borger

Brefronten på Kongsbreen like ved Ny-Ålesund var 4,5 kilometer lenger ute i Kongsfjorden for bare 30 år siden. For tredje vinter på rad (2008) er fjorden isfri. (Foto: Håkon Mosvold Larsen, Scanpix)

Krevende klimakur

Men vi må snart begynne å gjøre noe.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 9

Tekst:

Fredag 26.02.2010, kl. 07:18


KLIMAKUR

Direktør Petter Brubakk er direktør for næringsutvikling i NHO. Han skriver kronikker jevnlig for ABC Nyheter.

Klimakur 2020 bekrefter at det blir svært krevende å oppnå Stortingets klimaforlik. Klimaforliket innebærer en reduksjon av klimagassutslippene i Norge med 15 millioner tonn CO2 innen 2020.

Det er avgjørende å skille mellom de forslagene som koster uforholdsmessig mye – uten at effekten er tilsvarende, og de tiltakene der effekten er maksimal i forhold til kostnadene. 

Det er en urimelig kostnad for landet dersom tiltak fører til utflytting av industriarbeidsplasser til andre land uten at de globale CO2-utslippene går ned. Ett eksempel på en klimavennlig og samfunnsnyttig omlegging er en massiv satsing på kollektivtransport som muliggjør mindre privatbilisme.

Også Klimakur 2020 peker på avtaler og fondsløsninger for å ta eksisterende teknologi raskere i bruk og for å utvikle ny teknologi. NHO ser fram til videre drøftinger om det praktiske opplegget for fond, basert på at miljøavgifter skal brukes til miljørettede formål.

Næringslivets klimahandlingsplan pekte på spesielt to forhold som er utfordrende i forhold til klimaforliket: Storskala elektrifisering av eksisterende offshoreinstallasjoner er teknisk mulig, men uforholdsmessig dyrt. Implementering i vesentlig omfang av karbonfangst og lagring i norsk prosessindustri er ikke gjennomførbart innen 2020. Klimakur 2020 bekrefter disse vurderingene.

For NHO er det nødvendig å komme over i en handlingsfase i klimapolitikken. Vi er enige om at nye virkemidler er nødvendig. Disse må kombinere klimagassreduksjoner med næringsutvikling og nye energiløsninger. Næringslivets klimahandlingsplan foreslo seks områder som utgangspunkt for praktisk handling: energieffektivisering, fornybar energi, konverteringsmekanismer for nasjonale tiltak med internasjonal klimaeffekt, et klimafond for å stimulere innføring og utvikling av teknologi, endring av bilavgiftene og klimatiltak utenfor Norge hvor norsk næringslivs kompetanse kan utnyttes.

Vi registrerer at også Klimakur 2020 peker på klimafond som et interessant nytt virkemiddel. Basert på de gode erfaringene med Næringslivets NOx-fond, kan dette bidra til at eksisterende teknologi raskere kan tas i bruk. I tillegg trengs et målrettet teknologiløft for raskere utvikling av ny teknologi, der særlig demonstrasjonsanlegg er nødvendig.

NHO ser fram til videre drøftinger om det praktiske opplegget for et slikt klimafond, basert på at miljøavgifter skal brukes til miljørettede formål.Frem til sommeren vil mye av rammene for klimapolitikken i Norge det kommende tiåret bli lagt.

Med fortsatt uklarhet om global avtale, vil betydningen av den nasjonale politikken øke for næringslivet som konkurrerer globalt. Det vil ikke være god miljøpolitikk hvis det fører til karbonlekkasje ved at virksomheter flytter til land med lavere miljøstandard. Næringslivet kan ikke lykkes på egen hånd. Det kan heller ikke myndighetene uten bidrag fra bedriftene og forbrukerne. I det videre klimaarbeidet er det derfor et sterkt behov for felles innsats og nye måter å arbeide sammen på.

Les flere kronikker fra Petter Brubakk:

* Trøbbel i skatteparadis

* Bra for Europa, vanskelig for Norge

* Færre jobber, men bedriftene tilpasser seg

Les også

Lesernes kommentarer

Petter Smart

26. februar 2010 - 9:04

Dette blir for dumt

Hvis det hadde vært så fryktelig som det blir fremstilt i media. Hvorfor slutter ikke statene rundt om i verden med kullkraft og alle di andre forurensende typene energi fremmstilling?

Hvorfor skal dette legges på skuldrene til "uvitende" folk rundt om?
Hvem er tjent med dette?
Hva er det som er meningen med dette styret?

Det er lite jeg og "du" kan gjøre med dette.

Eneste som kan gjøre noe med di tingene er statene/landene rundt om i verden.

Vi mennesker er det mest tilpassnings dyktige pattedyret på planeten akkurat nå.

Hvorfor slutte å tillpasse oss?

Å en annen ting er jo om di kuttene som liksom skal gjøres er noen hensikt i det heletatt med tanke på is-smeltingen.
Mange som glemmer att jorden er levende akkurat som du og jeg.
Menneskets eksistens er bare ett sek i jordens livsløp.
Hva kan vi gjøre med dette?

Skal vi leve med det eller skal vi prøve å kjempe en kamp som allerede er tapt?

Jonny Konradsen

26. februar 2010 - 9:21

Klimakur hvorfor det?

Ja hvis den globale oppvarmingen gjør det noe varmere nå, så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre!
Det er jo ingenting som tyder på at en oppvarming finner sted. Heller tvert i mot, dersom vi skal bedømme etter temperaturen her i Norge. Når det gjelder nedsmelting av is, er jo dette på grunn av økt partikkelutslipp i atmosfæren, som også legger seg som et mørkt belegg på breer og sne. Som kjent fører jo dette til at solen smelter isen/sneen lettere. Alt dette har jeg sett på bilder fra NASA, og jeg stoler litt mere på dem, enn jeg gjør på norske avgiftsbyråkrater, som roper ulv, ulv, bare for å få inn mere avgiftskroner som de kan leke seg med, og sløse bort. I tillegg, så er jo en veldig stor andel av klimaforskere i verden, helt uenig i at det foregår en økning i temperaturen, som er menneskeskapt. Naturlige svingninger som resultat av sterkere/svakere solstråling, utgjør en mye større andel av eventuelle svingninger. Den dagen skikkelig forskning kommer på plass, hvor alle forskerne får komme til orde med sitt syn(dette har ikke vært tilfelle de 15 siste årene), vil jeg stille meg litt mere lydhør til hva som finnes av forskningsmateriale. Det som har vært frem til i dag, hvor materiale er blitt holdt skjult, forskere ikke får lov til å vise hva de har kommet frem til, og annet, gjør at jeg har like stor tiltro til forskerne som jeg har til enhver heltids fyllikk eller stoffmisbruker.

Terje Stensland

26. februar 2010 - 11:15

Klimakur rett i statskassen.

Mere penger i statskassen det er klimakur, jeg reiser endel rundt i østen og ser den enorme forurensingen som spyes ut fra fabrikker og kullkraftverk, jeg begriper ikke hvordan norge og EU skall forhindre dette med en klimakur,

Mere avgifter som generes i statskassen regner jeg med er den rette kuren på dette merkelige klimaproblemet.

26. februar 2010 - 18:52

Ennå noen harddiere

"Klimakur" er svindel satt i system. Det finnes ingen kontroll med hvor
pengene havner. Enorme summer beveger seg innenfor dette svindelforetaket. Men disse svindlerne er i ferd med å møte seg selv i døra nå. Rettssakene er i gang. Det kan vise seg å bli mange av dem etterhvert.

Ronny Johnsen

26. februar 2010 - 16:59

Tjukk i hodet

Helt utrolig hvor tjukk i hodet det er mulig å bli. Det er ca. 1500 aktive vulkaner rundt i verden, bare 10 av de store vulkaner spyr ut mer forurensing hvert eneste år enn det hele verdens samlede menneskeskapte utslipp vil gjøre på 10.000 år. Vi vil aldrig kunne påvirke hverken klimaendringer eller jordens sykluser på noen måte. Dette må være den største feilinformasjon/løgnhistorie gjennom tidene. Det eneste som skjer er at statskassene rundt om kring fylles med stjålne penger gjennom fullstendig uberettige avgifter. Det er vist bare politikere som ikke forstår dette er bare tull og vas, resten av oss har gjennomskuet miljøsvindelen for lenge siden.

Amund Ose

26. februar 2010 - 19:06

Det vil kanskje interessere

Det vil kanskje interessere deg å vite at vulkanisme ikke bidrar til økte temperaturer, men derimot er med på å holde temperaturen nede.

Arne Gunnar Elveland

9. mars 2010 - 12:57

Etterlyser fakta!

Legg frem fakta ang. det, evnt. oppys om hvor jeg kan lese det som er begrunnelsen for din påstand.

Per Engene

10. mars 2010 - 14:58

Dummare enn molbuane?

Petter H. Brubakk, NHO har skrivi ein nydeleg klimaandakt heilt i samsvar med den nye klimareligionen her i landet. Det er utruleg at topp intelligente og topp utdanna folk i næringslivet saman med ansvarlege politikarar best kan samanliknast med molbuane når det gjeld naturkunnskap. Dermed er det nødt til å gå gale!

Eit godt miljø er attraktivt. Det må me arbeide for å ta vare på. Klimaet kan ingen gjera noko med. Det er fysisk umuleg at UTSLEPP av CO2 kan påverke klimaet. IPCC har prøvd seg i 20 år og brukt 500 mrd. kr EKSTRA til klimaforsking utan å finne naturvitskaplege bevis.

Men molbuane i Norge køyrer på og TRUR at dei med rikdommen i landet kan oprere som vergudar og tvinge naturkreftene, hindre at temperaturen skal stige med meir enn to grader. Det er faktisk endå meir latterleg enn ei god molbuhistorie for folk som har eit minstemål med naturkunnskap. Er det muleg at alle desse toppfolka våre er dummare enn molbuane?

Per Engene

10. mars 2010 - 15:33

Kva er best samfunnsøkonomisk?

Det er viktig for klimaalarmistane å gjera alt uforståeleg, t.d. med å blande saman klima med miljø, slik Brubakk gjer i det siste avsnittet sitt. Når me ikkje kan påverke klimaet, er ord som klimavennleg, klimakur, klimaplan, klimaarbeid, klimaforlik og klimaeffekt meiningslause uttrykk. Det er tøv at miljøpolitikken skulle ha nokon innverknad på klimaet, osv.

Næringslivet bør avvise dette SLUDDERET frå politikarane, endå om det er mange pengar å hente frå statskassa. Bygg heller ut jordvarme utan forureining frå sjø, vatn og vassdrag eller bergboring til 10 øre per kWt, enn vindkraft og biokraft til 120 øre per kWt. Berre som eit eksempel. Kva er best samfunnsøkonomisk i eit langtids perspektiv?

Før næringslivet og politikarar går vidare med dei vanvittige forslaga sine, må i det minste grunnlaget sikrast med naturvitskaplege bevis. Når det ikkje finst slike bevis, bør ein snart ta til etterretning at naturlovene ikkje kan endrast med votering, verken i NHO-styret eller Stortinget.