ABC Nyheter

Moderat kvotering var ett av tiltakene regjeringen satte i gang i for å øke andelen personer med innvandrerbakgrunn i statlige stillinger. Nå viser evalueringen at forsøket er mislykket, og at personalsjefer er blitt enda skeptiske til tiltaket nå enn før forsøket.

Ragnhild Steen Jensen og Julia Orupabo ved Institutt for Samfunnsforskning har evaluert forsøket med moderat kvotering av personer med innvandrerbakgrunn i tolv statlige virksomheter. Rapporten skulle opprinnelig offentliggjøres på et seminar i Oslo 2. juni, men Fornyings- og administrasjonsdepartementet som bestilte rapporten ønsket ikke å offentliggjøre rapporten likevel.

Seminaret fant sted hvor resultatet ble diskutert, uten at deltakerne fikk eksemplar av rapporten. Dette skjer samtidig med at SV i sitt landsmøte denne helgen skal vedta en integreringsplattform hvor det står at SV vil innføre «kvotering av minoritetsspråklige arbeidssøkere ved ansettelser i offentlig sektor». Det er underlig at SVs statsråder som antakeligvis kjenner til innholdet i rapporten likevel går for moderat kvotering.

Resultatet fra evalueringen viser at ordningen ble benyttet kun ved fire virksomheter og i et begrenset antall ansettelser. Og personalansvarlige ble faktisk mer skeptisk til bruk av kvotering som virkemiddel etter å ha prøvd tiltaket enn før. De som oppgir at kvotering er et godt virkemiddel sunket fra 53 prosent ved undersøkelsestidspunkt til 32 prosent ved evaluering. Og andelen som mener at det ikke er et godt virkemiddel har økt fra 19 prosent til 32. Av de 12 virksomhetene er et av dem UDI og den andre Arbeids- inkluderingsdepartementet som fra før har mange ansatte med innvandrerbakgrunn. 

Regjeringen definerer moderat kvotering slik: «At arbeidsgiver gjennom positiv særbehandling med hjemmel i diskrimineringsloven paragraf 8 og blant søkere med tilnærmet like kvalifikasjoner, kan tilsette søker med innvandrerbakgrunn, selv om vedkommende ellers er blitt rangert etter den best kvalifiserte søker».

Forsøket med moderat kvotering føyer seg inn blant flere tiltak myndighetene har gjort for å øke andelen med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet. Regjeringen har blant annet oppfordret alle statlige etater til å ta inn en formulering i sine stilingsannonser om at «personer med innvandrerbakgrunn oppfordres til å søke stillingen.»

I en prøveperiode fra juni 2002 til juni 2004 ble også alle statlige virksomheter pålagt å innkalle minst én søker med innvandrerbakgrunn til intervju ved tilsettinger, forutsatt at søkeren var kvalifisert for stillingen. Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn er fortsatt lavere i staten enn i arbeidslivet generelt. En av grunnene til at «moderat kvotering» er mislykket er på grunn av den vage beskrivelsen av tiltaket. Tiltaket er lite forpliktende og resultatoppnåelsen er vanskelig å måle.

Tiltaket sier også lite om hvordan denne særbehandlingen skal gjennomføres. Dette bekrefter også personalsjefene som påpeker at det er svært få ganger at de møter på situasjoner hvor det er tilnærmet lik kvalifikasjon mellom to søkere av ulike etnisitet. Flere reiste spørsmålet: «Hvor like må kandidatene være for at vi kan bruke moderat kvotering?» Og de mente at de sjelden, eller aldri er i en situasjon hvor to søkere er likt kvalifiserte. Bruk av begrepet «kvotering» er også uheldig for tiltaket.

Tradisjonelt betyr «kvotering» og sette av en viss prosent eller antall plass eller stilling til en definert gruppe, som f.esk kvotering av samiske studenter ved journalistutdannelsen. «Moderat kvotering» slik formulert her virker proforma, den er egentlig ingen kvotering, men en oppfordring om å prioritere innvandrersøkere når de har «like kvalifikasjoner». En spørsmål når det skal velges blant like kvalifiserte er om innvandrere som kanskje har sin spesialitet på andre områder som for eksempel språk, kulturkunnskap, internasjonal erfaring osv kan kompensere for manglende nynorskkunnskaper.

Dette har direkte sammenheng med hvordan personalsjefer vurderer «best kvalifisert.» 

Mange av personalansvarlige mener at det er lite aktuelt å bruke moderat kvotering ved deres virksomhet. De mener stillingene krever høy utdannelse, arbeidserfaring og god beherskelse av norsk og «norskhet». Flere ganger understrekes det kompetanse om «norske samfunnsforhold» og «norskhet». Personalsjefene antar at innvandrere ikke har høyere utdannelse, arbeidserfaring eller at de ikke er gode i norsk.

Denne antakelsen er basert på stereotypier. Andre generasjonsinnvandrere med god utdannelse og norskkunnskaper og likevel blir diskriminert ved ansettelser i statlige stillinger. Tradisjonell kvotering er ingen dårlig ide og er blitt brukt i mange år til ulike grupper i samfunnet. Hvis staten innfører krav for eksempel at minst 5 prosent av ansatte i statlige virksomheter skal ha innvandrerbakgrunn er dette er tydeligere og bedre mål. I en bedrift som har 100 ansatte utgjør det fem ansatte med innvandrerbakgrunn. Dette skal la seg fint gjennomføre.

Det er et paradoks at det ved Ullevål sykehus jobber innvandrere i alle slags stillinger, alt fra overlege til renholder, men svært få ansatte med innvandrerbakgrunn i Helsedirektoratet. Flere med innvandrerbakgrunn som velger ingeniørutdannelse går arbeidsledig, mens det knapt er en eneste innvandrer i Olje – og energidirektoratet.

Denne uken utga Fagbokforlaget boka «Flerkulturelle arbeidsplasser» av Viktor Roddvik. Boka er en grundig innføring i rekruttering, ansettelse og beholde innvandrere i en arbeidsplass. Her er det mange gode forslag til hvordan man kan øke andelen innvandrere i en bedrift. Boka kan også endre de konvensjonelle måter man vurderer «best kvalifisert». 

Ifølge rapporten varierer det i stor grad mellom virksomhetene i hva de rent praktisk har gjort i forbindelse med utlysninger av stillinger. Det er få som bevisst har prøvd å rekruttere innvandrere eller annonsere i flerkulturelle medier. En viktig faktor for at et tiltak som moderat kvotering skal være vellykket, er om det er forankret i ledelsen. Dette kan bidra til at det er fokus på tiltaket og også for å legitimere tiltaket. Og det bør være klare forventninger om mål og hvordan dette skal oppnås.