å uttrykke byens uttrykk og den utviklingen Oslo har hatt gjennom tidene så vel som å gjøre det til en visjon for fremtiden. Jeg vil ta all byens energi og øke verdien av den, sier Herreros til ABC Nyheter.

Det var en entusiastisk arkitekt som mandag presenterte det planlagte Munch-museet.

Årets arkitekt

Herreros ble nylig kåret til årets arkitekt i magasinet Architetural Digest. Med sine arkitekttegninger av Lamda, et fjorten etasjes bygg pakket inn i glass med en arkitektonisk knekk på toppen vant Herreros fjorårets arkitektkonkurranse for et nytt Munch-museum i Bjørvika.

Siden den gang har protestene mot en flytting av Munch-museet fra Tøyen til Bjørvika vært høylytte. Allerede tirsdag arrangeres et nytt folkemøte i forbindelse med utbyggingsplanene for området.

- Ikke tenk på Las Palmas

Herreros benyttet Oslo-besøket til å til tilbakevise deler av kritikken som har versert i mediene i løpet av de siste ukene.

En av innvendingene går ut på at Lamda-bygget ligner for mye på et tidligere bygg Herreros tegnet for en skyskraper i Las Palmas.

- Når dette bygget kommer opp vil ingen tenke på bygningen i Las Palmas, lover Herreros.

- Det er viktig å se hvordan bygningene er veldig forskjellige.

- Las Palmas gav oss en viktig erfaring i forhold til hvordan en bygning kan brukes som et geografisk landemerke. Når det gjelder bygningen i Las Palmas så er det et kvadrat bygget som en skyskraper, mens dette bygget vil være er rektangulært og langt lavere. Las Palmas-bygget er en privat og ikke en offentlig bygning, sier Herreros.

Et møtested

Når det gjelder bygningens funksjonalitet og publikumsvennlighet har Herreros store visjoner.

Han viser hvordan det planlagte Munch-museet vil ligge i direkte linje fra Karl Johan og mener at det nye området i Bjørvika kan bli en slags kulturell akse i forlengning av byens hovedgate.

- Vi snakker ikke om et isolert avansert leketøy her. Vi aspirerer til å skape et virkelig internasjonalt offentlig samlingspunkt. Dette sammen med den nye Deichman-bygningen vil bli det nye postkortbildet av Oslo, sier Herreros.

Han håper at bygget og plassen utenfor skal kunne bli et samlingspunkt i likhet med Pompidou-senteret i Paris.

- Det handler om opplevelsen av det åpne rommet. Vi håper at dette er et sted alle Oslos innbyggere besøker et par ganger i løpet av året. Det vi forsøker å kommunisere, noe som ikke er så lett, er at bygget må ses i sammenheng med operaen. Se dialogen mellom det vertikale og det horisontale rommet. Slik Bjørvika er nå ser man ingenting. Man må forestille seg hvordan det skal bli. Her skal det komme kafeer og butikker. Museet skal ha et stort rom på grunnivå, hit skal folk kunne komme selv uten å besøke museet, selv om vinteren, sier Herreros.

- Dette er ikke en glassbygning

Glassdelen av bygget har gjort flere skeptiske til om dette vil kunne skape et ustabilt inneklima som kan skade bildene. Herreros forsikrer at dette ikke vil bli et problem.

- Det er en misforståelse at dette dreier seg om en glassbygning. Dette er en betongbygning pakket inn i glass. Glasset vil fungere som en vanntett beskyttelse, forklarer arkitekten.

Han forstår at byggets utseende kan gjøre folk skeptiske.

- Nå vet vi hvordan vi skal bygge stødige bygninger. Det er en etablert vitenskap. Videre har vi nå mulighet til å lage en bygning som ikke alltid er den samme. Glasskapselen rundt bygget vil gjøre at det forandret utseende i løpet av dagen og avhengig av været og årstidene, sier Herreros.

Oslo gjennom tidene

Når det gjelder innsiden av bygningen ser han for seg en førsteetasje som er åpen for publikum enten som besøkende ved museet eller ikke, i likhet med operaen. Videre vil det gå rulletrapper oppover etasjene.

- I utstillingslokalene skal du kunne se kunstverkene i stillhet, et rolig miljø med best mulig luft og lysforhold, sier arkitekten.

Han ser turen opp rulletrappene som en oppdagelse av Oslo by, og en oppdagelse av epokene byen har vært igjennom.

- Mens du beveger deg oppover vil du kunne se byen, for hver etasje vil du få en ny type utsikt. Folk som tar rulletrappene oppover kan også se hvordan museet fungerer, hvor man jobber med restaurering og hvor staben holder til. Dette er unikt tror jeg. På toppen får vi forhåpentligvis en fantastisk restaurant som vil være åpen om kvelden, sier arkitekten.

Han er langt fra motløs etter den siste tidens kritikk.

- Vi er ikke redde. Vi ser dette som et puff til å jobbe videre. Kritikken kan bare få oss til å jobbe bedre. Med dette bygget lager vi en ny type kusine, sier Herreros.

Tror du det nye Munch-museet kan bli et samlingspunkt? Skriv din kommentar under.