ABC Nyheter

Hun er alenemor med en datter på fem år og har slitt med depresjon og angst siden hun mistet en sønn like før fødselen i 2006. I tiden etter har hun hatt det veldig trangt økonomisk.

For Lena betyr jul på mange måter sosial og økonomisk eksklusjon. Det er ekstra utgifter til klær, mat, gaver og selskapeligheter. Penger til alt dette har hun rett og slett ikke. Hun har ikke engang penger til å kjøpe skikkelig julemat for.

Kjent sulten

Hun har alltid passet på at datteren har fått det hun trenger av mat og klær. Selv har hun følt på sulten i perioder og har gått i den samme, svarte buksa i årevis. Butikkene holder hun seg unna i dagene før jul.

– Gavene jeg gir, er hjemmelagede. Det er bilder av datteren min som jeg har tatt selv og satt i ramme, sier Lena til NTB.

Å være fattig i rike Norge er vanskelig. Det er fortsatt et tabuområde. Lena velger å være åpen om situasjonen sin. Hun mottar ca. 5.000 kroner i måneden til sammen i bidrag fra far, barnetrygd og barnepasstillegg. I høst begynte hun å arbeide igjen, etter å ha fått en jobb der arbeidstiden kan tilpasses barnehagens åpningstid. Nå i desember fikk hun utbetalt 7.000 kroner i lønn, med halv skatt.

Hun har 140.000 kroner i gjeld, og gjelda har økt fordi hun ikke har klart å betjene den.

Trangt

I en periode hadde hun det enda trangere.

– Jeg hadde tjent for lite til å få arbeidsledighetstrygd og hadde for mye til å få bostøtte, så jeg falt på en måte mellom to stoler, forteller Lena og ler. Humøret har hun beholdt gjennom et par vanskelige år.

Hun fikk i en periode hjelp fra sosialkontoret, men brukte det meste til å betale gjeld til venner og familie.

Forholdet til Nav og sosialkontoret har ikke vært det aller beste. Hun beskriver behandlingen hun har fått der som tilfeldig og uforutsigbar. Hun vil helst klare seg selv, men innser at hun trenger hjelp til å komme seg ovenpå. God hjelp har hun fått av organisasjonen Fattignorge, som har hovedkontoret sitt i Ålesund.

Å åpne brevene med regninger når de kommer, og å ta kontakt med banken når regningene forfaller og det ikke er penger til å betale med er blant Georg Rønnings enkle råd for å komme seg ut av et uføre og ovenpå igjen.

Fattigdomspakken?

I helsides annonser de siste dagene før jul har Georg Rønning i organisasjonen Fattignorge og Fagforbundet etterlyst fattigdomspakken.

– De fattiges situasjon blåses det støv av til valget og til jul, men for de 120.000 i Norge som mottar økonomisk sosialhjelp, er ikke situasjonen blitt vesentlig bedre, sier Rønning til NTB.

Den økonomiske støtten for en enslig er 4.720 kroner i måneden som skal dekke alt fra mat til klær, sko, telefonutgifter og så videre. Boutgiftene er holdt utenfor. Oppsplittet blir det knappe 60 kroner dagen til mat og drikke.

Fra 2009 økes satsen til 4.950 kroner måneden. Rønning sier at dette ikke er noen lønnsvekst for de fattigste, men en kompensasjon for prisstigningen.

Han gir regjeringen kreditt for å ha hevet gulvet for yrkesrettet attføring og rehabilitering og for en betydelig økning i satsene for bostøtte.

– For den som er i stand til å arbeide er målet å komme seg ut i arbeid og ut av fattigdom. Men ikke alle kan arbeide. De fortjener bedre, og et anstendig nivå for den økonomiske støtten bør minst være 7.000 kroner i måneden, mener Rønning.

(©NTB)