ABC Nyheter

Tilhengere av presidenten var svært synlige under besøket (Foto: Kevin Lamarque, Reuters)

Fredsnasjonen Norge hadde igjen vist seg fra sin beste side.

Obama poserer foran mediene etter å ha fått tildelt årets fredspris (Foto: AFP)

At denne fredspristildelingen har vært kontroversiell i mange deler av verden har vært mindre viktig sett fra et norsk synspunkt. Men det er nesten påfallende hvordan Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland ved enhver mulig anledning de siste døgnene har framhevet hvor riktig det var å tildele Obama denne høyt anerkjente prisen. Det er nesten som om han har vært i forsvarsposisjon.

Michelle og Barack Obama hilser fra balkongen på Grand Hotel i Oslo (Foto: Jewel Samad, AFP)

For Obama har først og fremst amerikanske interesser å ivareta. Han er øverstkommanderende for USAs militære styrker og fører krig både i Afghanistan og i Irak. Men samtidig vil han være fredsapostel.

I New York protesterte folk den 10. desember mot tildelingen av fredprisen til Obama (Foto: Jessica Rinaldi, Reuters)

- Det er ikke et skille mellom George W. Bush og Obama. Det er et skille mellom Bush og de andre amerikanske presidentene. Obama er i godt selskap med tidligere presidenter, sa Melby til Dagbladet dagen før Obama mottok Fredsprisen.

I sin Nobel-tale sjarmerte fredsprisvinneren sine tihørere i senk, blant annet ved å snakke om rettferdig krig. «Obama-doktrinen» ble et begrep torsdag, blant annet bygd på følgende sitat:

«Jeg forstår hvorfor krig er upopulært. Men jeg vet også dette: At troen på å oppnå fred sjelden er nok for å oppnå den. Fred krever ansvar. Fred fører med seg offer.»

Afghaneren Ramatullah Janati (37) fra landsbyen Jo-e-Shahki i Helmand-provinsen er en av mange som ikke setter pris på å være et slikt offer. Han mistet datteren sin på ni år etter at amerikanerne bombet landsbyen hans for halvannet år siden. Det var før Barack Obama ble president, men Ramatullah Janati har ifølge Dagbladet fått med seg at den samme Obama har mer enn doblet antallet amerikanske soldater i Afghanistan siden han ble president. Det liker han dårlig.

Fangene i det beryktede Bagram-fengselet nord for Afghanistans hovedstad Kabul har ikke sett noen bedring siden Obama flyttet inn i Det hvite hus. I forhold til dette amerikansk-drevne fengselet fortoner det omstridte Guantánamo-fengselet seg som den reneste søndagsskolen. Og ikke nok med det; jo færre terrormistenkte fanger det blir på Guantánamo-basen, desto flere kommer til Bagram. Dit kommer de fra alle verdenshjørner - for å bli forhørt og torturert i aller dypeste hemmelighet.

Den palestinske al-Kurd-familien i Øst-Jerusalem har nok heller ikke sendt gratulasjonstelegram til Obama. For halvannen uke siden overtok jødiske nybyggere mesteparten av familiens hus i boligområdet Karm al-Jaouni i Sheihk Jarrah-distriktet, like ved det legendariske hotellet American Colony. En jødisk organisasjon hevder å ha skjøte på hele boligområdet og bygge boligblokker for jødiske nybyggere. 500 palestinere blir trolig kastet ut av hjemmene sine. Folkerettslig er Øst-Jerusalem okkupert av israelerne, men Barack Obama bryr seg langt mindre om slik ulovlig boligbygging enn han gjør når det gjelder den okkuperte Vestbredden. Men selv ikke der tar den palestinske befolkningen bølgen for den amerikanske fredsprisvinneren.

Etter at Obama var blitt valgt til president, krevde han at Israels statsminister Benjamin Netanyahu skulle stanse alle nye jødiske boligprosjekter på Vestbredden. I høst snudde han og gjorde det klart at den omstridte boligbyggingen var et problemkompleks som måtte løses av israelerne og palestinerne selv. Det var et slag i ansiktet på palestinerne. Så kan man spørre seg hvorfor han ombestemte seg.

Kanskje er ikke Obama verdens mektigste mann likevel? I USA har han en meget innflytelsesrik Israel-lobby å kjempe imot når han utfordrer statsminister Netanyahu. De samme kreftene rår innenfor hans eget demokratiske parti. Dermed er slaget tapt på forhånd. Det man kan lure på er hvorfor Obama gikk så hardt ut mot boligbyggingen som han gjorde tidligere i år, når all sunn fornuft tilsa at han ville tape en slik kamp. Nå må han uansett slutte å provosere israelerne. Neste år er det valg til den amerikanske Kongressen, og i et valgår utfordrer man ikke Israel-lobbyen.

Bedre stilt er ikke Obama når det gjelder den amerikanske militærindustrien. Han kan snakke om rettferdig krig så mye han vil, men det er ikke slik USAs våpenprodusenter tenker. Her dreier det seg om milliardomsetning og arbeidsplasser. Skal våpenindustrien blomstre, må USA være i krig. Så enkelt er det.

Og det er all grunn til å spørre seg om en mann som må beskyttes av nesten 2500 politifolk og som ikke engang får lov til å gå inn i på en kafé og kjøpe seg en kopp kaffe (slik forgjengeren Bill Clinton gjorde i Oslo i 1999), kan omtales som verdens mektigste. Han er i hvert fall ikke allmektig. Kanskje må han dele litt av makten med sin hovedfiende, Osama bin Laden. Superterroristen skremmer vettet av en hel verden bare ved å sende ut noen videosnutter. På samme måte kan han mobilisere tusenvis av islamister. Ingen vet hvor han er, det er noe av det som gir ham så stor makt.

Men mens Osama bare styrer selvmordsbombere, har Obama kontroll over USAs atomknapp. Til Oslo tok han med seg atomkofferten med de hemmelige kodene som kan utløse Ragnarok, ikke akkurat vanlig bagasje for en fredsprisvinner. Fra hotellrommet sitt kunne han også styre krigene i Afghanistan og Irak. Hvis det er i Alfred Nobels ånd, må det eventuelt være dynamitten som er det forenende element.

- Historien får avgjøre, sa en ellers så selvsikker Thorbjørn Jagland forrige helg om årets fredspristildeling. Han har et poeng der. De nærmeste måneder og år vil vise om Barack Obama virkelig fortjener den medaljen og den hyllesten han denne uka mottok.

Så får vi i Norge bare glede oss til den neste store nasjonale begivenheten ved siden av 17. mai, den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix. De største optimistene tror på ny norsk seier, og nytt finalearrangement.

Men noen reprise av årets nobelprisutdeling blir det ikke i 2010. Da får vi kanskje feire vår rolle som fredsnasjon på en litt mer nøktern måte enn tilfellet var i år.