ABCNYHETER

Denne uken startet rettssaken anlagt av ni skips- og offshoreverft mot staten, om såkalt allmenngjøring av en rekke arbeidsvilkår. Allmenngjøring innebærer at tariffestede arbeidsvilkår blir gjeldende også for uorganiserte bedrifter, herunder utenlandske selskaper som gjør midlertidige oppdrag i Norge.

Verftene, støttet av NHO og Norsk Industri, mener at vedtaket om å allmenngjøre lønnsvilkår, en rekke tilleggsytelser, arbeidstid osv går altfor langt i forhold til formålet om å sikre sosial beskyttelse av utenlandske arbeidere som kommer til Norge på midlertidige oppdrag for en arbeidsgiver fra hjemlandet.

Rettssaken er ikke et angrep på allmenngjøringsloven, som mange har hevdet. Saken er derimot anlagt fordi verftene mener det ikke er grunnlag for å anvende allmenngjøring blant de bedriftene det her er tale om.

Det er ikke dokumentert urimelige arbeidsforhold i verftsindustrien, og næringen har samarbeidet godt med Fellesforbundet for å sikre seriøs behandling av midlertidig utsendte arbeidere fra andre land. Verftsindustrien har brukt utenlandsk arbeidskraft i den høykonjunkturen frem til finanskrisen slo inn, fordi det ikke har vært tilgang på norsk arbeidskraft. Ikke for å spare penger. Utenlandsk arbeidskraft er dyrere for verftene pga språkproblemer, kompetanseforskjeller, og en rekke kostnader knyttet til reise, kost og losji. Hadde verftene hatt mulighet til å ansette folk lokalt ville de spart penger, selv om timelønnen for arbeidstageren hadde vært høyere.

Verftene mener at Tariffnemnda, som har vedtatt allmenngjøringen, har brutt grunnleggende saksbehandlingsregler, og har gått for langt i forhold til hva EØS-avtalen tillater norske myndigheter å kreve av utenlandske arbeidsgivere. Vedtaket er fattet høsten 2008 på grunnlag av spredt informasjon om lønnsvilkår i bransjen helt tilbake til 2005, til tross for at verftene har påvist at man har ryddet opp i lønnsvilkårene, og avsluttet samarbeidet med mange utenlandske bedrifter som ikke betalte arbeidstagerne på et lønnsnivå som gjorde det attraktivt for arbeiderne å komme til norske verft.

Næringen har også samarbeidet tett med fagbevegelsen for å sikre seriøsitet. Fellesforbundet har ikke klaget over dette arbeidet, eller over at enkeltbedrifter ikke har fulgt opp initiativet for økt seriøsitet i næringen. Disse argumentene ble ikke vurdert av Tariffnemnda.

EØS-avtalen setter begrensninger på norske myndigheters adgang til å kreve at utenlandske foretak som kommer hit på midlertidige opphold følger norske lønns- og arbeidsvilkår. Blant annet kan man etter verftenes syn ikke kreve en for høy minstelønn, og i hvert fall ikke utenbystillegg og skifttillegg, eller arbeidstid og overtidsgodtgjørelse som går ut over de kravene som ligger i arbeidsmiljøloven.

Allmenngjøringsvedtaket gjør det vanskeligere og dyrere for norske verft å benytte utenlandske underleverandører for å gjennomføre oppdrag i Norge. Dette tvinger verftene til å vurdere alternative forretningsmodeller, blant å gjennomføre større deler av oppdragene utenfor Norge.

Flere av de industrikonsernene som rammes av allmenngjøringsvedtaket er internasjonale foretak som lett kan flytte oppdrag fra verft i Norge til verft i andre land. Økte kostnader i Norge som følge av allmenngjøringsvedtaket er derfor en trussel mot konkurranseevnen til norske verft og dermed en trussel mot norske arbeidsplasser.