Får depresjon av Avatar
På Pandora bor de innfødte na'viene. De er en virkeliggjøring av den romantiske myten om den edle villmannen, the noble savage. Foto: Filmweb.
(ABC Nyheter): I den ferske storfilmen Avatar tar filmskaper James Cameron publikum med på en reise til den fortryllende planeten Pandora. Her lever et blått og kattelignende folk kalt na'vi.
De innfødte, bygget på vår myte om den edle villmannen, lever harmonisk i pakt med naturen og med hverandre.
Før mennesket ankommer planeten, er det harmoni og idyll så langt øyet rekker i det tredimensjonale landskapet. Sammenliknet med det hektiske storbylivet fortoner planeten Pandora seg som en skinnende utopia.
Så forlokkende er livet på planeten Pandora at flere publikummere får en depressiv reaksjon etter å ha sett filmen. De ønsker rett og slett å være en del av universet.
Nå diskuterer fans i forum på nett hvordan man best kan takle depresjonen som oppstår når man skjønner at planeten Pandora er uoppnåelig.
Blir det en blå jul i år?
– Vurderte selvmord
På en nettside CNN refererer til har mer enn tusen fans allerede delt sine tanker om problemet. Pågangen har vært så stor at nettstedets administrator så seg nødt til å opprette en ny tråd med samme tema.
– Helt siden jeg så Avatar har jeg vært deprimert. Å se Pandoras fantasiske verden og alle navi'ene gjorde at jeg ikke kan slutte å tenke på den og på alle tårene den gav meg, skriver en bruker ved navn Mike - som avslutter innlegget sitt med å si at han har vurdert selvmord i håp om at han kan gjenfødes i en verden lik den i Pandora.
I et annet innlegg forteller brukeren Elequin at han har fått et nærmest manisk forhold til filmen.
– Alt jeg har gjort i det siste er å tråle internett på jakt etter mer info om Avatar. Jeg går ut fra at det hjelper. Det er så vanskelig å tvinge meg selv til å akseptere at det bare er en film og at å leve som na'viene aldri vil skje meg. Jeg tror jeg trenger en «rebound film», skriver han.
– Verden føltes grå
En svensk 17-åring CNN har vært i kontakt med forteller at han nærmest ble apatisk morgenen etter at han så filmen Avatar første gang.
– Da jeg våknet opp, virket verden helt grå. Det var som om hele livet mitt, alt jeg har gjort og arbeidet for virket meningsløst. Jeg klarer fortsatt ikke se noen grunn til å fortsette slik som før. Jeg bor i en døende verden.
I en epost til det amerikanske fjernsynsselskapet utdyper 17-åringen, ved navn Ivar Hill, at filmen gjorde han deprimert ettersom han så inderlig ønsket å leve i den verdenen han så på filmen - i tillegg til at han følte seg tom over vår egen verdens meningsløshet.
– Etter å ha deltatt i nettforum og diskusjoner en tid, har depresjonen min begynt å forsvinne, skriver Hill i en epost til CNN.
Imens fortsetter storfilmen å håve inn penger verden over. I desember 2009 satte Avatar ny inntektsrekord for en premierefilm på kino i USA. Kort tid etter premieren er James Camerons suksessfilm nummer to på listen over de mest innbringende noensinne.
«Avatar» topper også besøkslistene i Norge for fjerde uke på rad og er
sett av nesten 400 000 allerede.

Pengesedler varmer fattige ungarere
Lesernes kommentarer
Espen Lund
12. januar 2010 - 17:15
Avatar
Tom Wulff
12. januar 2010 - 17:25
Avatar
Tanja Hassan
12. januar 2010 - 18:18
Avatar
Tommy Eriksen
12. januar 2010 - 18:44
DU er skremmende!
Det er mao OK for deg at mennesker tar livet sitt? Kun de hardeste overlever, tankegang?
Eivind Carlsen
12. januar 2010 - 19:08
Avatar
Og deretter, hvis det erkjennes, skape det hele litt, om enn bare litt, bedre for oss selv og de vi lever sammen med, og ikke sveve hen i en slags "Eia, var vi der...". Det krever bare litt, skal vi si, realisme.
Brynjulf Svihus
12. januar 2010 - 19:19
En gylden middelvei
Synes vel det er å dra den litt langt å si at det er bare å ta livet av seg, men du er nok inne på noe vesentlig når du nevner at livet er ikke bare Twilight,facebook og Avatar. Som man reder så ligger man, det er det bare å innse!
Jeg har selv ikke hatt gleden av å se Avatar enda, men gleder meg til å gjøre det, og kanskje jeg går der fra med en følelse av at vi har mistet noe underveis, jeg er ikke religiøs, men det er ikke mange årene siden det var stas å få gullstjerne i permen fra søndagsskolen for ti oppmøter, som sagt ble ikke religiøs men lærte at man skulle ta vare på hverandre så godt som mulig i det minste, idag sitter de hjemme og spiller spill som dreier seg om å drepe hverandre fortest mulig, bare leit det!
Øystein Haug
12. januar 2010 - 18:31
Det eneste man kan gjøre er å
Mennesker trenger å frigjøre seg fra gammel teknologi som baserer seg på rovdrift av naturen.
Kun menneskets intellekt er i stand til det. Og til det trenger man den nye generasjonen som (forhåpentligvis) ikke er så grådig og sneversynt som dagens stadig feitere sydenflaksende 40-60 åringer.
Per Martin Gjærde
13. januar 2010 - 16:23
Det er fint, Øystein
Øystein Haug
15. januar 2010 - 10:18
Jeg tror du har rett, men det