ABCNYHETER

Du vet at du har kommet til Berit Ås når du står på trammen og en skokk flygende hekser retter sopelimene sine mot deg. De henger ned fra bjelkene over inngangspartiet og vaier fredelig i vinden. Det passer i grunn ganske godt at det er til Berit Ås heksene drar når de skal ta et pust i bakken.

Ås har fyllt 80 år, og i den anledning gis hennes håndbok i feministisk frigjøring «Kvinner i alle land ...» ut på nytt. Den har langt fra utspilt sin rolle skal vi tro forfatteren selv.

Det er meningen at neste generasjon skal føle seg så uvel av feminisme at de vil ta avstand fra det.

- I 60 og 70-årene hadde feminismen en veldig legitimitet. Det var helt ok å drive med feminisme i Norge. I dag er det nesten noe å skamme seg over. Storsamfunnet slår tilbake med alle midler. De bruker latterliggjøring, mistenkeliggjøring, ironi og usynliggjøring. Det er meningen at neste generasjon skal føle seg så uvel at de vil ta avstand fra det, sier Berit Ås med en klar og myndig stemme.

Med en kopp te i hånda blir ABC Nyheter vist inn i en åpen stue. Veggene er dekket av malerier og vinduene fyllt opp av duftende grønne planter. I det klare lyset fra vintersola plasseres vi vennlig, men bestemt ned i en sofakrok. Så tar Berit Ås tar ordet, og i to timer til ende er det hun som holder det.

Sin mors datter

Politikeren, sosialpsykologi-professoren og feministen Berit Ås begynte som en liten pike med en viljesterk mor.

- Den gang het det ikke feminist men kvinnesakskvinne. Jeg tror at jeg ble det fordi jeg var min mammas fortrolige. Hun var lærerinne og ekstremt begavet, forteller Ås.

Berits mor kom ofte opprørt hjem fra jobb. Hun syntes det var urettferdig at kvinnelige lærere ikke fikk enkemannspensjon slik som mennene. Mens lærerne fikk leiligheter å bo i fikk lærerinnene hybler. Hun kunne bare undervise lavere trinn fordi de eldre elevene skulle bli undervist av menn. Opprørt ble hun også da hun fant ut at bare guttene skulle få seksualundervisning, mens jentene ble holdt utenfor. Det var viktig at guttene lærte å beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer ble det sagt, men hva med jentene?

Det har vært en voldsom kamp. Mine venninner er sjokkerte over hvor historieløse unge norske kvinner er i dag

- Du skjønner det har vært en voldsom kamp. Mine venninner er sjokkerte over hvor historieløse unge norske kvinner er i dag, sier Berit Ås.

Da hun var fem år gammel så hun en gutt i nabolaget klippe halen av kattene, og ble rasende. Selv om kampsakene har skiftet noe fokus i løpet av de siste 75 årene har raseriet holdt seg ved like.

- Jeg er sint ofte, men jeg prøver å holde humøret oppe, sier hun.

Er det viktig for en feminist å være sint?

- Det ligger noe rart i det spørsmålet. Det er som om det er et valg, grunner Berit Ås mens hun smiler mildt.

Berit Ås mottok St Olavs orden i 1997

- Man er sint og opprørt fordi noe er galt og urettferdig. Det er ikke et strategisk valg å bli sint. Når man som kvinne er sint i politikken blir man fortalt at man ikke skal være så sint, men at man skal være rolig og saklig. Gjør en som de sier forteller de deg at det ikke virker som om du bryr deg om det du gjør. Det er dobbeltstraffing. Du er ”damned if you do og damned if you don’t”. Kroppsspråket ditt må være en overenstemmelse mellom hva du føler. Mange kvinner får skyldfølelse når de blir sinte. Det spiller ingen rolle om du har skyld eller ikke. Den sterke i samfunnet kan få deg til å føle skyld for alt.

Det spiller ingen rolle om du har skyld eller ikke. Den sterke i samfunnet kan få deg til å føle skyld for alt.

Akkurat på dette punktet mener Berit at mange jenter svikter. De smiler for mye.

- Hvis du ikke hviler i deg selv og det du ønsker å si, og bare smiler fra øre til øre hele tiden så har du tatt mer vare på en form enn et innhold. Da har ikke budskapet effekt. Det må være samsvar mellom kroppspråket og det du vil formidle, sier Ås.

Hersketeknikkene

Når vi snakker om kroppsspråk, dobbeltstraffing og skyldfølelse er vi inne på noe veldig viktig når det gjelder Berit Ås. Hennes teorier om hersketeknikker har skapt gjenklang over hele verden. Mange mener at hun er mer kjent utenfor Norges grenser enn det hun er her hjemme.

Varaordfører i Asker Berit Ås i 1972.

Det begynte i Asker kommunestyre på 60-tallet. Berit Ås satt i formannskapet og snakket klart og ærlig om hva hun mente, slik hun alltid har gjort, men hun følte det ikke som om noen hørte på henne. Når Berit snakket så gjerne de andre politikerne ned i papirene sine, gjespet, renset neglene, leste avisen, strakk seg eller ristet på hodet. Berit følte at ingen likte henne lenger. For å forstå bedre begynte hun å observere hva som skjedde på møtene, ikke bare ordene som falt, men også kroppsspråket. Etterpå satt hun seg ned og skrev om det som skjedde. Hun kom frem til at dette var noe som handlet om mer enn bare henne.

- Det handler om å generalisere, å samle alle disse eksemplene på nedverdigelse og ydmykelse i kategorier, sier Ås.

- Hersketeknikker handler mye om hva kroppen sier. Den som sender beskjeden sender den med et kroppspråk som viser at det er jeg som har makta. Egentlig virker det sterkest i ansikt til ansikt relasjoner. Man blir ofte så hjelpeløs når andre bruker et slik kroppspråk, sier Berit.

I 1975 ble Berit Ås SVs første partileder.

Med sine teorier om hersketeknikkene har hun vært på foredragsturneer i hele verden.

- De som overgriper vet ofte ikke selv hva de gjør. Det som er felles i hele verden er at mennene har makta. Jeg ville reise rundt å se om kvinnene kjente seg igjen i teoriene, og jeg fikk klare tilbakemeldinger dit jeg kom om at dette kjenner vi, disse fem tingene hjelper oss. Jeg ville gjerne nå frem til de aller svakeste med teoriene mine, sier Berit Ås.

- Det viktigste er at dette er terapeutisk. Man tenker at det er noe galt med meg fordi jeg opplever dette. Det er der frigjøringen kommer, når du er i stand til å gjennomskue hersketeknikkene. Nå har kvinner fem navn de kan bruke når de føler seg uvel. Det som frigjør deg er at du forstår at du opplever dette fordi du tilhører en underordnet gruppe.

Berit, John og Yoko

En av turneene ledet henne til en kvinnefonferanse i Boston. Det var to menn der. Den ene het John Lennon og var der sammen med sin kone Yoko Ono. Ekteparet var det første som tok Berits foredrag opp på lydbånd. Lennon ville lære touch-metoden på skrivemaskin og Berits veninne Bitten Modal tilbød seg å lære han det. Slik ble Berit Ås og hennes veninne invitert til å bo hos John Lennon. Det var likevel ikke Beatles-musikeren som fascinerte henne.

- Jeg må si jeg falt for Ono. Hun gav meg en signert samling av diktene sine, sier Berit Ås.

Mye å kjempe for

Etter to timers samtale, som sant å si har vært mye enetale viser den gamle kvinnen i blant tegn på at hun er sliten, men den unge kvinnen i henne kjemper utrettelig for å få buskapet frem.

Berit Ås er sjokkert over unge kvinner som gjør seg selv til sex-objekter. Hun provoseres av at politikere ser omskjæring og voldtekt av kvinner som kultur og helsepolitikk og ikke et utenrikspolitisk problem. Nå er hun klar for å kaste seg inn i kampen mot atomkraft og stråling fra mobiltelefoner. Berit Ås kan ikke hvile. Hun har mye å gjøre, og nå som 81-årsdagen nærmer seg har hun ingen tid å miste.

Hun er forbauset over den tilliten hun har fått som 80-åring.

-Enten er det fordi jeg snart skal dø, eller så er det fordi min tid har kommet. Mottoet mitt er ”Hvis ikke du er forut for din tid så kommer den aldri.”

Hvordan bli feminist

- Jeg tror det er ferd med å snu nå, sier Berit og snakker om feminismen. Hvis man er feminist så er man i en bås, men det er når du står i båsen at du blir du så fantastisk sterk.

- Folk spør meg hva feminisme er. For det første må man vite noe om tall. Hvem sitter på pengene? Hvem får de høyeste lønningene?

Så må man bestemme seg: hvilken gruppe vil jeg sloss for? Hvem identifiserer jeg meg med?

- Det siste du må gjøre er å frigjøre deg selv. Det er den smertefulle prosessen. Hvis man er feminist så er man i en bås. Det er man over hele verden, men det er når du står i båsen at du blir du så fantastisk sterk. Det er når du kan dine tall og du vet hvor du vil at du kan komme videre og begynne å handle.