ABCNYHETER

NAKHITSJEVAN BY, ASERBAJDSJAN (Ny Tid/ABC Nyheter): Det er et drøyt halvt år til høstens parlamentsvalg i Aserbajdsjan, men det er likevel intet som vitner om noen forestående valgkamp.

Det er ingen merkbar interesse for valget her - ikke i samfunnslivet, ikke hos landets politiske elite, verken hos makthaverne eller opposisjonen.

«Liberal reform»

Valget er et ikke-tema i massemediene. Men dette er helt forståelig: Det forestående valget inneholder ingen politisk konkurranse, resultatet er kjent allerede. Hos oss har nesten alle kjennetegn på et demokratisk samfunn en bismak av imitasjon, det krever bruk av anførselstegn: «Liberal reform», «pluralisme», «ytringsfrihet», «maktfordeling», «kamp mot korrupsjon», «rettssikkerhet» og så videre.

«pluralisme»

Også det forrige parlamentsvalget i 2005 var langt unna å oppfylle aksepterte standarder, men det er verre nå. Med hver valgsyklus blir landet dratt lenger unna demokrati. Men hvorfor?

I første rekke er dette den «ny-monarkiske» maktens fortjeneste. Det sittende regimet, med president Ilham Alijev ved makten siden 2003, har de siste årene ført alle samfunnssfærer inn i en tilstand der normale valgprosedyrer er ugjennomførbare og all konkurranse er fjernet. Den nåværende valgkampen i Aserbajdsjan overgår langt på vei den forrige i trivialiteter. Samfunnet er de-politisert og kuet, folk tenker mer på overlevelse enn på valg.

«ytringsfrihet»

Opposisjonen er i en så svak, fragmentert og marginalisert situasjon at verken deltakelse eller boikott vil gi noe politisk utbytte. Nesten alle mediekanaler og ikke-statlige organisasjoner er under sterkt statlig press når de tillates nødvendig overvåkning i valget.

Aserbajdsjansk internettforum (AIF) kom nylig med en erklæring i forbindelse med den siste tidens strenge innskrenkinger av nettilgangen. Dette gjaldt spesielt blokkering av sidene til den aserbajdsjanske nettsiden til Radio Liberty, azadliq.org og azadliqradiosu.az, samt nettsider som Yahoo og Facebook.

«maktfordeling»

Fra 6. mars har spesialister fra AIF jobbet med å finne grunnen til disse strenge begrensningene. Situasjonen er uakseptabel, et klart brudd på borgernes rett til å motta og distribuere informasjon.

En nylig rapport fra Den internasjonale komiteen for beskyttelse av journalister, om ytringsfrihetens tilstand i Aserbajdsjan, bekrefter og utdyper problemene: «Ved å bruke fengselsstraff som en grov form for sensur, har president Ilham Alijevs autoritære regime lenge vært på topp i regionen som landet med flest fengslede journalister. Myndighetene lot en redaktør dø under fengsling, etter å ha nektet ham nødvendig medisinsk hjelp, og de ignorerte forespørsler fra både innland og utland om å gi ham den nødvendige hjelpen.»

«kamp mot korrupsjon»

Og den fortsatte:

«Alijev har fortsatt å stramme inn kontrollen over sin oljemakt, og dissidentene og de uavhengige stemmene, som aldri har vært mange, har igjen blitt angrepet. I mars stemte regjeringen over en grunnlovsendring som opphever grensen for lengden på en presidentperiode, noe som tillater Alijev å sitte resten av livet. Endringen ble vedtatt med et stort stemmeflertall, men har fått kritikk fra opposisjonelle politikere og det internasjonale samfunn. Kringkastingsrådet vedtok å forby internasjonale kanaler sendetid på nasjonale frekvenser. Som et resultat av dette ble BBC, samt de amerikanskfinansierte radiokanalene Radio Free Europe/Radio Liberty og Voice of America, nødt til å stoppe sine sendinger…

«rettssikkerhet»

Og fordi makthaverne har slått til mot kritiske journalister, ved å  dømme dem for bakvaskelse og kreve fengselsstraff og erstatning, er det få journalister som fortsatt tør å belyse følsomme tema. Det farligste temaet er reportasjer om Alijev og hans familie,» heter det i rapporten.

Internasjonale observatører, som Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), har flere ganger kritisert regjeringen for forfølgelse av pressen. Men selv om beskyldninger om «bakvaskelse» ikke lenger er regjeringens foretrukne måte å stilne pressen på, har de nå gått over til å bruke begrepet «pøbelvirksomhet».

Et eksempel på dette er saken med to videobloggere, 30-åringen Emin Milli og 26-åringen Adnan Hajizade, som ble arrestert i juni etter å ha lagt ut en serie sketsjer på nettet hvor de kritiserte regjeringens politikk. Videoene var laget som en kritikk mot import av overprisede esler, blant annet fra Tyskland. Sketsjene viser en fingert pressekonferanse, der Hajizade, ikledd et eselkostyme, snakker med aserbajdsjanske «journalister». I høst ble de idømt to års fengsel hver.

I disse dager har enda to redaktører – Ganimat Zakhidov og Ejnulla Fatullajev – blitt satt bak lås og slå. Zakhidov er dømt til fire års fengsel for «pøbelvirksomhet», Fatullajev har fått åtte og et halvt år for «terrortrusler».

Heller ikke internasjonale organisasjoner viser særlig interesse for det kommende parlamentsvalget. De har begrenset seg til formell tilstedeværelse og de vanlige vurderingene: «Valget tilfredsstiller ikke standarden, men ikke desto mindre er det et skritt på veien...»

Ejulla Fatullajev i fengsel.

Det sier sitt at det i løpet av Aserbajdsjans selvstendighetsperiode er blitt gjennomført fem presidentvalg, tre parlamentsvalg og tre lokalvalg, uten at dette har ført til endring av maktstrukturen. Ingen av disse valgprosessene var i nærheten av noen demokratisk ånd. De var heller ikke prosedyremessig i tråd med kravene for rettferdige valg, som krever konkurranse, observatørdeltakelse, valgkampdebatter og aktiv mediedeltakelse.

Likevel, på tross av valgprosessens imitasjon og juks, har en stor del av samfunnet fortsatt håpet at «demokratiets bølger» før eller senere skal slå inn over Aserbajdsjan. Landets integrasjon med europeiske strukturer, Vestens løfter om demokrati, de ulike «oransjerevolusjonene» i andre postsovjetiske land, og de gjenværende pluralistiske ressursene i landet, har tydeligvis gitt dem grunn til å tro på det.

Ganimat Zakhidov ble også fengslet.

Det kommende parlamentsvalget er det fjerde etter at landet fikk uavhengighet fra Sovjetunionen i 1991. De to første valgene, i 1995 og 2000, ble gjennomført under president Hejdar Alijevs styre (1993-2003) – en politiker oppfostret under Sovjetstyret. Begge disse valgene var ble gjennomført som massive falsifikasjonsprosess.

Parlamentsvalget i 2005 var heller ikke noe unntak, selv om det ble avholdt under litt andre politiske forhold: Under det nye maktsystemets «beskyttelse», og under nær overvåkning fra det internasjonale samfunn. På tross av dette, og i motsetning til det mange forventet, foregikk valget som før.

Og nå i 2010: For første gang foran et parlamentsvalg ser vi en fullstendig politisk likegyldig situasjon i landet. Ikke bare er alle ressurser i kampen for demokrati tilintetgjorte, utslitte og diskrediterte. Takket være makthavernes helhjertede innsats er det praktisk talt ingen politisk opposisjon eller uavhengig presse igjen i landet.

Og viktigst av alt: Det finnes ikke mer igjen av håpet om demokratisk fornyelse, eller av energien som trengs for å kjempe for dette. 

Les flere kommentarer fra Malahat Nasibova:

Vi er oljens gisler

Les flere kommentarer fra serien Uten grenser:

Dødelig streik, nødvendig boikott • Gubbelovene råder i Egypt • Den iranske snøballeffekten • Våre fengslende helter • Farlig blogging • Sivile stemmer • Vår nakne tildekning