ABC Nyheter

Og jula ble ganske så glad i Betlehem i år, tross politisk uro, økonomiske nedgangstider, fraflytting av kristne, israelske reiserestriksjoner og synet av den forhatte israelske muren som omgir byen på tre kanter. Rundt 15 000 pilegrimer kom til byen julaften, omtrent det samme antallet som i fjor, men en kraftig nedgang fra toppårene på 1990-tallet da 150 000 kristne besøkte Betlehem for å minnes Jesu fødsel.

Israelske soldater i nærheten av Betlehem i forbindelse med en demonstrasjon. (Foto: Scanpix)

En gresk-ortodoks prest i Gaza ber på julaften. (Foto: Scanpix)

For hundre år siden var det 24 prosent kristne i Midtøsten. I dag er prosentandelen nede i fem til sju. Bare i løpet av de siste tjue åra har minst to millioner kristne forlatt regionen. Det er flere årsaker til dette.

Økonomiske nedgangstider har fått mange til å emigrere. Generelt har mange kristne hatt bedre økonomi og høyere utdannelse enn sine muslimske naboer, og det har derfor vært enklere for dem å finne jobber i utlandet. Det er heller ingen tvil om at deres kristne bakgrunn har gjort det lettere å bli akseptert i mange vestlige land. Etter hvert som kristne familier har slått seg ned i utlandet, har også slektninger fulgt etter.

Politisk uro og kriger er også viktige årsaker til at kristne forlater Midtøsten. Muslimer flykter selvfølgelig fra regionen av de samme grunner, men det er liten tvil om at kristne er de som rammes verst i mange av de pågående konfliktene. Bortsett fra i Libanon har ikke de kristne hatt militser som har kunne beskytte dem. Og ikke minst er deres situasjon blitt forverret på grunn av den voksende militante islamismen og den USA-ledede krigen mot terror.

Osama bin Laden og hans al-Qaida-nettverk gikk allerede på 1990-tallet til krig mot «jøder og kristne korsfarere». Etter terroraksjonene 11. september 2001 ble de kristne i Midtøsten sett på som allierte med USA og andre vestlige land av islamistene. Her opplever de kristne det samme som muslimer opplever i Europa, de blir stigmatisert i en stadig mer polarisert verden. I den sørlige egyptiske provinsen Qena ble en rekke forretningslokaler tilhørende koptere nylig brent av islamister. I Jerusalem er det flere ganger blitt rapportert at ortodokse jøde har spyttet på fotgjengere som har båret det kristne kors rundt halsen, skriver den britiske avisa The Sunday Telegraph.

Her står vaktene til president Mahmoud Abbas foran kirken kristne tror er fødestedet til Jesus Kristus. (Foto: Scanpix)

Kulturelle forskjeller er kanskje årsaken til at Vesten ofte ikke har tatt kristenforfølgelsene i Midtøsten nok på alvor opp gjennom årene. Palestinske kristne er et godt eksempel.

I 1948, før etableringen av staten Israel, var omtrent tjue prosent av palestinerne i daværende Palestina kristne. I Galilea, der Jesus tilbrakte flesteparten av sine leveår, lå kristne landsbyer på rekke og rad. I dagens Israel utgjør de kristne under ti prosent av den palestinske befolkningen. På Vestbredden og Gazastripen var hver 20. palestiner kristen i 1970. I dag er antallet kristne halvert. I Betlehem, som tradisjonelt har vært en kristen by, utgjør nå muslimene flertall. Tre firedeler av Betlehems innbyggere bor i utlandet. Ifølge nettstedet Jewish Virtual Library har det vært så stor fraflytting av kristne palestinere fra Jerusalem at man finner flere av dem i Sydney i Australia enn i hjembyen. I Gaza er det nå bare et par tusen kristne igjen, en nedgang fra 5000 i 2007, da Hamas overtok makten i området.

Den koptiske pave Shenouda III leder en midnattsmesse i Egypt. (Foto: Scanpix)

Kristne i Irak får større oppmerksomhet, men de får likevel liten støtte fra Vesten. Mange av dem er kaldeere og assyrere, trossamfunn som står langt fra vestlig kultur. Under Saddam Husseins folketelling i Irak i 1987 ble det registrert 1,4 millioner kristne i landet. Den gang var den kristne politikeren Tariq Aziz visepresident og utenriksminister, og landets kristne var ikke utsatt for forfølgelser, så lenge de holdt seg unna opposisjonell virksomhet. Mange forlot imidlertid Irak under de økonomisk vanskelige årene før Saddams fall i 2003, og enda flere har emigrert etter den tid. For dem har den amerikanske invasjonen og okkupasjonen vært til liten hjelp. De er blitt identifisert med okkupantene og forfulgt av oppørsgrupper, både sekulære og religiøse. Fordi en del av dem er eller har vært velstående, har de vært spesielt utsatt for kidnappinger. I storbyen Mosul har det vært seks angrep mot kristne på mindre enn en måned.

Hundretusener av irakiske kristne har enten flyktet til nabolandene eller har endt opp som internflyktninger. Mange har rømt til Nineveh-sletta i det nordvestlige Irak, et område kurderne ønsker å innlemme i sin selvstyrte provins. Der er de bedre sikret mot forfølgelse, men de har vanskelig for å få seg jobb. Mange av dem hevder også at de blir tvunget til å registrere seg som kurdere, for å øke det kurdiske befolkningstallet.

I Egypt utgjør kopterne det store flertallet av den kristne befolkningen. Deres trosretning hevdes å gå mer enn 1900 år tilbake i tida. De er etterkommere av oldtidas egyptere, og ordet kopter er avledet av det greske ordet for egypter. Likevel har kopterne store problemer i dagens Egypt. De blir både diskriminert av myndighetene og forfulgt av militante islamister. Hundretusener av koptere har forlatt sitt hjemland de siste åra. I dag utgjør de i underkant av ti prosent av Egypts befolkning.

I det islamiststyrte Iran tilhører armenerne den største kristne trosretningen. De får lov til å dyrke sin tro og lage sitt eget brennevin, men blir diskriminert på en rekke områder. Mange forlater sitt hjemland. Det gjør også kristne i Syria og Jordan, selv om disse to landenes regimer har et langt mer liberalt forhold til sine kristne innbyggere. I Syria lever de kristne godt på at den styrende al-Assad-familien er muslimske alawitter, også en minoritet i det hovedsakelige sunnimuslimske landet. I nabolandet Libanon har de kristne tradisjonelt hatt en dominerende posisjon, takket være franskmennenes styre på 1920- og 1930-tallet. Men mange forlot Libanon under borgerkrigen og en del drar fremdeles fra landet, både fordi islamistgruppa Hizbollah har fått en mer dominerende posisjon og fordi den økonomiske framgangen lar vente på seg.

– At så mange kristne flykter fra Midtøsten er tragisk, sa pave Benedikt XVI da han besøkte regionen i mai. Bare noen dager før et nytt tiår innledes kan det slås fast at både den økonomiske og politiske situasjonen i Midtøsten er dyster. Det går ikke minst ut over de kristne. Men regionen taper også stort på at de kristne forlater området. En ting er at mangfoldet blir mindre, noe annet og langt mer alvorlig er at den kristne migrasjonen også betyr hjerneflukt. I land som Irak har det reduserte antallet kristne blant annet ført til stort underskudd på leger og ingeniører.

Men mange kristne i Midtøsten nekter å gi opp og blir der de er. Det gir et lite håp for framtida i området der kristendommen oppsto. Men uansett vil antallet kristne fortsatt synke i denne regionen; de har nemlig i stor grad også en lavere fødselsrate enn sine muslimske landsmenn.