ABC Nyheter

Kommer frem tross flystans

Vulkanutbruddet fra Eyjafallajökull har skapt mye elendighet og en nesten uvirkelig situasjon for de mange askefaste passasjerene rundt om i Europa. Allikevel er det ufattelig å se hvor mange som faktisk kommer seg frem via de finurligste transportruter og hvor mange som tar i et tak for å hjelpe andre å komme seg hjem. 

Krisen viser oss hvor sårbare vi er når uventede naturkatastrofer inntreffer, men også i hvor stor grad nettet og de sosiale mediene lar oss snakke sammen, utveksle informasjon og skape allianser på tvers av geografiske og sosiale avstander.

Flyselskapene har med rette fått kraftig kritikk for sin manglende evne til å holde folk informert om hva som skjer. Mange har møtt statiske nettsider med lite eller ingen informasjon om det som skjer. Men selskap som Norwegian, KLM og SAS har hatt en viss suksess med å bruke sosiale medier som Facebook for å holde de reisende informerte, og passasjerene selv har gjort disse sidene om til nettforum hvor i mange tilfeller også de informerer så godt de kan om hva de vet. Det er også mange reisende som har lansert tilsvarende initiativ selv, for eksempel på Facebook.

Hvordan komme fra Oslo til Aberdeen uten fly?

Her i Norge har dessuten VGs Haikesentralen vært en kilde til hjelp for mange, i alle fall var den til stor hjelp for meg. Da en foredragsholder jeg hadde hentet over fra Skottland ble sittende askefast i Oslo i helgen foreslo først noen venner at vi lånte båten til en bekjent, seilte ham tilbake til Aberdeen og auksjonerte bort de ledige plassene på mikrobloggingsnettstedet Twitter.

Men siden det var høye bølger og dårlig vær i Nordsjøen sa båtføreren at det lett kunne bli behov for redningshelikopter, og de stod jo alle på bakken med flyforbud i Norge. Dermed ble ideen forkastet. I stedet overtalte jeg en venn til å ta to dager fri og kjøre ham til Dover, og siden vi hadde plasser ledig i bilen kunne vi likesågodt fylle den opp med andre askefaste passasjerer og inngå spleiselag for å dekke alle utgiftene. Ved hjelp av Haikesentralen var det gjort på et par timer.

Bill.mrk. skyss Dubai-Oslo

Før jeg averterte på Haikesentralen at vi skulle til Dover med plass ledig ringte jeg også rundt til flere som hadde avertert etter skyss den veien, men fant fort ut at alle hadde sikret seg skyss allerede. Det forteller meg at mange må ha klart å skaffe seg skyss på den måten.

Jeg vet riktignok ikke om det norske brudeparet med 50 gjester kom seg til italienske Bergamo, hvor de skulle feire bryllup, tross askeskyen fra Island som har satt de fleste europeiske fly på bakken de siste dagene. Heller ikke om han som søkte etter skyss fra Dubai til Oslo klarte å skaffe det til veie.  Men det virker som om mange har klart å skaffe seg skyss, eller til og med spleiset på leiebil eller buss, i Norge og Europa.

Haikesentralen er nettopp den type tjeneste som kan koble folk sammen i en situasjon som den vi opplever nå, og er sikkert også en nyttig kilde både til historier og trafikk for VG Nett, skriver kommentator Kristin Løwe. (Faksimile: VG Nett)

For min egen del ble det til at jeg fylte opp bilen på veien nedover med en britisk forretningsmann, en norsk student og foredragsholderen min. På veien hjem med en norsk sanger, en dirigent og en salgsmann – alle askefaste i London. Jeg skulle gjerne vært flue på veggen i den bilen, og i alle de andre bilene med mennesker kastet sammen på grunn av krisen, som kjører på kryss og tvers i Norge eller Europa. Mon tro hva slags samtaler det blir ut av slikt, og om noen kanskje holder kontakten med hverandre i etterkant?

Alle hjelper alle

Jeg har også sett profilerte bloggere skaffe seg både skyss og ledige billetter på tog og fly som tar dem hjem via Twitter. For meg er det ikke teknologien i seg selv, men hva den setter oss i stand til å gjøre, som er det mest spennende med den. I dette konkrete tilfellet ville vi aldri fått til utbredt samarbeid mellom vilt fremmede mennesker på denne måten hvis det ikke var for nettet og de sosiale mediene.

Samtidig tok VG Nett en veldig viktig rolle i denne situasjonen. Tross hvordan sosiale medier kan binde oss nærmere sammen med venner og bekjente i fjern og nær er det de færreste blant oss som har et så stort nettverk som det VG.no, med sine flere millioner lesere, kan stille med. Haikesentralen er nettopp den type tjeneste som kan koble folk sammen i en situasjon som den vi opplever nå, og er sikkert også en nyttig kilde både til historier og trafikk for VG Nett.

Tafatte medier

Akkurat det er en funksjon som få andre nettaviser har prøvd eller klart å fylle. Pirkka Aunola, som jobber for Finlands offentlige kringkaster, er en av de mange som har kritisert medienes tafatte rolle i krisen. «Hvis medieselskapene tok dette seriøst ville de bruke sin makt til å koble sammen folk som kan hjelpe hverandre å finne reiseinformasjonen de trenger.  Det burde ikke bare handle om å fortelle hvilke flyplasser som er stengt, eller å publisere en artikkel om folk som sitter fast,» skriver han på sin personlige blogg.

I rettferdighetens navn etterlyser han her en type servicejournalistikk som er lite innarbeidet i tradisjonelle medier, som stort sett tenker i form av å levere et produkt og ikke en tjeneste, og som videre kan være kostbar. Det er selvsagt lettere for en rik medieorganisasjon som VG Nett å få til enn en som har kuttet ressursene helt til benet og opererer med en journalist på vakt i helgene. Allikevel sier det noe om gapet mellom det tradisjonelle tankesettet som preger altfor mange mediebedrifter og hvordan verden har utviklet seg.

Maktstrukturene svikter

«Det som svikter oss når alt kommer til alt er maktstrukturene som ikke er bygd for å kunne tenke stort og kjapt på en gang. De [reiseselskaper og regjeringer] burde tøye alle regler for å få fly og mennesker til dit flyene kan fly fra og dermed få folk hjem. De er nødt til å tenke på og snakke om konsekvensene for den europeiske og den globale økonomien», skriver den amerikanske mediebloggeren Jeff Jarvis, og etterlyser også flere saker om det siste punktet, de langsiktige konsekvensene av vulkankrisen, i mediene. 

Men er det en arena hvor alt ligger til rette for å tenke stort og kjapt på en gang så er det de sosiale mediene. Utfordringen her er at det er en verden av små nisjer og nettverk som trenger noe eller noen som kan binde det hele sammen. Det er nettopp det VG Netts Haikesentralen har gjort i denne situasjonen. Men verktøyene for å gjøre det er så enkle og bredt tilgjengelige at det ikke er gitt at mediene vil kunne innta denne rollen til evig og alltid.

Hvis mange nok blir så nettvante at det er mer naturlig å henvende seg til nettverket sitt på nett, eller sette opp en Facebook-gruppe, enn å sjekke siste nytt på nettavisene, internasjonalt var det flere nettaviser som ikke en gang oppdaterte sidene sine i helgen, har mediene et problem.