ABC Nyheter

Han er en av flere engelske spaltister som den siste uken har ropt varsku om hvordan folk ved hjelp av Facebook-grupper og den populære mikrobloggingstjenesten Twitter kan skape en masseprotest på svimlende kort tid.

Bakgrunnen er en rekke voldsomme internettstormer mot fremtredende engelske spaltister som A A Gill, Jimmy Carr og Daily Mail-spaltist Jan Moir. Sistnevntes ufine kommentar da Boyzones-stjernen Stephen Gately ble funnet død fremprovoserte som ABC Nyheter skrev over 21,000 klager, godt hjulpet av en spontan Twitter-kampanje. Den fikk annonsører til å kreve at annonsene deres ikke ble vist på den kontroversielle artikkelen.

Cohen trakk dog også frem at internett kan være nyttig, som i kampen mot råvarehandleren Trafiguras forsøk på hindre The Guardian i å dekke giftskandalen de ble tipset om av NRK Brennpunkt .

Så lenge det er fordelaktig for mediene...

Med andre ord er det lett å trekke konklusjonen at sosiale mediers kampanjepotensial er nyttig så lenge det gagner mediene, og problematisk i den grad det undergraver dem - noe blant annet The Daily Telegraphs Shane Richmond har skrevet en fornøyelig analyse av.

Men det er dessverre ikke så enkelt. Jeg skal villig innrømme at jeg tilhører dem som stadig trekker frem Twitters demokratiserende egenskaper. Likevel ser jeg også urovekkende tendenser som kan undergrave plattformens troverdighet og kanskje ramme folk helt ute av proposjoner med hva de har sagt eller gjort.

Ett eksempel er etterdønningene av en kommentar fra en av de nærmere én million Twitter-følgerne til den populære komikeren og filmstjernen Stephen Fry. Den nevnte tvitreren tvitret at selv om han beundret Fry synes han Twitter-oppdateringene hans var kjedelige, noe som fikk komikeren til å true med å stenge Twitter-kontoen sin.

Storm i en tekopp?

Så langt høres det kanskje uskyldig nok ut, men Frys melding fikk så mange av Twitter-følgerne hans til å komme med ufine verbale angrep mot mannen som hadde tvitret negativt, at det umiddelbart skapte en nettstorm. En nettstorm som ble behørig dekket av prestisjefulle aviser som The New York Times, The Guardian og The Independent.

Så kan man diskutere om disse mediene virkelig burde ha ryddet spalteplass for en slik tilsynelatende triviell hendelse, men eksemplet viser oss noe viktig om sosiale medier som Twitter, skriver internettkonsulenten Alan Patrick.

Han setter opp tre punkter til ettertanke:

- Hvis du bare er littegrann ufin mot noen som har et veldig stort antall følgere på Twitter, vil en ikke-triviell prosent av dem vise seg å være som rabiate kirketjenere, og du vil bli hetset av dem med virtuelle fakler og høygafler .

- Selv om personen med den store fanskaren ikke har noe egentlig ønske om å skape slik skade i utgangspunktet, vil følgerne til denne personen oppmuntre hverandre til angrep.

- En person med lavt antall følgere som får virtuell bank av kirketjenerne til en med høy «sosial kapital» vil ha lite å stille opp med, i alle fall i begynnelsen, siden det tar tid før en eller annen form for rettferdighetsgruppe former seg, og mye skade kan være gjort innen det skjer.

Her er flere medierapporter fra Kristine Løwe:

* Journalistisk arroganse eller manglende empati? (Om journalistlegenden Günter Wallraff)

* Ublidt møte med pressen

* Skal vi tvinge kvalitet på folk?