Verdens beste redning

Vi graver fortsatt i bunken av gamle foppallkort, og oppdager at vi ikke har presentert Gordon Banks, keeperen med verdens beste redning.


I 1972 kjørte en bil av veien i nærheten av Stoke. Det kunne gått ille med sjåføren, men heldigvis fikk han ikke noen livstruende skader. Men synet på det ene øyet stod ikke til å redde.

For mange er det å leve med syn på bare ett øye et handicap man kan fungere godt med, både privat og på jobb. Men for en keeper blir det straks mer problematisk, i hvert fall for en profesjonell keeper på aller høyeste nivå. Karrieren til Gordon Banks som toppkeeper var dessverre over etter ulykken i 1972.

Frem til den sjebnesvangre bilulykken hadde karrieren til Banks vært svært innholdsrik. Den begynte i Chesterfield så tidlig som i 1955, og i 1959 ble han kjøpt til Leicester. Årene i Leicester var gode, og etter VM i 1962 begynte Alf Ramsey og bygge et nytt engelsk landslag hvor Banks ble "England's number one". I 1966 vet vi hvordan det gikk. Et strålende England og Banks hadde null baklengs etter 4 kamper og først i semifinalen mot Portugal slapp Engand i sitt første mål ved Eusebio på et straffespark. Banks slapp inn to mål til i finalen mot Tyskland, men England vant og Banks var en av de aller største heltene.

Pussig nok ble verdensmesteren solgt til Stoke rett etter VM fordi en ung kar ved navn Peter Shilton krevde sin plass i Leicester. Det forteller vel ganske mye om Leicesters tro på Shilton som en kommende toppkeeper.

I Mexico-VM i 1970 ble ikke England verdensmestere, men Banks produserte i hvert fall verdens beste redning. Pelés heading ble mirakuløst reddet av Banks som lynkjapt kastet seg både til siden og bakover i én og samme bevegelse. Pelé kunne knapt tro det han så, og en takknemlig Bobby Moore var fort borte og gratulerte Gordon med redningen.

Senere i det VM'et skjedde det en artig episode. Gordon Banks ble syk, og Peter Bonetti ble satt inn som keepervikar. Banks lå klein hjemme på hotellet og så kampen, og på stillingen 2-0 til England, skrudde han av og la seg til å sove i den tro at England skulle vinne kampen. Overraskelsen var stor da romkamerat Alex Stepney senere på kvelden kom tilbake til hotellet og kunne fortelle at England hadde tapt 3-2. Dette var forøvrig Peter Bonettis marerittkamp, og det hjalp ikke da Beckenbauer uttalte at Banks aldri ville ha sluppet inn målet som han scoret på Bonetti.

Det kunne blitt en mye lengre karriere for Gordon Banks hadde det ikke vært for den skjebnesvangre bilturen i 1972 som kostet ham ett øye.