ABC Nyheter

Villedende borgerjournalistikk

Carr skrev han lenge har argumentert for at det er mange problemer knyttet til bruken av sosiale medier, og trakk fem Terah Moore, en soldat fra Linden, Michigan, basert ved Fort Hood, som det perfekte eksempelet til å illustrere dette.

Under skyteepisoden, da major Nidal Malik Hasan drepte rundt et dusin mennesker, sendte hun løpende oppdateringer fra militærsykehuset ved Fort Hood via mikrobloggingstjenesten Twitter.

Carr mener dette viser oss hvordan sosiale medier korrumperer oss, og han tar videre feilaktig informasjon i Moores Twitter-oppdateringer til inntekt for at borgerjournalistikk bare tjener til å villede oss.

Holder ikke vann

Dette bildet ble tvitret av Terah Moore via Twitpic.

Men var det nå egentlig Moores Twitteroppdateringer et forsøk på å drive borgerjournalistikk, og ble hennes oppdateringer fanget opp av mediene i det omfanget Carr insinuerer, spør sosiale medier-konsulent Suw Charman-Anderson.

Charman-Anderson viser til at Moore hadde 29 følgere på Twitter og at det dermed er lite sannsynlig at Moore trodde hun henvendte seg til andre enn venner og kjente med oppdateringene sine. Hun viser dermed at påstanden om at Moores Twitter-meldinger ble fanget opp i stort omfang av tradisjonelle medier ikke holder vann ved nærmere ettersyn.

Carrs kommentar har allikevel skapt store bølger på internett og høstet spesielt mye sympati blant journalister som var enig i at episoden viser oss hvor villedende og urealistisk begrepet borgerjournalistikk er.

Stråmenn

Barack Obama hedret de døde soldatene som er symbolisert med skoene, våpenet og hjelmen. Foto: EPA/Scanpix.

Men akkurat som Carr bruker episoden som en «stråmann» for sine argumenter mot borgerjournalistikk og sosiale medier, bruker mange av disse journalistene Carrs kommentarartikkel på samme måte: som et argument mot noe de instinktivt er i mot heller enn å gå bevisene i argumentasjonsrekken nærmere i sømmene.

Hvis Moore verken forsøkte å bedrive borgerjournalistikk eller stilte seg tilgjengelig for mediene som prøvde å bruke henne som øyenvitne i saken, hvordan kan Twitter-meldingene hennes da brukes som argumentasjon mot borgerjournalistikk?

Ubarmhjertig?

Carr viser også til en YouTube-video av Neda Agha Soltans siste øyeblikk, en ung iransk kvinne som ble skutt under opptøyene i Iran på forsommeren. Han hevder det viser en skremmende utvikling at kameramannen var mer opptatt av å dokumentere det som skjedde enn av å hjelpe den døende unge kvinnen.

Charman-Anderson på sin side viser til at det var flere andre, deriblant en lege, tilstede som gjorde sitt beste for å redde livet hennes.

For meg å illustrere Carrs kommentar og reaksjonene den ble møtt med at mange er mer opptatt av å bevise egne teser enn å forholde seg til realitetene. Jeg skal være den første til å innrømme at både begrepet borgerjournalistikk, og sosiale medier – som jeg var inne på i forrige Medierapporten – har sine utfordringer og svakheter, men la oss i det minste forholde oss til reelle og ikke konstruerte problemstillinger.