ABCNYHETER

En klassisk øvelse for alle fotballidioter er å sette opp sitt drømmelag. Dalglish er alltid å finne på Liverpool og Best for United, og Willie Johnston vil være et like sikkert kort for Bad boys XI. Litt urettferdig egentlig, for mannen var mye mer enn en bråkmaker. La gå at han ble utvist over 20 ganger i karrieren og at mellomnavnet var det symptomatiske «Bud», men faktum er at han faktisk var en strålende fotballspiller!

For Glasgow Rangers fans er han en legende. Fargeklatten var svært sentral på storlaget de hadde på sent 60-tall og tidlig 70-tall, der høydepunktene var det knepne tapet i cupvinnercup - finalen i 1967 mot Bayern München og 3-2 seieren i samme turnering i 1972 mot Dynamo Moskva. I sistnevnte kamp var «Bud» tomålscorer. Foppallkortet vet at det finnes mange som befinner seg på et fremragende kunnskapsnivå i emnet fotball og som hungrer etter quizmat. Herved serveres helgas delikatesse: Med de to scoringene er han den eneste skotte som til dags dato har scoret to mål i en E-cup-finale!

Etter finaleseieren i 1972 vendte han nesen sørover og signerte for West Bromwich Albion. Nylig kåret WBA-fansen ham til en av klubbens 16 beste spillere gjennom tidene, et uttrykk for hans prestasjoner i den karakteristiske stripete trøya. Men hendelsen som gjorde han kjent verden over skjedde ikke på de britiske øyer.

Året var 1978 og Skottland hadde alvorlige planer i VM i Argentina. «Bud» var i troppen, men led av gressallergi og tok noen tabletter for å bli bedre. Det skulle bli skjebnesvangert, for tablettene sto på doping-lista, og da han ble plukket ut til dopingkontroll etter kampen mot Peru, satt han i saksa. Egentlig var hele episoden preget av uflaks, for det var Archie Gemmill som egentlig var trukket ut til dopingtest sammen med Cubillas fra Peru og kollega Dalglish. Men Archie var dehydrert og hadde lite væske til overs. «Bud» tok hans plass og resten av historien kjenner vi…

Skamfull og slukøret reiste han hjem med en livslang utestengelse fra internasjonal fotball som straff. Kort tid etter forlot han WBA, og fikk deretter kamper for Birmingham, før han spilte flere sesonger for Vancouver Whitecaps i den nordamerikanske fotballigaen. Sine siste kamper fikk han for Hearts hjemme i Skottland før han la skolene på hylla i en alder av 37 år.

Willie «Bud» Johnston fikk en innholdsrik karriere, og burde bli husket som en talentfull venstreving med fart og evne til å drille av backer. Men at navnet er verdenskjent skyldes altså litt mer, nemlig de to forbaskede pillene fra 1978.