juni
MTOTFLS
1234
567891011
12131415161718
19202122232425
2627282930
juli
MTOTFLS
12
3456789
10111213141516
17181920212223
24252627282930
31
august
MTOTFLS
123456
78910111213
14151617181920
21222324252627
28293031

10. august

09:00

Frivik signerer vaktboka og går av vakta

Statspolitiet, Oslo, den 10 august 1944ö 

P. Frivik (sign.) 

Vaktkommandör.

Frivik signerer vaktboka og går av vakta

Og med det samme så takker vi for følget i sommer. Dette er den siste oppdateringen. 

16:00

13:30

Mann (25) hentet fra Bredtveit fengsel for avhør - sendt tilbake etterpå

Utlånt for avhör fra Bredtveit e.o. pfm. Thorhus: 

Johan Hoel, f. 22/11-18. Gjeninns. kl.2000.

12:10

Alle som ble arrestert i Stensbergparken for fluktforsøk må plasseres på eget rom da alle celler er opptatt

De under kl. 1115 nevnte 6 innbragte er plassert på vær.nr.434 da ingen celler er ledige. 

Avd. 1 A varslet.

10:20

Lastebil med rasjoneringskort er kapret av tre bevæpnede menn i Lakkegata - to av trykkeriets menn er tatt som gisler

Politikaptein Flognfeldt, Oslo Politi, melder pr. tlf. at 

det for ikke så lenge siden ble stjålet samtlige rasjoneringskort fra lastebilen som kom fra Moestues trykkeri i Nordbygt. 

Mot Lakkegt. ble bilen stoppet av 3 bevepnete menn. Sjåfören ble tvunget til å kjöre et sted i Skippergt. hvor en annen lastebil sto og sakene ble lesset over. 5 av trykkeriets folk medfulgte bilen, og 2 av disse ble tatt med av bandittene. I aksjonen deltok 1 personbil også. 

Ingen nr. ble oppgitt, og intet signa-lement. 

Avd. 4 A underrettet.

Lastebil med rasjoneringskort er kapret av tre bevæpnede menn i Lakkegata - to av trykkeriets menn er tatt som gisler

Kjakans dristige kupp

Midt på formiddagen ranet Oslo-gjengen alle rasjoneringskort. Det forpurret Terbovens planer om å tvinge ungdom inn i Arbeidstjenesten.

Ungdommen hadde fått beskjed om å boikotte NS-regimets Arbeidstjeneste (AT). Oppfordringen ble fulgt.

Arbeidstjenesten:
Arbeidstjenesten:
NS-leder Vidkun Quisling og en frivillig kvinne i Arbeidstjenesten. Bildet skal være fra 1943.

Les mer om ungdom på flukt fra tvangsregistreringen i Arbeidstjenesten i loggene fra 4. august eller 19. juni:

Statspolitiet i Kristiansand melder: Student (21) er savnet og fryktes å ville forsøke å forlate landet - etterlyses

To kvinner rømmer fra arbeidstjenesteleir i Vestfold

I skogene rundt Oslo hadde mer enn 6000 søkt tilflukt. I tillegg ville mange over til Sverige. Begge deler skapte store problemer for de i motstandsbevegelsen som mente man ikke kunne bygge opp en så stor hær illegalt.

– Quisling fant på så mye rart

For å tvinge ungdom inn i Arbeidstjenesten ønsket Terboven og NS kun å gi de nødvendige rasjoneringskortene for mat og forbruksvarer til dem som arbeidet.

Tyveriet av en lastebil med rasjoneringskort forpurret disse planene.

– Det gjaldt å handle raskt. Quisling fant jo på så mye rart, sa Gunnar Sønsteby som ledet Oslo-gjengen, til Aftenposten i 2011.

Det var han som rettet en pistol mot de to i førerhuset, og tvang dem til å kjøre til Skippergata, hvor de ble lastet over i en ny bil.

Norges høyest dekorerte

Oslo-gjengen utførte en rekke sabotasjeaksjoner, og deltok også i likvidasjoner.

Ved frigjøringen i 1945 var Sønsteby sjef for den kongelige eskorten. For sin innsats under krigen ble han i 1946 tildelt Krigskorset med sverd og samme dekorasjon med to sverd. Han var Norges høyest dekorerte borger da han døde 10. mai 2012.

Ventet på kronprinsen:
Ventet på kronprinsen:
På Honnørbryggen venter fra h. Hjemmefrontens Gunnar Jahn (daværende direktør i Statistisk Sentralbyrå) (i dress), biskop Eivind Berggrav (i ført frakk og kors), Oslos ordfører Einar Gerhardsen (Ap) og Jens Chr. Hauge, Milorg. I uniform (th for midten) er Gunnar Sønsteby (Gunnar "Kjakan" Sønsteby). ***FOTO IKKE BILDEBEHANDLET***


PS: 

I Danmark ble 11 motstandsfolk skutt 9. august i det som betegnes som «Massakren ved Osted». De skulle transporteres til Frøslevlejren, og skulle tre av «på naturens vegne» litt nord for Rorup. Her ble de skutt iført håndjern, mens Gestapo etterpå hevdet at de var skutt under flukt.

09:00

00:30

Skjønhaug sjekker at alt er i orden på vakta

Vaktene inspisert av jourhavende. Pfm. Skjönhaug. 

Alt i orden.

16:00

14:45

En frue ringer: har sett flere bilder av kong Håkon med teksten "Velkommen hjem" i en oppgang i Vogtsgate - to rykker ut

Melder fru Kristine Nilsen, Vibesgt. 11,III, pr.tlf. at hun i Vogtsgt. 61 i oppgangen hadde sett flere billeder av kong Håkon med ''Velkommen hjem''. 

Betj. Larsen ble sendt til stedet for å oppta rapport, sammen med konst. Gjerald.

En frue ringer: har sett flere bilder av kong Håkon med teksten "Velkommen hjem" i en oppgang i Vogtsgate - to rykker ut

Plakat
Plakat
 

09:00

Skjønhaug tar over vakta

Jourhavende : pfm. Skjönhaug.

08:45

Bilen med sporhund har ikke funnet frem - ringer og spør etter adressen til betjent Borgen

Ringer Tyske Sipo og spör etter adressen til betj.Borgen. utryk- ningsbilen hadde ikke funnet frem.

08:30

To menn rykker ut med sporhund til betjent Borgens adresse etter at en sprengladning gikk av

Betj.Gudbrandsen og betj. Wiig reist til Fagertunveien med en sporhund.

08:05

Moren ringer og melder om skuddveksling hos betjent Borgen

Fru Borgen, Fagertunveien 50(?) Stabekk, melder at hun hadde hört skudd på veien utenfor straks etter at hennes sönn, betj.Borgen og den politimann som bor hos ham var gått.

Moren ringer og melder om skuddveksling hos betjent Borgen

Døde to dager etter freden

Politibetjent Reidar Borgen døde 10. mai 1945 etter skuddskader i kamp mot Hjemmefronten.

Stapo-betjent Reidar Borgen var kjent som torturist. Han arbeidet også for det tyske sikkerhetspolitiet, og deltok i en gruppe som henrettet nordmenn.

Reidar Haaland:
Reidar Haaland:
Oslo juli 1945 og den første dødsdommen i Norge i Landssvikeroppgjøret. Reidar Haaland (1919-1945) fra Stavanger; en fabrikkarbeider, butikkeier, frontkjemper, betjent i Statspolitiet, torturist for Gestapo, og den første nordmannen som ble henrettet i det norske landssvikoppgjøret etter andre verdenskrig.

I rettsaken mot hans kollega Reidar Haaland i juli 1945, fremkom det rystende opplysninger om de tos behandling av norske fanger.

I Eirik Veums bok «Nådeløse nordmenn» omtales deres torturmetoder over flere sider.

Borgen er en av bare to Stapo-betjenter som dør i kamp med Hjemmefronten etter krigen.

Han skal ha blitt såret under et fluktforsøk fra en speiderhytte i Asker 9. mai, og dør på sykehus dagen etter.

01:00

19:45

Liket av en mann som døde i eksplosjonen ved Norsk slipeskivefabrikk er kommet til patologisk institutt

Melder betjent Sannum, Oslo Kripo, at betjent Klute fra Lillest[...] P.K. kl. 1545 idag kom til patalogisk institutt med liket av en mann som var forulykket ved en sabotasje-eksplosjon i Foss Smergelskivefabrikk på Fetsund inatt. 

Rapport skrevet. Avd. 4 A varslet.

Liket av en mann som døde i eksplosjonen ved Norsk slipeskivefabrikk er kommet til patologisk institutt

Les mer om eksplosjonen.

09:00

Møller tar over vakta - Dahlie er vaktkommandør

Jourhavende pfm. Möller. 

Vaktkommandör: Betjent Dahlie.

04:50

Stor eksplosjon i Norsk slipeskivefabrikk - ødeleggelsen nokså stor - antar sabotasje - rykker ut

Ringer vakthavende Nordrum ved kripo Oslo og melder at det nettop har vært eksplosjon i Norsk Slipeskivefabrikk, Sanakerveien 109. 

Ödeleggelsen i fabrikken nokså stor. Det antas å være sabotasje. 

Jourhavende varslet. Betj. Gudbrandsen varslet. som reiste dit sammen med en mann fra vakta.

Stor eksplosjon i Norsk slipeskivefabrikk - ødeleggelsen nokså stor - antar sabotasje - rykker ut

To fabrikker sprengt

Sabotørene i Pelle-gruppa sprengte denne natta to fabrikker. En motstandsmann måtte bøte med livet.

Norsk slipeskivefabrikk:
Norsk slipeskivefabrikk:
Innringet på bildet. Bildet er tatt i 1949.

I en samordnet aksjon slo Pelle-gruppa, som ble ledet av kommunisten Ragnar Sollie, til mot to fabrikker som eksporterte til Nazi-Tyskland.

Planen var å ødelegge både Den norske slipefabrikk i Oslo og Foss smergelskivefabrikk i Fetsund.

Aksjonen i Nydalen ble blant annet omtalt i et av de illegale skrivene, «Fritt land», datert 9. august.

Store ødeleggelser

Begge fabrikkene ble påført store ødeleggelser denne kvelden.

Sverre Steen
Sverre Steen
 

Men i Fetsund gikk det galt for aksjonslederen Sverre Steen. Under monteringen av ladningen feilet utløsermekanismen. En av bombene gikk av.

Rolf Braaten, en av fabrikkens arbeidere som ble satt til å rydde opp morgenen etter, fortalte i et intervju med DIL Posten at de først fant to avrevne fingre etter den omkomne motstandsmannen.

Pelle-gruppa

Pelle-gruppa ble dannet av Ragnar Sollie etter at han kom tilbake til Norge fra Sverige i april 1944.

De utførte en rekke vellykkede aksjoner. Den mest kjente er sprengningen av seks skip og en kran på Nyland- og Akers mekaniske verksted 23.november 1944.

Først den 22. november i 2013 ble de hedret med et minnesmerke på Aker brygge. Dette er lagd av Kirsten Kokkin, datter av en som var med på aksjonen i Fetsund, Sverre Kokkin.

Hedret i 2013:
Hedret i 2013:
F.v.: Ole Bjørn Sausa (Samlarhuset), Pelle-gruppens Sverre Kokkin, Kronprins Haakon, ordfører Fabian Stang og Reidar Formo (Pelle- gruppen) under kransenedleggelse på monumentet over Pelle-gruppa.


Ni av medlemmene i Pelle-gruppa ble henrettet etter standrett.

Lurte dem ut av Akershus festning

Sammen med fire andre medlemmer var det i 1945 offentliggjort at også lederen, Ragnar Sollie, var henrettet.

Men i en aksjon hvor blant andre SS-offiseren Herbert Paul deltok, ble de reddet ut fra Tårnet på Akershus og overført til Møllergata 19.

I disse maidagene reddet Paul til sammen 48 menn fra døden. Tidligere hadde han blant annet bidratt til å få den senere statsminister Einar Gerhardsen hjem til Grini fra konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Les mer om det i kapittel 3 i historien: Sekretæren som var mesterspion

6. august

23:40

SS-mann Falkum skøyt to serier skudd mot en gymnasiast fordi legitimasjonen ikke var i orden - truffet i begge bein

Under patruljetjeneste utenfor Kronprinsensgt. 10 kl. 2300-0300 ved SS mennene Falkum og Holtan, av[ ]yrte Falkum 2 serier 4 a 5 skudd med m.p. i anledning anholdelse av 

Hein Thorsteinsen, f. 6.12.22 i Oslo, gymnasiast, bor Sofiegt. 8 II, Oslo, leg.kort nr. 206429 fra Oslo avd. hvorved denne ble truffet i begge bein. 

Angivelig skulle tilskadekommendes leg.kort ikke være i orden. 

Det ble öyeblikkelig gjort henvendelse til lægevakta som kjörte mannen som var ved bevisthet til Ullevold sykehus, avd. 3 som på henvendelse meddeler at skadede har fått 2 skudd gjennom höyre legg og 1 gjennom venstre.

SS-mann Falkum skøyt to serier skudd mot en gymnasiast fordi legitimasjonen ikke var i orden - truffet i begge bein

Overlevde skuddsalvene

Med tre skudd i kroppen overlevde 21-åringen Hein Thorstensen SS-mannens overfall.

Offeret denne kvelden var tidligere junior norgesmester i turn og elev ved Statens gymnastikkskole. Han overlevde med tre kuler i kroppen det som fremstår som et umotivert overfall.

Var beruset

I landssviksaken mot Rolf Falkum i november 1946 ble skuddsalvene mot Hein Thorstensen viet stor plass.

Eirik Veum kommer i sin bok «Nådeløse nordmenn» (2012) også inn på det som skjer.

Veum slår fast at Falkum har et rusproblem, og skal ha vært beruset også denne kvelden.

Fotografiet var løst

Thorstensen og en kamerat ble stanset i et kryss ved Drammensveien. Falkum ønsket å sjekke legitimasjonskortene deres, selv om de ikke skal ha oppført seg påfallende eller truende.

SS-mannen mente Thorstensens fotografi var løst, og beordret dem inn på Statspolitiets kontorer like ved. Utenfor inngangsdøren til Kronprinsens gate 10 stanset Thorstensen opp. Falkum brølte til ham, og løsnet ni-ti skudd.

Deretter ble hans kamerat, som forsøkte å hjelpe ham, jagd bort. Thorstensen ble liggende en halv time i Stapo-hovedkvarteret før han ble fraktet til sykehus. Der ble han liggende lenge.

Dømt til tvangsarbeid på livstid

Fra 18. juni 1944 og helt frem til freden arbeidet Rolf Falkum innenfor en spesialavdeling i Stapo, Utrykningsavdelingen. Oppgaven deres var å bekjempe sabotører, drive væpnet vakthold og lete etter allierte fallskjermstyrker, skriver Veum.

Falkum hadde tidligere vært ved fronten i Den norske legion. Han jobbet som fangevokter ved «Arkivet» i Kristiansand (Gestapos hovedkvarter på Sørlandet). Etter krigen ble han dømt for vold og annet til tvangsarbeid på livstid.

Germanske SS Norge:
Germanske SS Norge:
Møte i Stortinget for GSSN i 1944.


01:00

16:30

Sjekker at alt er i orden på vakta

Jourhavende inspisert vakta.

16:00

Det er blitt 5. august og Borgi tar over vakta

Lördag den 5/8-44 kl. 1600. 

Jourhavende : pfm. Borgi.

14:35

En drar til Bredtveit for å gjøre avhør - Bredtveit fengsel ringer for å sjekke

Melder Sörås pr. telf. at han reiser til Bredtveit for avhör av Bekken og Eidsvold. 

Kontrolltelefon fra Bredtveit.

11:14

Mor og sønn arrestert for å være med i en illegal organisasjon og for drapet på to politisjåfører

Innbragt v/betjent Stafv: 

Tinride (?) Ingulf Eilert, f. 5/12-25 i Oslo, bpl. Tussebo, Lörenskog. Ingen stilling for tiden og 

Dagmar Eilert, f. 16/6-98 i Bergen, stenograf, bop. Tussebo, Lören-skog. 

Ingen av disse hadde leg.kort. Siktet for deltagelse i ill.organisasjon og drapet på de to Staposjåfförer.

Mor og sønn arrestert for å være med i en illegal organisasjon og for drapet på to politisjåfører

To Stapo-betjenter skutt

Under en dramatisk flukt fra Stapo ble to betjenter skutt.

Radio-nytt:
Radio-nytt:
Slik så en utgave av avisen ut.

Det var under opprullingen av det illegale apparatet som lagde og spredte kommunistenes avis «Radio-nytt», at to Stapo-betjenter ble skutt og drept denne dagen: Brødrene Johannes (26) og Odd (23) Søgaard.

Det skjedde etter at Gestapo pågrep en av avisas kurerer på Bryn stasjon.

Kureren kom seg fri

Stapo fraktet ham til Kronprinsensgate, men hadde ikke klart å finne en revolver kureren hadde gjemt under setet i bilen. Etter å ha blitt slått bevistløs flere ganger, skulle han fraktes bort i samme bil.

Da klarte kureren å skyte seg fri, og etter hvert komme seg til Sverige.

Dagmar Eilerth:
Dagmar Eilerth:
Her i 1948.

Men Dagmar Eilerth og hennes sønn Eindride ble pågrepet på hytta i Lørenskog.

Gjenfortalt i flere bøker

Deres historie, og flukten fra Stapo, er gnistrende litterært fortalt i boka «Jaget» av Sverre Sigurdssøn (Aschehoug, 1973) og mer faktisk i «Det fjerde våpen: den hemmelige presse i Norge 1940-1945» av Hans Luihn (Universitetsforlaget, 1981).

Eilerth var blant dem som knyttes sterkest til «Radio-nytt». Hun ikke bare skrev for avisen, men stenograferte også nyheter fra radio, og stensilerte den opp. Hun flyttet fra sted til sted med sin sønn, Eindride, inntil arrestasjonen.

Aktiv i kvinnebevegelsen

En annen som også jobbet med avisa var Tormod Nygård, som var med i etterretningsvesenet for Milorgs distrikt 13. Han ble arrestert 10. januar 1943, og henrettet av okkupantene 30. oktober 1944.

Avisa kom med nærmere 300 nummer under krigen i ganske store opplag.

Tidligere hadde Dagmar Eilerth ledet redaksjonskomiteen i NKPs kvinneavis Gnisten, som kom ut i 1925-30.

Hun skrev også dikt og skuespill. Etter krigen var hun aktiv i kvinnebevegelsen.

Edsavleggelse for SS i Norge:
Edsavleggelse for SS i Norge:

Jonas Lie innsverger flere Statspolitimenn i SS i 1941. (Den ene broren som blir drept nr 3 f.h.)


09:00

11:50

Sender etterlysning etter student (21) fra Kristiansand til grensepolitiet

Ovenstående melding sendt adjutanten i Oslo samt Grepos grupper Halden - Röros.

11:40

Statspolitiet i Kristiansand melder: Student (21) er savnet og fryktes å ville forsøke å forlate landet - etterlyses

Fölgende melding sendt fra politibetjent Wehus, Stapo. Kristiansand: 

Carl A. Wendt, f. 13/1-23 i Mandal. Student, bop Ytre Strandgt.22 b Mandal er savnet siden 1/8-44, og det antas at de vil forsöke å for- late landet. 

Etterlysning anmodes sendt politiadjutanten i Oslo og Grepos grupper. 

Etterlyste anholdes og transporteres til Statspoli- tiet, Kristiansand.

Statspolitiet i Kristiansand melder: Student (21) er savnet og fryktes å ville forsøke å forlate landet - etterlyses

For mange gutter på skauen

Parolen om å boikotte Arbeidstjenesten lyktes i for stor grad. Det ble for mange av «gutta på skauen», og flere søkte mot Sverige.

I januar ble det klart for også Milorgs ledelse at NS-regimet planla å bruke norske gutter som soldater i tysk tjeneste på Østfronten.

Fra jordbruk til krigen

Et brev som Sissel Knutsen – etter all sannsynlighet – kopierte fra Quislings justisminister Sverre Riisnæs, avslørte planene.

Den 17. januar 1944 la han frem sine planer i et brev til SS-Gruppenführer Gottlob Berger i Waffen-SS: Mobilisere 75.000 mann til SS-tjenesten ved Østfronten.

Arbeidstjenesten:
Arbeidstjenesten:
Sivile utenfor Akersgaten 55 i Oslo.

Et notat fra Jonas Lie datert 22. januar forteller også at Quisling hadde tatt opp ideen direkte i samtale med SS-toppsjef Heinrich Himmler under et besøk i Tyskland.

Over 6.000 på skauen

Gutta på skauen
Gutta på skauen
Ikke navngitte menn på vei inn i skogen for å vente på et våpenslipp. Usikker datering

Etter at parolen om å boikotte tjenesten hadde blitt sendt ut, gikk tusentalls i dekning. Bare rundt Oslo regnet man med at det denne sommeren lå 6.500 gutter i dekning.

Flyktningene skapte store logistiske problemer for Milorg. «De måtte alle ha mat, noen også klær, skotøy og annet i kortere og lengre tid», skrev historikeren Sverre Kjeldstadli i sin bok om Hjemmestyrkene (1959).

Men i tillegg skapte det vanskeligheter for de organiserte militære gruppene som skulle holde seg unna folk, og man trodde Gestapo ville øke sine søk i skogene rundt hovedstaden på jakt etter ungdommene.

Milorg hadde heller ikke mulighet til å ta alle guttene opp i sin organisasjon.

«Krigsromantikere»

I en melding fra Sentralledelsen (SL) 10. juli til distriktssjefene ble det omtalt som «ren romantikk» å tro at man i et besatt land skulle kunne dekke og forsyne så store flokker. Man kalte de som la planer om geriljakrig som «krigsromantikere»:

«Vi kan ikke forsyne en hemmelig hær av slike dimensjoner. Vi har ikke våpen til dem og vi får ikke våpen til dem. Vi har strenge direktiver om ikke å søke åpen kamp mot fienden nå. Det er for tidlig og det stemmer ikke med våre egne eller allierte interesser»

Dette gjorde at mange forsøkte å flykte til Sverige, noe som igjen skapte problemer for Milorgs etablerte flyktningeruter.

Resultatet ble at man forsøkte å finne andre måter å sabotere Arbeidstjenesten på, noe som viste seg senere denne sommeren.

I marka
I marka


10:00

Sender etterlysning etter mann (22) som har stukket av fra SS til grensepolitiet

Foranstående melding sendt Grepos grupper Halden - Elverum, samt politiadjutanten Oslo.

09:00

Thorhus tar over vakta

Jourhavende : pfm. Thorhus.

02:00

Sjekker at ingen har tatt NS-toppene

Den pålagte inspeksjonsrunde kjört.

01:30

Tegner (44) arrestert for fyll - løslatt

Innbragte Gunnar Theodor Kristiansen, dim. og hjemsendt.

00:00

Sjekker at alt er i orden på vakta

Jourhavende inspiserer vakten.

20:15

16:30

Maler (31) arrestert for illegale aviser

Innbragt v/konst Giseth: 

Ole Johannes Mellangen, f. 26/3-13 i Halden, maler, bop. Töyengt.43 Oslo, leg.kort nr. 231155/ Osloavd. 

Siktet for befatning med ille- gale skriv.

Maler (31) arrestert for illegale aviser

Torturert til døde

Den 31 år gamle maleren Ole Mellangen slapp aldri ut av fengsel. Han ble torturert, og døde 14. august i Møllergata 19.

Klokken halv fem denne torsdagen ble Ole Johannes Mellangen arrestert og siktet for befatning med illegale skriv.

Torturert i hjel

Bare elleve dager senere døde han etter tortur i fengsel.

I bokverket «Våre falne 1939-1945» bekreftes det at han var med i Milorg, og at han ble myrdet:

«Ble arrestert 3. august 1944 og sendt til Møllergata 19, hvor han ble så stygt mishandlet at han døde 14. august s.å.»

Møllergata 19:
Møllergata 19:
Luftegården i Oslo kretsfengsel sett fra en av cellene.


Høstutstillingen 1940

Han var født i Hadsel av gårdbruker Oluf Hanssen og hustru Petra. I 1940 giftet han seg i Oslo med Edel Synnøve. Han gikk kalkulasjonskurs ved Håndverks- og kunstindustriskolen.

Mellangen var også representert på Høstutstillingen i 1940 med oljemaleriet «Interiør» ifølge utstillingskatalogen.

13:30

09:00

09:00

Rosenberg signerer vaktboka og går av vakta

Starspolitiet, Oslo. den 3/8-44. 

J. Rosenberg (sign.)

05:00

Patrulje melder at det er hengt opp en del plakater på Østkanten, rykker ut for å fjerne dem

Utsendt patrulje melder seg tilbake og melder at en del plakater (illegale) er klistret opp flere steder på Östkanten, 

Jourhavende varslet. 

Bil med mannskap sendt ut for å söke dem fjernet. 

Rapport.

Patrulje melder at det er hengt opp en del plakater på Østkanten, rykker ut for å fjerne dem

Her er noen eksempler på plakater som ble hengt opp:

Plakat
Plakat
 
Plakat
Plakat
 
Plakat
Plakat
 


01:30

Sjekker at alt er i orden på vakta

01:00

Bjerkholdt sjekker at ingen har tatt NS-toppene

20:00

Husmor (58) fra Trondheim arrestert på Notodden, satt inn i Oslo kretsfengsel for illegale aviser

Hittransportert fra Notodden v/konst. Vegheim og Rognerud: 

Ragnhild Löchen, f. 6/12-85 i Trondheim, bor Heggeliveien 40,Aker, leg.kort 2457 utstedt av Oslo og Aker politi, husmor, mistenkt for befatning med illegale skriv. 

Innsatt i Oslo Kretsfengsel e.o. jourhavende pfm.

Husmor (58) fra Trondheim arrestert på Notodden, satt inn i Oslo kretsfengsel for illegale aviser

Mistet sønnen året før

Ekteparet Ragnhild og Arnold Løchen mistet sønnen, piloten Kjell Løchen, under øvelse i England året før. Hans dagbok er et sterkt tidsbilde.

Kjell Løchen
Kjell Løchen
 

Ekteparet tilbringer et døgn i fengsel. I følge Stapos logg løslates de fra Oslo kretsfengsel kl 17.30 den 3. august.

Se loggen for farens arrestasjon: Oberst og kontorsjef arrestert

Før krigen satt oberst Arnold Løchen i regjeringens rådgivende komite for økonomisk beredskap fra 1938.

Riksarkivet har digitalisert sønnens dagbok. I tillegg har de offentliggjort en stor mengde billedmateriale om den norske piloten som dør 18. juli 1943, i flystyrt nær Bedford i England.

«Verre var det med mor; jeg måtte vente noen minutter på trikken oppe på Heggeli, hele tiden stod hun ved vinduet og viftet med gardinet, og det var det siste jeg så av henne, inntil videre», skriver Kjell Løchen i sin dagbok.


Ved utbruddet av andre verdenskrig var Kjell Løchen 27 år. Et snaut år senere flykter han for å kjempe mot tyskerne. 

«Jeg brød mig ikke om å være statstjenestemann i en nazistisk etat i landsforræderstaten»

«Tyskerne må tape, jeg vil være med på det, bedre å dø i frihet enn leve i trelldom»

Bilde fra Løchens dagbok:
Bilde fra Løchens dagbok:
Nedestående sedelighetsforbryter blev fotografert i Stockholm i apr. –41. Hvem skulde ha trodd han skulde figurere i Baghdadpolitiets annaler også? På papiret står at enhver politistasjon hvortil nordmannen Löchen blir innbragt skal løslate ham straks o.s.v. Dette er visst mitt navn. På frimerket: Prinsregenten Abdul Illah.


Riksarkivet skriver at ferden, som starter 11. mars 1941, bringer ham til Sverige, Russland, Tyrkia, Irak, Iran, India, Sri Lanka, Sør-Afrika og Trinidad før han i september kommer til Canada og «Little Norway».

Kjell Løchen giftet seg med Agneta Silvferskiöld 18. juni 1942. Hans urne ble bragt til Norge etter krigen.

Bilde fra Løchens dagbok:
Bilde fra Løchens dagbok:
Utenf. Militærmuséet i Istanbul 29/4-41. Merket over porten skal være halvmånen og stjernen. De 2 andre kopiene er enda verre, så det er ikke til å tru!


20:00

Oberst og kontorsjef (61) arresert på Notodden for illegale aviser - satt inn i Oslo kretsfengsel

Hittransportert fra Notodden v/som ovenfor nevnte: 

Arnold Löchen, f. 5/12-81 i Oslo, bor Heggelivn. 40, Aker, Oberst, kontorsjef ved Oppgjörskontoret, Innenriksd[...]ptet, tj.bevis nr. 392 utstedt […]Oslo politi, mistenkt for befatning med illegale skriv. 

Innsatt [...] Oslo Kretsfengsel avd. B e.o. jourhavende pfm.

Oberst og kontorsjef (61) arresert på Notodden for illegale aviser - satt inn i Oslo kretsfengsel

Arnold Løchen ble arrester samme dag som sin kone. Det var bare et år siden de mistet sin sønn i en øvelse i Storbritannia. Les mer om det.

16:30

Mann (31) sendt fra Bredtveit fengsel for avhør - sendt tilbake etterpå

Knut Eidsvold, f. 9/7-13 utlånt for avhör fra Bredtveit fengsel avd. 3 A v/Aspelien. 

Gjeninnsatt.

09:00

00:36

Sjekker at ingen har tatt NS-toppene

De pålagte inspeksjoner foretatt. 

Alt i orden.

10:00

Kriminalpolitiet melder at en bil er kommet til rette og spør om den er etterlyst fra Statspolitiet

09:30

Mann (30) arrestert for illegal politisk virksomhet

Innbragt v/betjent Wiig siktet for illegal virksomhet: 

Funder, Sigurd Ludv. Boye, f. 12/6-14 i Oslo, magister bor: Heggeliveien 40, Smestad, leg.kort nr. 15904/Aker.

Mann (30) arrestert for illegal politisk virksomhet

Spenol-geniet fengslet

Mannen som kl 09.30 siktes for illegal virksomhet, Sigurd Funder, er en oste-forsker som senere blir mangemillionær på oppfinnelsen av Spenol.

Sigurd Funder:
Sigurd Funder:
Her er avhandlingen hans om gammelost.

Det er usikkert hvor lenge Sigurd Funder blir sittende fengsles. I standardverket «Nordmenn i fangenskap»  er han ikke engang nevnt.

Spenol-oppfinner

Derimot nevnes han gjerne i sammenheng med gammelost og Spenol.

Navnet hans ble behørig omtalt da det var strid om arven etter ham (i 100-millioners klassen) for en ti års tid siden.

Funder ble rik på sin forskning innenfor meierisektoren. Han tok etter sin far, Ludvig Funder, som også var opptatt av ost.

Spenol:
Spenol:
Slik så flasken ut da.

I 1946 leverte Sigurd Funder inn en doktorgradsoppgave om gammelost: «The chief moldsin gammelost and the part played by them in the ripening process».

Smører ku-spener

I 1958 ble «Spenol» registrert som varemerke. Det skulle opprinnelig brukes til å smøre jurene med før melking, men har også fått stor spredning som lindrer av all sprukken hud.

Den som innehaver av varemerket er selskapet Møller Collett AS som holder til på Lysaker. Sigurd Funder var med på å etablere et av de tidligere selskapene - Marwell Hauge AS i 1940 - som nå er inkorporert i dette.

09:00

Starheim tar over vakta

Jourhavende : pfm. Starheim.

09:00

00:15

Sjekker at ingen har tatt NS-toppene

De pålagte inspeksjoner foretatt. Alt i orden.

11:30

Søster som oppholder seg hos Schjørn blir utsatt for telefon- og dørklokke-terror, får to vakter

Söster Astrid Myklebust, Stapo. bor hos stabsleder Schjörn, Kristinelundveien 17. 

Da Schjörn f.t. er bortreist er hun alene i huset. Til stadighet både nått og dag blir det ringt på port- klokken og telefonen, men ingen svarer. Hun har sett 2 mann opp- holde seg rundt huset. 

Hun ber om å få en mann eller to fra Stats- politiet. 

Etter konferanse med jourhavende skal 2 mann sendes opp i kveld. Betjent Akerhaug og Tor Hansen tropper opp kl. 2300.

Søster som oppholder seg hos Schjørn blir utsatt for telefon- og dørklokke-terror, får to vakter

Trakasserer norsk SS-sjef

Stabssjef Leif Schjøren bor i huset ukjente menn ringer på. Han var underlagt de tyske nazistenes ordrer fremfor Quisling og NS.

Mannen som Astrid Myklebust bor hos er Leif Schjøren, er stabssjef for Germanske SS Norge (GSSN). Han var en av de sentrale mennene i den pangermanske opposisjonen mot Quisling.

Var egentlig tannlege

I Kristinelundveien på Frogner disponerte GSSN flere hus, og i nr 22 hadde SS og Gestapo en egen militærdomstol.

Schjøren var opprinnelig tannlege og hadde studert i Tyskland. Han la stor vekt på det germanske rasefellesskapet, og ville vinne arbeiderne for nasjonalsosialismen.

Han mistet sin stilling etter et mislykket intrigespill mot Quisling mot slutten av 1944, ble han fratatt sitt verv og sendt til Waffen-SS i Tyskland. Han skal ha vært i Berlin de siste ukene av krigen.

I 1947 ble han dømttil 10 års tvangsarbeid.

SS slo ned på motstandsarbeid

I «Fremst i fylkingen», en masteroppgave om organisasjonen skrevet av Olav Christoffer Bogen (Universitetet i Oslo, 2008), heter det at GSSN i hovedsak forholdt seg til Germanische Leitstelle in Norwegen – rekrutteringskontoret for Waffen-SS i Norge som lå like ved, i Drammensveien 99 i Oslo.

Kristinelundveien 22:
Kristinelundveien 22:
Gestapos militærdomstol.

Det var i april 1943 at Schjøren overtok stillingen som stabssjef etter Olaf T. Lindvig. Det skjedde etter at han i februar-april hadde vært i Tyskland på våpenopplæring og kurs hos Allgemeine SS.

GSSN drev også en form for etterretningsvirksomhet, og rapporterte dette til NS-ledelsen. Her fremkommer det også at organisasjonens SS-menn på eget initiativ slår ned på illegal virksomhet og arresterer personer, slik det også fremkommer i Stapo-loggene.

Rinnan-gruppen

Flere av medlemmene arbeidet også for det tyske sikkerhetspolitiet, deriblant i Sonderabteilung Lola, Rinnans fryktede gruppe.

Medlemmene arbeidet også for Sikkerhetspolitiet og Statspolitiet. Den 26. oktober 1942 stilte organisasjonen med 33 mann for å bistå Statspolitiet med arrestasjonen av de mannlige norske jødene, skriver Bogen.

Kristinelundveien:
Kristinelundveien:
SS i Norge hadde tatt over flere hus på Frogner.


09:00

09:00

Garlie tar over vakta

Jourhavende : pfm. Garlie.

30. juli

22:45

18:00

Haugerud sjekker at alt er i orden på vakta

Jourhavende pfm. Haugerud inspisert vakten.

11:30

Mann (32) sendt til Rikshirden på Lillestrøm

Löslatt fra venteselle for å overföres til Rikshirden, Lilleström v/troppsförer Hansen, Lilleström: 

1. Per Grimstad, f. 15/10-11 i Sjåk, bop. Klöfta.

Mann (32) sendt til Rikshirden på Lillestrøm

Politiske soldater for NS

Rikshirden skulle være «en formasjon av politiske aktivister», og øverste leder var Vidkun Quisling.

Medlemskap i Hirden ble etter hvert obligatorisk for alle mannlige NS-medlemmer mellom 18 og 55 år. Teoretisk skal da nærmere 30.000 ha vært medlemmer og NS sine «politiske soldater».

Rundt 7.500

NorgesLexi regner dog med at bare en fjerdedel til slutt ble rulleført

Rikshirden marsjerer:
Rikshirden marsjerer:
Først går Sverre Tidemand, leder av Oslo, Orvarseter, leder av Hirdstaben, Charles Hoff, idrettsleder, og Ola Woxen Johansen. (Ikke oppgitt hvem er hvem)

Rikshirden var det opprinnelige navnet, selv om flere andre avdelinger ble dannet senere. Et eget vaktkorps for Quisling, Førergarden, er et eksempel.

Journalisten Eirik Veum utga i fjor det andre bind i trilogien om Nådeløse nordmenn. Han mener 72 hirdmedlemmer var aktive i jødedeportasjoner, og at nesten tusen hirdmenn etter krigen ble dømt for tortur og overgrep mot krigsfanger i Norge.

Bevæpning

Fra høsten 1943 fungerte enkelte Hird-avdelinger som reservepoliti, og fra våren 1944 ble det dannet en egen avdeling – Hirdens bedriftsvern (HBV) – som blant annet sto for vaktholdet ved sentrale bygninger og fabrikker.

Som man kan se i filmavisklippet som følger var dette noe man brukte i propagandaen. Her marsjerer 400 fra Hird-avdelinger i og rundt Oslo gjennom byens gater:

NS-ledelsen hadde også et håp om at Hirden skulle danne grunnlaget for en norsk verneplikthær. Men da man i februar 1945 forsøkte å mobilisere troppene møtte bare en brøkdel opp.

09:00

Haugerud tar over vakta

Jourhavende : pfm. Haugerud.

05:00

16:00

Politikonstabel møtte ikke til tjeneste

Konst. Udengen mötte ikke til tjeneste kl. 1600.