ABCNYHETER

I Aftenposten tirsdag forsvarer Anniken Huitfeldt den rødgrønne skolepolitikken. Hennes innlegg er hovedsakelig rettet mot privatskoler som hun anser som et onde. Huitfeldt innser at flere land med en stor andel privatskoler ( bl.a. Nederland) kan fremvise gode resultater på PISA-undersøkelsene. Litt forunderlig bruker hun dette som argument for at flere privatskoler er en alvorlig trussel mot den offentlige skolen.

Men Huitfeldt skriver selv at land med stor andel private skoler (Nederland) og land med liten andel private skoler (Finland) begge gjør godt i PISA-undersøkelsene. Det tyder vel helst på at en betydelig større andel private skoler enn Norge har i dag, ikke har noen negativ innflytelse på de samlede elevprestasjonene. Muligvis er private skoler et større problem for de rødgrønne partiene enn for foreldre, elever og lærere?

Så gjør hun et kunstgrep for å vise at elevprestasjoner i den norske skolen egentlig ligger på et høyt nivå. ”Kunnskapsnivået i befolkningen kan like gjerne defineres som utdanningsnivået i befolkningen”, skriver Huitfeldt. Vips, og dermed var Norge inne på 1. klasse igjen siden mange tar høyere utdanning. Men så lett er det ikke å friskmelde fra den massive dokumentasjonen på mangelfulle kunnskaper og ferdigheter i viktige skolefag. Økningen i fuskesaker de siste årene og nedbyggingen av kontrollerte eksamener gjør at utdanningsnivå ikke er en sikker indikasjon på kunnskapsnivå.

Politikerne har satt igjennom at alle elever i videregående skole skal ha egne PCer i klasserommene, og et stort antall hjelpemidler ved eksamen. Ordningen har ikke gjort det lettere å vite sikkert hva som er elevenes egne prestasjoner, og hva som kommer direkte fra en eller flere av de mange hjelpemidlene elevene bruker. Omleggingen til hjemmeeksamener (mappeevaluering) virker i samme retning. Den kunnskapen som presenteres i hjemmemapper, kan ikke med sikkerhet tilskrives den som leverer mappen. Disse tendensene kan tyde på at utdanningsnivået vil stige i årene som kommer, samtidig som kunnskapsnivået kan synke.

Huitfeldt har politisk ansvar for at den norske offentlige skolen ikke har maktet å bidra til utjevning av sosiale forskjeller. Norsk skole ligger dårlig an internasjonalt når det gjelder hvordan sosiale forskjeller, særlig foreldres utdanning, forplanter seg videre med barna. Huitfeldt skriver at ”fritt valg skaper forskjeller”. Til nå har det tvert i mot vært slik at et stort sammenhengende enhetlig offentlig skoleverk nesten uten valgfrihet har levd godt med sosiale forskjeller blant elevene.

Til slutt i sitt innlegg skriver Huitfeldt at kunnskap skal være ”lik for alle”. Det må vel være en glipp, forhåpentligvis. Hovedpoenget med skole er at elevene skal utvikle sin egenart som mennesker og yte ulikt i forskjellige fag, alt etter evner og innsats. Enhver lærer som makter å få til full innsats hos elevene, skaper samtidig forskjeller hos elevene i kunnskapsmengde og ferdigheter. Slik skal det være i en skole som vil fremme gode elevprestasjoner.

Likhet i kunnskap er vel ikke noe mål, heller ikke for den rødgrønne regjeringen?