ABCNYHETER

Det er den 3. juni 1989. Stedet er Den himmelske fredsplass i Beijing. Kinas hovedstad. Klokken er halv elleve på kvelden. Inne på plassen er tusenvis av unge kinesere, for det meste studenter, men også noen arbeidere, samlet i protest mot styresmaktene. Mot kommunistpartiet. I syv uker har demonstrasjonene pågått. De siste tre ukene med sultestreik.

Det som begynte som en fredelig minnemarkering av den tidligere generalsekretæren i partiet Hu Yaobangs død den 15. april samme år, har utviklet seg til å bli en stor demonstrasjon mot den utbredte korrupsjonen og manglende pressefriheten i landet. Og et krav om demokratiske reformer.

Hu Yaobang var en svært reformvennlig og åpen partileder, som ble gjort til syndebukk for tidligere studentdemonstrasjoner og tvunget til å gå av. Nå vil studentene og demokratiforkjemperne minnes ham og samtidig la sine krav om forandring høres.

DEMONSTRASJONENE HAR TILTATT. Fra å være krav om lettere reformer innad i partiet og regjeringen, har det nå utviklet seg til å bli regelrette krav om at ledelsen må gå og en demokratisk styreform innføres. Ikke bare i Beijing, men også i andre byer, som Shanghai og Xi'an, er det demonstrasjoner. I Hong Kong marsjerer 1.5 millioner mennesker noen dager tidligere til støtte for studentene i Beijing.

Partiledelsen under Deng Xiaoping er splittet i synet på hvordan de skal møte demonstrantene. Noen, slik som den nye generalsekretæren Zhao Ziyang, er for en fredelig løsning på konflikten og er villig til å snakke med demonstrantene og inngå kompromisser. Noe han forsøker i en direktetale til studentene på fredsplassen den 19. mai. Andre igjen ønsker å bruke makt til å få en slutt på det de ser som et opprør og en trussel mot Folkerepublikken Kina. Hardliner-klikken rundt Deng Xiaoping vinner. Zhao Ziyang blir fjernet og ordren til å bruke militærmakt for å spre demonstrantene blir gitt.

ETTER Å HA KJEMPET SEG gjennom folkemengder i Beijings gater på vei mot Den himmelske fredsplass, der innbyggerne hadde reist barrikader og brent busser mens de angrep soldatene, står nå Folkets Frigjørings Hær rundt plassen der studentene fortsatt holder stand. Midt på plassen har de reist en skulptur av gudinnen for demokrati som de selv har laget.

Mange har allerede blitt drept i gatekampene rundt i byen. Flest sivile Beijing-borgere, men også mange soldater. Tunge våpen og militære kjøretøy blir brukt. Det sies at hæren også har vært splittet i synet på hvordan den skal forholde seg til situasjonen.

NOEN I HÆRLEDELSEN har protestert mot å bruke makt og mange soldater og offiserer, særlig de ifra Beijing sympatiserer med studentene. Derfor har man hentet hæravdelinger fra fjerne provinser under ledelse av kommandører som er lojale mot partiledelsen. Det ryktes at det kan komme til kamp mellom avdelinger av hæren inne i Beijing, og disse har inntatt stilling som for å forsvare seg mot slike angrep.

Men fortsatt er det bare de sivile som utgjør motstanden. Klokken halv elleve på kvelden da mørket har falt på, avanserer soldatene mot plassen med bajonetter mens det skytes i ulike retninger.

Studentene spres. De som har søkt tilflukt inne i busser blir dratt ut av soldatene og banket med tunge stokker. Noen blir skutt. De som forsøker å flykte fra plassen blir også tatt og banket opp eller drept. Det ropes: 'Hvorfor dreper dere oss?' mot soldatene. Enkelte studenter kaster Molotov-coctails, men det er lite de har å stille opp med til forsvar. Ved fire, fem tiden om morgenen den 4. juni sees det tanks som raser inn i folkemengden på plassen og knuser barrikader og mennesker under beltene.

De meste av kampene pågår utover morgentimene, og litt etter halv seks rapporteres det at plassen har blitt sikret og tømt. Da er flere tusen antakeligvis døde.

NØYAKTIG HVOR MANGE som døde er og forblir ukjent. Kinesiske myndigheter sier at 241 mennesker omkom, inkludert soldater. De mest ekstreme annslagene ligger på 7000 døde. Tallet ligger nok langt under sistnevnte men at det var godt over 1000 som omkom er ikke usannsynlig. Mange ble skadet. mange ble senere fengslet og henrettet. Noen av demonstrantene kom seg ut av landet og fortsatte sin rolle som aktivister i utlandet. Inne i Kina stilnet myndighetene all protest mot regimet effektivt. For en stund.

Det er ikke tvil om at det var en stor risiko som her ble tatt av kommunistpartiet. Det sto mellom å forsvare sin maktposisjon innad i landet og risikere en samlet fordømmelse fra omverdenen, eller å gi demonstrantene det de ville ha og samtidig kanskje miste grepet om folket. Det valgte det første.

De økonomiske og liberale reformene som Deng Xiaoping hadde iverksatt i 1978 og som markerte et langt åpnere og friere samfunn enn det som eksisterte under Mao Zedong hadde sin begrensning.

PARTIET VILLE VISE at det ikke tolererte at det stiltes spørsmål ved dets ledende rolle, og det var villig til å gå langt for å markere det. De fleste assosierer massakren på Den himmelske fredsplass med bildene av den enslige mannen med bæreposene som blokkerer veien for tanksene som kom ut fra plassen dagen etter. Bilder som gir assosiasjoner tilbake til opprøret i Ungarn i 1956. Etter sigende skal han ha sagt til tanksføreren: 'Hva gjør dere her? Dere har kun forårsaket elendighet!'

Men dette er det ingen som kan bekrefte.

I dag, 20 år etter, markeres denne dagen av mange kinesere verden over. Selv i Kina er det mange som drar til Den himmelske fredsplass for å minnes de drepte. Mange av dem var der selv dengang. De som gjør det blir forsøkt hindret av myndighetene. De forfølges overalt de går. Det nevnes ingenting om massakren på statlig kinesisk tv. Og mange utenlandske tv-selskaper opplever at sendingene deres går i svart eller at telefonlinjer blir brutt. Myndighetene har til og med stengt diverse nettsteder som twitter, wordpress, blogger, opera og andre. Selv hotmail er blokkert for kinesiske brukere disse dagene. Regimet vil ikke at folk skal lære for mye om det som skjedde den 3.-4. juni 1989. Noe de omtaler som '4 juni hendelsen'.

Siden den gang har mye skjedd i Kina. Det har blitt gjennomført enda flere reformer og landet har åpnet seg enda litt mer til verden utenfor. Men fortsatt er det en ting som gjenstår; demokratisk reform. Det som studentene på Den himmelske fredsplass døde for denne dagen for 20 år siden.

I dag er plassen stille.