ABCNYHETER

Professor Kaare Skagen (Foto: HiO)

I løpet av de siste årene er mange av de tradisjonelle skoleeksamenene sakte men sikkert blitt erstattet med hjemmeeksamener som kan være samlet i mapper, eller enkeltstående oppgaver. Også eksamen med forberedelsestid har fått stort omfang i hele skoleverket. Hensikten med de nye eksamensordningene var å fjerne angst og usikkerhet og gi elever og studenter adgang til hjelpemidler for at de også skal lære under eksamen. Ordningen skulle skape mer rettferdighet for elevene.

I dag ser vi mange negative konsekvenser av nedbyggingen av eksamen. Resultatet på hjemmeeksamener avhenger av hvor gode hjelpere elever og studenter har. Karakterene blir samtidig en vurdering av elevenes nettverk eller familie. Ved å gi avkall på eksamenssituasjoner der elevene ikke har adgang til hjelpemidler, mister karakterer og vitnemål mye av sin troverdighet. Fusk og uryddig kildebruk har økt de siste årene, og dette gjør det enda vanskeligere å kontrollere om innleverte arbeider virkelig er resultater av selvstendig arbeid.

Den utbredte bruken av forberedelsestid og oppgitte emner og oppgaver før eksamen fører gjennomgående til mindre arbeidsinnsats. I realiteten kan studenter og elever nøye seg med å forberede det oppgitte temaet, og se bort fra de andre delene av pensum. Lærere i videregående skole kan da også melde om at mange elever dropper å arbeide jevnt gjennom skoleåret, men satser på et skippertak i forberedelsesperioden. I fag og emner der bare deler av pensum kreves til eksamen, kan vi snakke om en objektiv nedgang i kunnskapsnivået.

Det er velkjent fra forskning at eksamensordninger virker sterkt inn på undervisning og læring. Derfor er det avgjørende at all den kunnskapen som fagene skal formidle, også kreves til eksamen. Det er nødvendig som et minimum å sørge for at skoleeksamener under kontrollerte forhold har en plass i alle fag og emner, gjerne sammen med andre prøveformer. Det er det konsekvente fraværet av eksamensformer der den enkelte student og elev må prestere uten hjelpemidler, som er betenkelig.

Skolestatsråd Solhjells «prøveprosjekt» med å fjerne alle andre eksamener enn en samling mappetekster er et stort skritt mot eksamensfri skole. Dette kan føre til at utdanningsnivået vil øke ved at flere og flere presterer bedre og bedre til «eksamen». Men konsekvensene kan også bli at det faktiske kunnskapsnivået vil synke. Uten kunnskap kan vi heller ikke snakke om at skolen skaper virkelig dannelse.

Det har vært politisk stillhet rundt forslaget fra den rødgrønne regjeringen om utprøving av en ny eksamensfri skole. Bare Fremskrittspartiet har sagt at de vil beholde eksamen. Kan det være mulig at partier som Høyre og Venstre støtter arbeidet for en eksamensfri skole?