ABCNYHETER

- For det første er ikke dette en ferdig utformet lovtekst. Og hensikten er faktisk at en mye mer omfattende paragraf, blasfemiparagrafen, skal bort, sier justisminister Knut Storberget til ABC Nyheter fredag ettermiddag.

LES OGSÅ: – Lever godt med å ha tvunget Ap i kne

Justisministeren understreker at forslaget regjeringen ser for seg kun vil dreie seg om «svært hatefulle ytringer, utenfor ethvert rimelig saklighetsinnhold.»

Før jul fremmet regjeringen et forslag til endring av straffeloven, der den går inn for å fjerne den såkalte «blasfemiparagrafen» fra 1902 (§142), som forbyr krenkelse av religioner. Samtidig ønsker regjeringen å utvide «rasismeparagrafen» (§185) om hatefulle ytringer til å ivareta «behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn.» Dette har fått mange debattanter til å se rødt. – Ytringsfriheten må stå over vernet av religiøse følelser, mener de.

«Sovende paragraf»

Blasfemiparagrafen har siden mellomkrigstiden vært en såkalt «sovende paragraf».

- Hvis vi hadde vedtatt den på nytt i straffeloven ville det på en måte vært å gjenopplive den. Det ønsket vi ikke, sier Storberget.

Denne uken har debatten rast i flere norske medier. Kritikere frykter at regjeringens forslag kan føre til en innskrenkning av ytringsfriheten. Torsdag uttalte Ytringsfrihetskommisjonens tidligere leder, professor Francis Sejersted, at den utviser manglende prinsipiell forståelse av ytringsfriheten. Sammen med en rekke profilerte professorer, kunstnere og mediefolk har han skrevet under på oppropet «Nei til straff for religionskritikk». Fredag ettermiddag var det 5.665 som hadde signert på Opprop.info, der det kreves at regjeringens forslag trekkes tilbake.

- Ytringene det er snakk om må møte det meget strenge kravet om at ytringen skal være hatefull og utenfor ethvert rimelig saklighetsinnhold. Det er det nivået man må opp på, så etter min mening er det en meget snever bestemmelse som lanseres, sier Storberget.

Karikaturstriden

Justisministeren avviser at den nye paragrafen er ment å ramme ytringer som Muhammed-karikaturene, som stod på trykk i danske Jyllands-Posten høsten 2005. Disse tegningene vakte store opptøyer i den muslimske verden og ble trykket i flere andre europeiske aviser, deriblant norske.

- Slik intensjonen er i dette ville de ikke bli rammet. Jeg ser det har vært skapt debatt rundt dette, men det er ikke målet med forslaget. Det er de hatefulle ytringene som rammes, sier Storberget.

Justisministeren vil ikke gi noen eksempler på hva slags ytringer som kan bli rammet av en eventuell ny paragraf.

- Jeg vil være forsiktig med å si hva som vil rammes og ikke. Lovteksten er ikke laget ennå. Vi har sagt at nå skal vi lytte til hva både aksjonister, redaktører og andre sier. Det er viktig at alle blir hørt i forhold til dette, sier justisministeren til ABC Nyheter.

- Ikke enkelt

- Det er veldig viktig at dette ikke blir til hinder for idékamp, og det er derfor vi er så tydelige på at dette dreier seg om spesielt hatefulle ytringer, uten ethvert saklig meningsinnhold, sier Storberget.

- Men jeg synes vi skal være så ydmyke å innrømme at dette ikke er noen enkel problemstilling, og det er derfor vi skal lytte til de aktørene som nå tar del i debatten, sier han.

Aftenposten har meldt at bakgrunnen for vedtaket er en intern strid i regjeringen, der Senterpartiet har gått inn for å bevare et vern av religion, mens de andre partiene har vært mot.

- Det kommenterer jeg ikke, for vi står bak det forslaget som er lagt frem alle sammen, og vi har bare én regjering, sier Storberget til ABC Nyheter.

Stortinget skal gi sin innstilling til proposisjonen 12. mai.