ABCNYHETER

Nød lærer naken kvinne å spinne heter det, men tanketråder spunnet i desperasjon er ikke alltid de mest originale.

Mens den kriserammede mediebransjen snart har brukt et år på å snakke om hvordan ta betalt for innholdet sitt på nett, en gammel ide som ikke var noen suksess sist gang de prøvde det, lanserte Google denne uken en ny tjeneste som kan revolusjonere annonsemarkedet.

Grunn til bekymring  

Google Buzz har blant annet blitt beskrevet som en tjeneste som vil gjøre om Gmail brukernes innboks til et sosialt nettverk på linje med Facebook. Om man synes dette er en god ide eller ikke vil avhenge av personlige preferanser, men både mediebransjen og de av oss som bruker Gmail har grunn til å være bekymret for hvordan Google vil utnytte de kommersielle mulighetene i Google Buzz.

Da den nye tjenesten ble presentert fikk vi vite at Buzz vil bruke spesialutviklede algoritmer for å lære om dine personlige interesserer.

Med detaljert informasjon om brukernes preferanser, deres sosiale nettverk og hvor de befinner seg, kan Google gjøre hva futurister har drømt om lenge, men ingen virkelig har fått til på stor skala så langt: tilby relevant, interessedrevet mobil annonsering, rettet mot geografiske områder helt ned på mikronivå, skriver Will Sullivan for Poynter Online.  

Hyperlokal annonsering

Han tegner opp et scenario hvor du og vennene dine er på vei hjem fra en kveld på byen og den lokale pizzasjappa et kvartal unna lokker dere (og alle innen en viss radius) med halv pris på et varmt pizzastykke hvis du omtaler annonsen deres på Buzz - som du selvsagt har på mobiltelefonen din.

De som er bevandret i sosiale medier har beskrevet Buzz som en slags kombinasjon av Twitter, Facebook, Friendfeed og FourSquare.

Muligheten til å nå folk innen så spesifikke geografiske områder kombinert med mikrobetaling, som gjør at små annonsører kan annonsere kostnadseffektivt på Google, vil true mediebransjens posisjon i annonsemarkedet. Google har med ett en plattform for annonsedistribusjon som tegner til å bli mer kostnadseffektiv for annonsørene enn den mediebransjen kan tilby.

Det er videre en annonseplattform som vil vite langt mer om brukerne, og gi annonsørene langt større muligheter til å nå mer spesifikke målgrupper – for eksempel delt inn i alder, kjønn, bosted og interessefelt – enn hva medier som TV og aviser kan gi annonsørene i dag.

Hvor mye bør Google få vite?

Men dette er også et tankekors for oss som forbrukere. Er det greit at Google samler inn så mye informasjon om oss, og hvor mye av denne informasjonen er vi komfortable med at blir offentlig tilgjengelig? Google har allerede fått mye kritikk for enkelte personvernsaspekter ved Google Buzz, som hvor mye personlig informasjon tjenesten til å begynne med gjorde offentlig. 

Som et resultat av dette har Google endret noen av innstillingene og gitt brukerne mer kontroll over hvor mye informasjon de deler og med hvem. Men det er kanskje en ide å bruke litt ekstra tid på å dobbeltsjekke hva man deler og ikke deler, og i hvilken grad man ønsker å blande roller som jobb og privat hvis man også bruker Gmail i jobbsammenhenger.

Og de mediebedriftene, som danske Berlingske Media, som bruker Gmail som e-post system bør kanskje advare journalistene sine om å være ekstra forsiktige slik at de ikke risikerer å blåse kildene sine. Vi vet allerede at journalister og nettsteder som Facebook og Twitter ikke alltid er en like heldig kombinasjon, så det er vel neppe veldig kontroversielt å spå at vi snart vil se overskrifter om journalister og Google Buzz.