ABCNYHETER

Bakgrunnen for utstillingen er den svært berømte kidnappingen av den østeriske jenta Natascha Kampusch.

Den norske kunstneren Gorm Heen skal stille ut fotografier av huset i Heinestrasse 60, hvor Natascha ble holdt fanget fra hun var ti år til hun klarte å rømme som 18-åring.

Heen skal også vise fram arkitektoniske skisser over huset med inntegnet plan over Nataschas celle og en innrammet kopi av favorittboken hennes i fangenskapet: «Alice im Wunderland».

Normalt forhold

Kunstneren sier til ABC Nyheter at han vil bruke Nataschas historie til å fortelle noe allment om forhold, romantikk og eierforhold.

- Wolfgang var ingen sadist, han var en romantiker, sier Heen.

- De to hadde tross alt et slags «normalt» forhold. De hadde daglige rutiner der de spiste frokost, så på TV og dro på skiferie. I et ekteskap eksisterer det også et slags eierforhold. Wolfgang var et offer for den romantiske ideen om et kjærlighetsforhold som handler om kun to. «Du er min og jeg er din, og vi holder alle andre ute.» Han ville bare ha det alle andre har.

Gorm Heens foto av Heinestrasse 60.

- Jeg henger hverken han eller henne ut. Jeg har heller ikke prøvd å ta kontakt med Natascha. Hun har nok gått gjennom verre ting enn denne utstillingen, som for eksempel vitser og skittkasting.

Usympatisk standpunkt

Kunstneren bekymrer seg ikke mye over eventuelle reaksjoner på utstillingen.

- Jeg kan forstå at det kanskje blir sett på som et usympatisk standpunkt. Men jeg ønsker å si noe allment om ekteskap og parforhold. Jeg mener Wolfgang Priklopil representerer en romantiker som som er offer for et romantisk kjærlighetsbegrep. Det står jeg for. Han har bare gått til ekstreme ytterpunkter for å skaffe seg et forhold.

Ansvarlig for Galleri Ask, Isabelle Laurent, tror utstillingen vil vekke oppsikt:

- Gorm Heen har stått fritt til å velge tema. At han valgte akkurat Natascha Kampusch-saken var nytt også for meg. Samtidskunst skal irritere, plage være provoserende og få oss til å tenke.

- Det ligger en spenning i hvilke reaksjoner utstillingen vil få av publikum. Det er veldig sårbare ting som blir behandlet her. En ung jente har blitt frarøvet livet og vil kanskje være traumatisert for alltid. Bare å tenke på den situasjonen gjør oss provosert.