ABCNYHETER

Det er seks år siden filmen «Kalenderpikene» med Helen Mirren og Julie Walters i hovedrollene gikk sin seiersgang verden over. Tidligere i år hadde teaterstykket premiere på West End i London. Nå er det Oslo-publikums tur til å oppleve de frodige og slagferdige damene.

– Det er sjelden du er borti en komedie med så dype strenger, med så dype røtter i livsdramatikken. Her opplever vi samhold mellom damer, en stor sorg som utløser en idé, kjærlighet, situasjonskomikk. Det eneste vi mangler i dette stykket er en fødsel, sier Brit Elisabeth Haagensli.

Sann historie

«Kalenderpikene» er basert på en sann historie. En gruppe kvinner i den lokale kvinneforeningen Women’s Institute i Rylstone i Yorkshire, poserte nakne for foreningens årlige kalender. Målet var å samle inn penger til en sofa for de pårørende på det lokale sykehuset. Resultatet ble nok penger til en ny kreftavdeling.

Ideen oppsto da mannen til en av kvinnene, Annie, fikk kreft og døde.

Nå er verken filmen eller teaterstykket noen dokumentar. Kvinnene har ikke samme navn som i virkeligheten, og Rylstone har skiftet navn til fiktive Knapely. Men kjernen i historien er den samme.

Og på Oslo Nye Centralteatret er historien beholdt i sin engelske form.

– Vi har ikke noe tilsvarende som Women’s Institute i Norge, så vi velger å kjøre den helt ut i den engelske formen, sier Haagensli.

Nakenhet

Hun gleder seg ikke til å stå naken på scenen.

– Nei, erru gæren. Ingen av oss kler av oss for hvem som helst hvor som helst. Jeg er litt sånn som Mr Bean på stranda når han prøver å ta av seg underbuksa, så jeg har en vei å gå, sier Haagensli.

Hun har rollen som Annie, kvinnen som mister mannen sin. Rollen som den mer ekshibisjonistiske Chris spilles av Birgitte Victoria Svendsen.

– Det er klart det er en barriere å komme over å ta av se klærne på scenen. Det store skrittet er jo det sekundet der du tar av deg klærne. Har du sett puppene mine, har du sett dem, sier hun.

Nå er det ikke meningen at publikum skal se det hele. For damene gjemmer seg bak boller, kaker, blomster og strikketøy. Poenget er å utføre alle de vanlige aktivitetene i en kvinneforening – naken. Så gjelder det bare at bollene er store nok.

Halvveis

I vår tid der porno er bare et tastetrykk unna på PC-en, er det nesten underlig at litt uskyldig nakenhet får så mye oppmerksom som «Kalenderpikene» har fått.

– Det henger kanskje sammen med at vi er 50 pluss. Det ligger kanskje noe juicy i det. De unge, pene modellene skal vise seg fram, men de gamle damene med rynker og cellulitter skal ikke gjøre det, sier Birgitte Victoria Svendsen.

Skuespillerne er nå halvveis i prøveperioden, og har ennå ikke kastet klærne – med unntak av for å ta bildene til reklameplakaten. Og moro har de hatt det, både skuespillere og regissør.

– Det er hardt arbeid, men vi har hatt det veldig gøy. Når jeg kommer hjem ber jeg om fem minutters fred, sier Simon Lay etter mange timer daglig med de livlige damene.

Og kalender blir det, hver kveld på scenen. Men noen kalender å ta med seg hjem får ikke publikum kjøpt. Det får rekke med de indre bildene. (©NTB)