ABC Nyheter

Allerede dagen før Harald Eias program om rase skulle vises begynte diskusjonene. På veg inn til en radiodebatt om temaet møter jeg et par andre debattanter som skal snakke om noe helt annet enn rase. De forteller meg, uten at de har sett programmet, at det selvfølgelig er sånn at det er store forskjeller mellom de såkalte menneskerasene. Den ene sier at svarte i amerikanske fengsler er lactoseintolerante og når de får melk blir de voldelige. En annen forteller meg at IQ-en selvfølgelig er lavere blant noen menneskeraser. Min meddebattant har bodd i Harlem og han vet at svarte amerikanere har mer sukkersyke enn andre. Det sier visst også et eller annet om menneskerasene. Sånn er det bare og nå er katten ute av sekken.  

Men katten har vært ute av sekken veldig lenge og det er ikke Harald Eias fortjeneste. Vi, de hvite, har i årevis hatt hang til enkle forklaringer på undertrykkelse. Dette er gammelt nytt og teorier om raseforskjeller dukker opp med jevne mellomrom.

I den norske offentligheten har vi hatt en liten pause fra dette, men nå får de av oss som blir mistenksomme når hvite forskere finner bevis på de svartes underlegenhet litt mer å gjøre igjen. Jeg gruer meg allerede til middagsselskap og familiesammenkomster hvor folk endelig skal få si det de mener om innvandrere. Som om det ikke var nok av det allerede både i blogosfæren og papiravisene.  

For dette er middagsselskapsfjernsyn. Fordummende popularisering av et komplekst og viktig tema.

Det gjøres viktig forskning innen blant annet genetikk og psykologi som tar utgangspunkt i etnisitet både i Norge og internasjonalt. Men Harald Eias sveip over komplekse fagfelt har lite med denne forskningen å gjøre. Harald Eia setter standarden når han begynner programmet på en hundeutstilling. Fra begynnelse til slutt bringer programmet lite nytt på banen.  

Før man begynner å diskutere Eias ferd mellom hundeutstillinger og forskerkontorer kan det være verdt å merke seg at forskerne i programmet er hvite, at Obamas suksess nærmest blir forklart som unntaket som bekrefter regelen og at IQ-testene ikke problematiseres som vestlige fenomener. Borte er også hele den koloniale historien, sosialdarwinismen, Holocaust, den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen og apartheidsystemets voldelige undertrykkelse. Dette er uansvarlig lek med et alvorlig tema. Denne uansvarlige leken tar fokuset bort fra det viktige arbeidet for like rettigheter og et samfunn hvor vi grunnleggende vurderer alle mennesker som likeverdige.