ABC Nyheter

- Det som provoserer meg er den aggressjonen noen menn har overfor jentefotball. Greit nok hvis de syntes at det er kjedelig fordi nivået er lavere, men det er ikke nødvendig å slenge dritt om det for det. Hvis ikke de liker å se jentefotball, så dropp det. Norsk herrefotball har også et lavere nivå enn internasjonal fotball, så hvorfor følger man med på den? Jeg tror at dette dreier seg om at mange menn vil ha fotballen for seg selv.

Nina Skranefjell er feminist. Hun er også politisk debattansvarlig for den feministiske kulturfestivalen Ladyfest. Til daglig er hun student og jobber som organisasjonssekretær i Kvinnefronten.

- Jeg har nok alltid vært feminist, sier Nina.

Hun vokste opp med skilte foreldre.

- En fordel ved å være skilsmissebarn er at jeg ikke vokste opp i troen på at det finnes morsoppgaver og farsoppgaver, fordi når man er alene med et barn må man gjøre alt. Det har nok påvirket meg mye, sier Skranefjell.

Skjønnhet og feminisme

- Det å peke på hvordan en kvinne ser ut, er tullete. Det er ikke relevant, sier hun.

Vi vet at det er dårlig skikk å kommentere hvordan feminister ser ut, selv når de er pene. ABC Nyheter drister seg likevel til å påpeke at Nina Skranefjell minner om en ung litt hipp utgave av Edit Piaf.

Myten vil ha det til at feminister flest er stygge, svette og veldig hårete. De er skumle mytiske vesener som lurer i krokene. Få har sett disse feministene, men de fleste mener å kunne gjenkjenne dem.

Kanskje er denne myten en av grunnene til at unge kvinnelige feminister ofte er usedvanlig vakre. Når de skal si hva de mener må de samtidig kompensere mot fordommene mot dem. Med skinnende hår og plettfri sminke forteller de sine kvinnelige medsøstre om skjønnhetstyrraniet. Vanlige jenter hører på hva de sier, men drømmer samtidig om å bli like pene og sterke som sine feministiske forbilder. Er det et paradoks for en feminist å ønske å være vakker?

- Ja, det kan jo være et dilemma, men det er ikke forbudt å være feminist selv om du er feminin, sier Nina.

Jeg kommer kanskje lett unna fordi jeg spiller med på kjønnssrollene.

Da hun i sin viltre ungdom dristet seg ut på nattestid for å spraye ned plakater fra Hennes og Mauritz ble Nina gjerne plassert først i gjengen fordi hun så ordentligst ut.

Ny generasjon, nye strategier

Feministen foran oss er blid, åpen og frittalende. Når ABC Nyheter stiller et spørsmål resonnerer Nina mer enn hun uttaler seg. Meningene er ikke snekret til å forhånd. De blir til mens samtalen utvikler seg.

- Det er det som er merkelig ved å bli intervjuet, du har ingen til å korrigere deg. Når det bare er deg selv som snakker får du ingen andre perspektiver, sier Nina.

70-talls feministene klager over dårlig oppslutning ved demonstrasjonstog. Hvor er de unge feministene spør de. Likevel stod det for nøyaktig ett år siden et stort antall unge kvinner og hamret fortvilet på dørene til en fullstappet sal i Litteraturhuset for å høre en forelesning om den feministiske pioneren Simone De Beauvoir.

Nina tror ikke nødvendigvis at unge norske kvinner er lite interesserte i feminisme, men mener at problemet heller er at mange ikke føler seg hjemme i de tradisjonelle feministiske utrykksformene. Ladyfest har fått kritikk for å undergrave åttende mars som en dag for demonstrasjon og slagord, men Nina tror at Ladyfest kan være en måte å feire kvinnedagen på som et større antall feminister kan relatere til.

- Jeg tror at Ladyfest gir rom for å ta opp spørsmål om undertrykning uten at man trenger å identifisere seg selv som sint feminist. Demonstrasjonstoget åttende mars krever jo ikke bare at du er feminist, men også at du er venstreradikal. Det er ikke så rart at det ikke blir en så brei feiring da. De fleste i Norge er jo ikke venstreradikale. Jeg tror at Ladyfest har en uttrykksform som apellerer til de feministene vi har i dag.

Ottar oppmuntrer ikke akkurat til en bred bevegelse når de ikke en gang er interessert i å debattere.

Kvinnegruppa Ottar har ikke akkurat vært nådige i sin kritikk av Ladyfest.

«Ladyfest er et hån», skriver de i et innlegg i siste utgave av feministtidskriftet Fett.

- Vi vil lage en feiring som kan romme mange forskjellige syn på hva feminisme er og kan være. Kvinnegruppa Ottar oppmuntrer ikke akkurat til en bred bevegelse når de ikke en gang er interessert i å debattere. Vi har invitert dem til en debatt under Ladyfest hvor vi skal diskutere skille mellom kvinnefrigjøring og kvinneundertrykkelse. Jeg mener det er viktig å ta opp slike spørsmål for å bedre kunne jobbe mot kvinneundertrykking i framtida. Det er viktig å kunne jobbe sammen selv om vi ikke er enige i alt. Jeg tror at selv om feminister er uenige så kan vi være sterke sammen, sier Skranefjell.

Poledance vs. hijab

Den siste uken har en debatt rullet i Klassekampen som har fått kvinnebevegelsen til å gå nådeløst til angrep på hverandre. Stridens kjerne er at Ladyfest har valg å ta et verksted i poledancing, en treningsform som henter inspirasjon fra stripping, inn i sitt program. Hva i all verden har undervisning i dans rundt en strippe-stang? Kvinnefronten har som en av arrangørene selv gått ut mot dette. Nina er selv tvilende til hva hun mener.

- Jeg har vært litt både og. Jeg er mot både porno og stripping, Mange strippere sier at de føler seg frigjorte av å strippe, og at strippingen lar de uttrykke sin seksualitet. Det kan godt være at de føler det slik, men om man tenker på hvordan kvinner betraktes i samfunnet så tror jeg at stripping gjør at kvinner i større grad ses på som seksuelle objekter. Det er jeg i mot.

- Poledancing er ikke stripping. Jeg skjønner at folk tar avstand fra det når det fremstår som stripping, og jeg mener at dersom de som skal ha poledance workshopen virkelig tar avstand fra stripping så måtte de markere dette tydeligere. Man må se på hvilket kvinnesyn det fremmer. Det gjør meg sint at en del feminister tar avstand fra poledancing og boikotter hele festivalen uten å sette seg inn i hva det er. Vi må ikke dømme alt som ligner stripping, bare fordi det har vært det historisk. Balletten begynte i Frankrike som en dans der prostituerte viste seg frem for kundene sine. I dag anerkjennes det som et kunstnerisk uttrykk. Jeg er åpen for at en dans rundt en stang kan utvikles til noe kunstnerisk. Jeg er mot stripping, men ikke dansing. Det handler om hvilket syn du formidler på kvinner og kropp, argumenterer Skranefjell.

Definisjonen av hva som er frihet er vanskelig, også for feminister. Poledancing-debatten i Klassekampen går parallelt med debatten om hijab i politistyrken. Det handler om hvem som blir undertrykt, og hvem som ikke blir det. Er stripping og behovet for å se vakker ut undertrykkelse? Er det å frivillig dekke seg til for å slippe seksuell oppmerksomhet en frihet? Det er lett å se den andre partens undertrykkelse, og det føles krenkende å bli kalt undertrykt når du selv føler deg fri. Finnes det èn sannhet i dette? Skranefjell vet hva hun mener.

- Hijab er en undertrykkende praksis. Det er et religiøst hodeplagg og som politimann eller politikvinne har du ikke religiøs ytringsfrihet. Du kan ikke si at det handler om feministisk frihet i en tradisjon der kvinner blir pålagt å gå med slør og ikke menn. Det må gå an å påpeke at en praksis er undertrykkende selv om noen blir fornærmet. Sånn er det i politikken, sier Skranefjell sikkert.

Selv sier Nina at hun ikke føler seg undertrykt, men at hun er feminist fordi hun ser at kvinner og menn ikke lever på like vilkår.

Mer enn en dukke

Like ved Karl Johansgate en vinterkveld utgjør Nina Skranefjell en mørk skygge foran et opplyst butikkvindu. De to kvinnelige utstillingsdokkene i vinduet ser tilsynelatende hånlig ned på henne. Nina står med ryggen til. Hun smiler, hopper og danser foran fotografen. Når kameraet blir for nærgående ser hun til siden.

Føler du at du blir satt i bås fordi du er feminist?

- Ja, til tider, men det er jo slik vi mennesker tenker, vi lager kategorier. Jeg vil heller bli satt i bås på grunn av meningene mine enn på grunn av kjønnet mitt, svarer Nina.