Sigbjørn Mostue kompliserer romansjangeren med inspirasjon fra de norske folkeeventyrene.

Når eventyr blir sanne

En alternativ virkelighet og en gåte som leseren må på internett for å løse. «Mørkeboka» er den første norske boka i sitt slag.


Fakta: ARG - Alternative reality games

Et ARG kjennetegnes ved at skaperne bygger opp en fiksjon gjennom mange forskjellige kanaler, som deltakerne kan utforske som de vil.

 

Gjennom kryptiske e-poster, videosnutter på Youtube, (fiktive) nettpersonligheter som skriver blogger osv. blir deltakerne vevd inn i en fortelling som de selv er med på å avdekke.

 

Noen ganger gis deltakerne oppdrag. Andre ganger er oppdragene implisitte - man finner en merkelig kode på et obskurt nettsted, og løser den for å finne ut mer om fortellingen. (Kilde: Cappelen Damm)

 

 «Mørkeboka» er inspirert av den amerikanske bestselgerromanen Cathy`s book som er en pioneer innen ARG i romanform.

 

 

 

Tenk om troll, huldre og nisser virkelig eksisterte? Hva hvis trollene lever rundt oss i hverdagen og har en plan for å ta over verden?

Dette er premisset for fantasyforfatter Sigbjørn Mostues nye ungdomsbok «Mørkeboka».

Det er ikke en vanlig roman. Sammen med rollespillmaker Matthjis Holter har Mostue gjort handlingen hakket mer virkelighetsnær enn en ordinær roman.

Alternativ virkelighet

Gjennom ledetråder i boka kan leseren finne frem til blogger, e-mail adresser, hemmelige filer og videoer som tilhører hovedpersonene. De er en viktig nøkkel til løsningen på bokas gåte. Leseren kan aktivt ta del i den virkeligheten forfatteren har skapt.

ARG (Alternative Reality Games) heter det. Grensene mellom mediene blir borte. Det kan være roman, spill, film, tegneserie og gjerne alt på en gang.

Du kan lese «Mørkeboka» som en vanlig roman. Eller du kan ta spranget ut og utforske det universet boka beskriver.

Kan troll virkelig eksistere?

I «Mørkeboka» møter vi tenåringen Wilma. Hun skriver dagbok. Det begynner med at hun blir dumpet av kjæresten sin, etterhvert blir det mer dramatisk.

En dag forteller den mystiske bibliotekaren på skolen hennes henne at Peter Christen Asbjørnsen har skrevet en hemmelig bok, og at denne kan være det endelige beviset for at vesenene fra eventyrene virkelig eksisterer. Hun tror også at Ibsen visste om dette da han skrev Peer Gynt.

- Jeg ville skrive en bok som brukte skikkelser fra norsk folketro, sier Sigbjørn Mostue.

Han har allerede skrevet fantasy triologien «Alvetegnet», der huldre, troll og nisser er viktige karakterer.

Populær ide

Mostue forteller at han i utgangspunktet var ukjent med ARG-konseptet. Det er Matthjis Holter som har hatt jobben med å sette det alternative universet ut i live.

- Det er den type idè som når du forteller den til folk så tenner de på den, sier Holter.

Han så et potensial i eventyrverdenen Sigbjørn Mostue har etablert i «Alvetegnet».

- Det var veldig lett å ta tak i universet til Sigbjørn. Der finnes det jo en parallell virkelighet. Det vi gjorde var å si at dette er ikke fiksjon. Dette skjer på ordentlig. Sigbjørn har skapt spennende karakterer med mye dybde og et komplekst plott som gjør at du vil finne ut mer, sier Holter.

Før eventyrene blir glemt

Med «Mørkeboka» presenterer ikke bare Mostue og Holte en roman som åpner opp romansjangerens muligheter. Boken er også et forsøk på å videreføre en kulturarv, som kan bli glemt om ingen tar vare på den.

- Flere steder jeg har vært på skolebesøk finner jeg ut at barna ikke kjenner til skikkelsene fra de norske folkeeventyrene. Første gang jeg la merke til det var da jeg la ut om Huldra og Nøkken på et skolebesøk. Barna satt som store spørsmålstegn. Du har ikke en sjanse til å forstå Kittilsens kunst eller Peer Gynt uten kjennskap til denne tradisjonen. De dukker jo opp i Tolkien og Harry Potter, men det er trist hvis originalen skulle gå i glemmeboka. Nei, det må de ikke gjøre, sier Mostue.

ARG har tidligere blitt brukt i Norge i forbindelse med lanseringen av filmer som «Rottenetter» og «Varg Veum». Dette er imidlertidig første gang ARG brukes i Norge som en forlengelse av romanen.

Utfordringer

For Sigbjørn Mostue var det viktig at «Mørkeboka» beholdt en forankring i den tradisjonelle romanen for å kunne fungere både som bok og spill.

- Jeg var nok den som ville ha mest i boka. Vi måtte begrense oss fordi det er papirboka som er fundamentet. Den måtte kunne stå på egne bein, selv om den endelige løsningen ligger på nettet, sier forfatteren.

Han innrømmer at det å skape et drama som kunne fungere, og trekke lesere så sterkt inn i universet at de ville handle på egenhånd, har vært utfordrende.

- Utfordringen lå i å skape en spenning og en spenningskurve ut i fra denne formen. Det var mulig. Det var viktig å lage et helhetlig plott. Jeg var veldig fornøyd da jeg klarte å trekke linjene fra Asbjørnsen og Ibsen til internett med et brennhett tema i bunn.

En portal

Siden «Mørkeboka» er den første romanen i sitt slag i Norge har den en univers som er forholdsmessig lett å forholde seg til og å få oversikt over. Om dette slår an i Norge kan vi etter hvert vente oss romaner med en langt mer avansert struktur enn denne.

- Vi har hatt mange ideer underveis som vi har kuttet ut. Det har vi gjort for at det skal bli klart og tydelig. Vi ser dette som en slags portal, en måte å lære dette. Vi har lagt lista sånn passe lav at folk ikke skal falle av underveis, men samtidig forsøkt å gjøre det så utfordrende at det blir spennende, sier Holter.

Både forfatteren og rollespillmakeren tror på ARG-romanens fremtid.

- Jeg ser jo hvilke muligheter som ligger her. Når e-boka blir utberedt er det klart at dette vil bli en vanligere form fordi du kan veksle mellom å lese roman og surfe med ett tastetrykk, sier Mostue.

- Om man gjør dette riktig kan dette bli stort tror jeg, sier Holter.


Lesernes kommentarer

Kulturarven

Kristin Clemet sørget med sin skolereform for at kulturarven går i glemmeboka. Hun vil egetlig ikke ha noen norsk identitet, for hennes hovedmål er EU.