ABCNyheter
ABCNyheter AS Kirkegata 17 Oslo 0153
22 80 85 80 tips@abcnyheter.no
true kultur Minerva,Tidsskriftet Minerva,Norge,Debatt,nyheter,Borgermening,Kultur
Tor Strand Tor Strand er redaktør i ABC Nyheter. 90548980 tor@abcnyheter.no
Vakre og grusomme Hamsun

Knut Hamsun feires som vår nasjons største litterære geni. Men kan det onde feires hvis det bare er genialt nok?

http://www.abcnyheter.no/files/imagecache/normal/2009-23/nfi_2021_059842200_1243936696.jpg
http://www.abcnyheter.no/files/imagecache/normal/2009-23/nfi_2021_059842200_1243936696.jpg

680 332

Sven Nordin spilte Isak og Anne Krigsvoll gjorde rollen som Inger i "Markens Grøde" av Knut Hamsun som hadde premiere på Nationaltheatret i Oslo 10. februar 2009. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX

Vakre og grusomme Hamsun

Knut Hamsun feires som vår nasjons største litterære geni. Men kan det onde feires hvis det bare er genialt nok?

Om skribenten

Av Guro Sibeko (f. 1975). Lektor i leseopplæring og forfatter av romanen Vingespenn som kom på Gyldendal forlag i januar.

 

En lengre versjon av artikkelen er publisert i Minerva nr 2/09 og på www.minerva.as.

Å lese Hamsun er å møte skjønnheten. Det er så vakkert, så intelligent, så vidunderlig og så forførende, som en sensuell, romantisk fantasi. Ikke rart at norsklærere landet over forsøker å trekke ungdommen inn i den varme, pulserende rytmen og de fantastiske fortellingene.

Alt maset om at Hamsun var nazist blir plagsomt forstyrrende, selvsagt. Det er ingen nazister i mine romantiske fantasier! Så gjerne jeg vil se gjennom fingrene med det, og nyte at det selv på mitt lille morsmål finnes genial litteratur. Så gjerne jeg vil tro at noe så vakkert umulig kan være ondt. Så misunnelig jeg er på alle hvite, heterofile menn som klarer å tenke nettopp det!

Men jeg er jo ikke hvit. Ikke er jeg heterofil eller mann, heller. Jeg har demonstrert mot den nynazistiske lokalradioen Nite-rocket, jeg har hjulpet en nazi-avhopper og fått rikelig anledning til å studere hennes pappesker med propagandamateriell. Jeg vet at fundamentet for nazismen er rasebevissthet, politikerforakt, paranoid sivilisasjonskritikk og romantisk naturtilbedelse. Dette vil du finne på en hvilken som helst nazistisk nettside. Det går også igjen i alle bøkene jeg har lest av Knut Hamsun.

Politikere, mennesker og madagaskere

Hamsun så seg selv som et menneske blant andre mennesker. Men for Hamsun var ikke alle oppreiste skapninger med talens og tankens bruk mennesker. Samene var løgnaktige, sleske, tiggende vesener. Uten verdi, men fredet, man kan ikke skyte dem. Hans rasebevissthet må ha stukket dypt, for selv i det intelligente og vakre forsvarsskriftet På gjengrodde stier sammenligner han "mennesker" og "madagaskere". En madagasker er ikke et menneske. For en pervers ting å si! Riktignok kan man i debatter om muslimer i dag få inntrykk av at de er fryktelig annerledes, men å si at de ikke er mennesker er det tross alt ingen som tør.

Dette betyr ikke at Hamsun så alle mennesker som verdige. Ta Oline i Markens grøde, den fattige kona som først får en skitten lapp til å ta med en hare til en gravid kvinne med hareskår for at også barnet hennes skal få det samme lytet, som utspionerer at kvinnen kveler barnet etter fødselen og som anmelder henne slik at hun blir sendt på straff i årevis, så Oline selv kan få et trygt tak over hodet og mat i magen. Et mer nedrig menneske skal en vel lete lenge etter.

Men Oline var etter Hamsuns syn ikke verre enn "andre politikere". Slike virker for seg og sine, sier det som lønner seg i øyeblikket og redder seg selv. Kritikken er ikke veldig ulik den som i dag føres mot våre folkevalgte, forresten. De snur kappen etter vinden og lurer gjennom vedtak om hijab i politiet så snart vi andre snur ryggen til. Kan vi annet enn å riste på hodet, sukke og ønske oss en verden uten dem?

Sivilisasjonens problem og den naturlige løsning

Hva slags sivilisasjon får vi så når de dårligste menneskene, de selvsentrerte politikerne styrer? Den er, i Hamsuns fremstillinger, slett ingenting å trakte etter. Gode, arbeidsomme mennesker blir holdt nede, de sulter og strever. Menneskene forføres til grådighet av kapitalistene og det finnes ingen rettferdighet. Må ikke noe gjøres? Kjenner ikke også du at de andre får bedre behandling enn deg selv? Hvordan kan politikerne betale ut sosialstøtte til de kaht-tyggende muslimene når din gamle mor ikke får sykehjemsplass? Kan ingen gjøre noe?

Hamsun postulerte ingen løsning. Men han visste hvor man fant det rene, det forbilledlige. Det ligger der, rett foran øynene våre, i naturen. De norske, vidunderlige fjorder og fjell, de dype skogene, de lyse nettene. Hamsuns beskrivelser av naturen er så vakre, så forførende at jeg får blanke øyne og bankende hjerte, hva er vel sivilisasjonen mot dette! Selvsagt vil jeg heller være ute i det fri, det uplettede, det riktige enn i en trang bygd eller en skitten by!

Det har jeg forresten vært. Jeg har, som Hamsun, sittet på en knaus på Hamarøya en natt og sett sola kysse havet. Ingen steder har jeg følt meg så hel, og så ren, og så god. Selvsagt er det fristende å finne løsningene her! Se hvordan måsene beskytter ungene sine og hvordan ørna tar ungene til måseparene som ikke er dyktige nok. De sterke spiser de svake, det er naturens lov. Det forstår vel du også? At hvis de svake og ubrukelige, blant innvandrerne, for eksempel, de som ikke vil arbeide, lære norsk eller slutte å undertrykke døtrene sine, ble fjernet, ville de sterke, arbeidsomme, integrerte blomstre, til glede for alle? Hvis vi sender de dårlige hjem, vil samfunnet bli likere naturen på Hamarøya. Rent. Uplettet. Naturlig.

Det er nå jeg må stanse opp, løfte blikket og svelge til jeg ikke lenger står i fare for å spy. Jeg er jo ikke ørna. Jeg er den rareste måseungen. Den med et mønster ulikt de andres, den med en tå som står feil vei. Den som får mat sist, den som søsknene dytter utfor fjellhylla først, for å sjekke om vi er store nok til å fly. Dytter de for tidlig, står jeg der nedenfor hylla. Jeg kan ikke komme opp igjen. Jeg står og venter på ørna.

Led oss ikke inn i fristelse

Var Hamsun en slags forfinet propagandist, en litterær Goebbels? Selvsagt var han ikke det. Hamsun var en forfatter, bare. Du kan skrive fra perspektivet til mennesker med ulik alder, kjønn, bakgrunn eller politisk overbevisning enn din egen. Men karakterene vil alltid befinne seg i en virkelighet som møter dine krav til logikk og realisme. Om de så befinner seg på en lilla planet med to måner, om de har fire armer og ett kjønn, vil de som handler ut ifra en motivasjon som forfatteren finner god, fremstilles på en måte som vekker leserens sympati. Ingen av oss har noe annet fundament enn vårt eget å bygge en fortelling på.

Vi må forholde oss til at det er Anakin, ikke Luke Skywalker vi har med å gjøre. Hamsun var sterk i kraften, men valgte den mørke siden. Hamsun var forfatter, bare, og ellers en alminnelig mann. En av dem som lever med en visshet om at hans verdi er større en andres. Som dyrker naturen og ser til den etter løsninger. Er det rart han så Hitler som løsningen? At han forærte nobelmedaljen til Goebbels? Hamsun gjorde det han mente var det beste for Norge. Han hatet kanskje ikke jøder. Men han trodde på Hitler, på diktaturet, og på raseteorien. Hamsun delte fundamentet sitt med om lag 33% av Tysklands befolkning i 1933, og tar jeg ikke mye feil, med en like stor del av befolkningen i Norge i dag. Likevel forfører og trekker han meg inn i sin sensuelle romantiske fantasi, og det er deilig helt til jeg blir minnet om at det er Hamsun, ikke jeg, som har kontrollen.

Slik havner vi i en situasjon der bøker som fremstiller samer og politikere som umennesker, skal feires et helt år til ende. Lærere og lektorer skal kjempe for å ta unge lesere inn i den forføreriske virkelighetsforståelsen som førte til Holocaust. Jeg sier ikke at vi bør underslå hvor mye Hamsun imponerer oss. Selv vet jeg ikke hva jeg ville gitt for Hamsuns talent. Likevel mener jeg vi må forholde oss til at det er Anakin, ikke Luke Skywalker vi har med å gjøre. Hamsun var sterk i kraften, men valgte den mørke siden.