ABC Nyheter

Samtidig har Obamas største innenrikspolitiske initiativ hittil, å reformere det amerikanske helsevesenet, møtt bitter og til dels hatefull motstand. Obama ser det som en nasjonal skam at ikke alle i USA har den tryggheten å vite at de blir tatt vare på om de skulle bli syke, slik at de vet de vil få nødvendig, medisinsk behandling, en ren sykeseng og noe å leve av inntil de kan gå på jobb igjen. Obama foreslår at staten skal bidra til å bekoste dette trygdesystemet, i tillegg til de private forsikringsselskapene. Men her har han møtt bitter motstand ikke bare av dem som av politiske og ideologiske grunner er oppriktige motstandere av et offentlig trygdesystem, men også av dem som nå scorer politiske poeng på motstanden mot helsereformen og bruker alle midler for å svekke presidenten. Kan det være fordi USA likevel ikke er rede for en president som ønsker at fellesskapet skal bidra til å skape økt trygghet for alle?

Er derfor Obama feil mann for Amerika?

Møter motstand

Det er i hvert fall ingen tvil om at Obama, tross sin personlige sjarm, intellektuelle appell og imponerende politiske pågangsmot, nå møter betydelig sterkere motstand enn det mange av oss som fulgte valgkampen i fjor hadde regnet med. Ved valget i november i fjor fikk han klart flere stemmer enn motkandidaten John McCain, 52,9 prosent for Obama mot 45,7 prosent for McCain, og alt var duket for at han skulle få gjennomslag i hvert fall for sine viktigste forandringstiltak, som den helsereformen han lanserte allerede i valgkampen. Det at han var mørk i huden og av afroamerikansk herkomst, ble ansett som en ulempe for å kunne vinne valget i et land hvor bare ca 12 prosent av velgerne er afroamerikanske. Men da overvant han motstanden og vant likevel.

Det var likevel oppsiktvekkende at en svart mann ble valgt til president i Amerika hvor historien er full av konflikter mellom de svarte og hvite befolkningsgruppene i kjølvannet av slaveriet fram til borgerkrigen i 1860-årene og borgerrettighetskampen på 1950- og 1960-årene. Som president er han derfor omgitt av ekstreme sikkerhetstiltak. Da han skulle innsettes som president den 20. januar i år, koordinerte den amerikanske sikkerhetstjenesten (U.S. Secret Service) vaktholdet ved hjelp av 40.000 hemmelige agenter i tillegg til personell fra 94 politikamre, militære enheter og vaktselskaper. Minst et dusin team av skarpskyttere var stasjonert langs paraderuten fra Kongressen til Det hvite hus etter edsavleggelsen.

Konservative grupper

Sarah Palin har igjen kommet på banen. Foto: Scanpix.

Når nå Obama inkluderer et offentlig aspekt i sitt forslag til helsereform, roper hans mer konservative motstandere opp om at de vil ha seg frabedt ”socialized medicine”. For å styrke sine argumenter mot helsereformen har noen av de mest ytterliggående republikanerne tolket enkeltelementer ut av sin sammenheng og i verste mening. Og de har med temmelig ondsinnet fantasi skapt nye ord og uttrykk. Med henblikk på Obamas villighet til å diskutere felles problemstillinger også med fiendelandet Iran, kaller de Obama for ”Obamahdinejad”. Sykepleie i Obamas helseforslag kalles helst ”Nobamas dødspleie” (deathcare), og skriver det sammen med ordspill som ”Obama Lies, Grandma Dies” (Obama lyver, bestemor dør).

Det er ingen tvil om at disse fortolkningene av detaljer i forslaget til helsereform er koordinert av sentrale republikanere i meget konservative miljøer, sannsynligvis tilsvarende miljøer som sto bak svertekampanjen mot demokratenes presidentkandidat John Kerry i 2004, (”Swift Vets and POWs for Truth”) og bidro til tapet mot George W. Bush.

Sarah Palin er tilbake

Republikanernes visepresidentkandidat fra i fjor, Sara Palin, er tilbake i den politiske debatt etter at hun trakk seg fra jobben som guvernør i Alaska. Nå opparbeider hun seg en posisjon blant de konservative velgerne med tanke på neste presidentvalg.

På grunn av sin kjendisstatus og evne til å vekke oppmerksomhet, gjerne med påstander med tvilsomt, faktisk innhold, rekker hennes stemme langt. Hun er en av dem som har trukket forfalskningen av Obamas helsereform lengst, da hun på sin hjemmeside på Internet nylig skrev følgende: ”Det Amerika jeg kjenner og elsker er ikke det landet hvor mine foreldre eller mitt barn med Downs syndrom må stå foran Obamas ”dødspanel” slik at hans byråkrater kan bedømme dem, basert på deres produktive bidrag til samfunnet, og avgjøre om de er verdig til å få sykepleie”.

Påstand uten runnlag

De medier og organisasjoner som undersøker sannhetsgehalten i politiske påstander, har funnet at hennes påstander om ”dødspanel” er uten ethvert grunnlag.

Bakgrunnen for Sarah Palins politiske engstelse er trolig en passus i forslaget om at reformen vil innebære at en rekke helsetjenester vil bli betalt av det offentlige, ikke bare medisinsk behandling, men også konsultasjoner med legen. En type konsultasjon som det offentlige ville betale for, var om noen skulle ønske å snakke med sin lege om muligheten for å få omsorg og pleie hvis de mot slutten av livet skulle ønske å få hjelp til å få dø en verdig død ”Euthanasia”. Påstanden om aktiv dødshjelp er blitt knyttet opp til Obamas støtte til selvbestemt abort, hvilket er sterkt kontroversielt for de konservative abortmotstanderne (Pro Life). Og når Obama etter de konservatives mening overlater alt for mye til offentlige tjenestemenn, er det plutselig blitt til et politisk argument at Obama vil la byråkrater dømme over liv og død.

Det tredje rike?

I en lederartikkel i avisa Washington Times, som eies av Moon-menigheten (Unification Church) og er sterkt i opposisjon til Obama, heter det at Obamas politiske program minner om Hitlers Tyskland i 1930-årene (Det tredje rike) med Obama som fører, og med programmet Aktion T4 som beordret systematiske avlivninger av mentalt syke og fysisk handikappede mennesker. Der heter det også at ”det må bli klart for enhver som lider av en uhelbredelig sykdom at nytteløs utdeling av kostbare medisiner ikke kan rettferdiggjøres.” Dette vil i henhold til konservative aktivister i helsedebatten i USA bli resultatet av Obamas helsereform og innføringen av offentlig helsetjeneste i USA.

Den konservative skribenten George Neymayr er skeptisk ikke bare til helsereformen, men også til Obama-regjeringens måte å stimulere økonomien på ved å pøse milliarder av dollar ut i markedet for å få fart i omsetningen. Han fulgte nylig opp i tidsskriftet American Spectator: Han skrev at ”aktiv dødshjelp er den neste jobben som står klar til å bli skjøvet over til delstatsmyndighetene. Å redusere kostnadene ved helsetjenesten i henhold til Obamas plan vil bli en form for økonomisk stimulans; å kontrollere livet, kontrollere døden og kontrollere kostnadene.”

Angriper svekket Obama

I sin nye rolle som frittstående politiker med behov for å styrke sin base blant de mest konservative republikanerne foran presidentvalget i 1912, utnytter Palin muligheten til å angripe Obama når han nå er klart svekket i velgernes oppfatning, også på den konservative fløy i sitt eget parti. Hun knytter seg opp til radiokommentatoren Rush Limbaugh, som er blitt berømt for sin aggressive motstand mot Obama med ”Jeg håper Obama mislykkes” som sitt mest konstruktive bidrag til debatten. Både Limbaugh og Palin mener dette både på generelt grunnlag og når det gjelder helsereformen.

Om Obama skulle mislykkes som president generelt, ville det bety at Obama også mislykkes i å få USA opp igjen av den økonomiske depresjonen landet er inne i, med de store nasjonale og internasjonale konsekvenser det ville få. Og om de skulle være så heldige at Obama ikke får gjennomført sin helsereform, vil de også lykkes med at det fortsatt vil være 46 millioner amerikanere som ikke har råd til medisinsk behandling og opphold på sykehus. Men det ville sannsynligvis gjøre det mulig for en republikaner å vinne neste presidentvalg.

Hjernen bak motkampanjen

Palin og Limbaugh er imidlertid neppe hjernene bak den politiske kampanjen mot Obama og hans helsereform. Det synes å være senator Jim deMint fra South Carolina. Han ledet tidligere et reklamebyrå og er ekspert på korte, rammende slagord og karakteristikker. Han mener at Obamas kamp for helsereformen er en kamp for sosialisme og mot frihet, og han lover å gjøre helsereformen til Obamas Waterloo. Det er deMint som har introdusert sammenligningen av dagens USA under Obama med Tyskland i 1930-årene under Hitler, og han har skrevet boka ”Saving Freedom: We Can Stop America's Slide into Socialism".

Senator Jim deMitts mener definitivt at Obama er feil mann for Amerika, og hans enkle mål i dagens situasjon er å ”knekke Obama”.

Lokale møter

Med så sterke påstander som argumenter har Obama-motstandere møtt mannsterkt fram på lokale møter hvor helsereformen har vært tema. For all del, noen av informasjonsmøtene rundt omkring i landet har vært rolige og informative, men andre møter har vært preget av høylydte demonstranter som har overdøvet all saklig meningsutveksling. De har snakket, hylt og skreket, slått i bordet og knyttet never mot alle med annen oppfatning. De har brukt de rene mobbemetoder som å overdøve andre med en annen oppfatning, for så å presse motdebattantene fysisk ut av møtelokalet.

En dukke i hel størrelse av reformtilhenger og kongressmedlem Frank Kratovil jr. ble hengt opp utenfor Kratovils kontor i Maryland, hans kollega Steve Kagen måtte gi opp talen han forsøkte å holde i Wisconsin og Timothy H. Bishop avlyste de møtene han hadde planlagt i New York. Et fjerde sted ble det vist plakater med satantegning av en helsereformvennlig kongressrepresentant med horn og andre kjennetegn.

Brakt til taushet

Dette er bare noen av Obamas menings- og partifeller i Kongressen som bidrar til å spre budskapet om helsereformen som skal gi rimelig helseforsikring til alle. De ble brakt til taushet av organiserte reformmotstandere, for en stor del finansiert og organisert av grupper, firmaer og personer som har personlig og økonomisk interesse av å beholde systemet som det er, eller som har ukritisk akseptert den bevisste feilinformasjon som er spredt. En av årsakene til at motstanderne i hvert fall hittil har vunnet den verbale kampen om helsereformen, er at folk flest ikke har satt seg godt nok inn i reformens innhold og betydning for hele det amerikanske folk.

Samtidig som mange føler en genuin og sunn skepsis overfor en stor, offentlig helseorganisasjon og statlig innflytelse over så sterkt personlige forhold som helse, sykepleie og omsorg, har republikanerne utnyttet sitt overtak i partipolitisk hensikt. Sarah Palin er bare en av dem som åpenlyst har brukt situasjonen til å fremheve sin egen konservatisme, og tror at republikanerne allikevel vil ha en mulighet til å vinne valget i 2012. Men republikanerne er dårlig organisert, og de har ingen leder som tilbyr et alternativt program – bortsett fra ikke å gjøre noe.

Opphetet motstand

Frykt for en ukjent reform, usikkerhet i den pågående finanskrisen og politisk opportunisme er samlet i dagens opphetede motstand mot Obama. Denne uroen har oppildnet dem som aldri har akseptert sin president fordi han er av afroamerikansk opprinnelse og har mørk hudfarge. Ondsinnede spekulasjoner om at han slett ikke er født på Hawaii men i Afrika og derfor er blitt president på falske premisser florerer, og de kombineres med at hans mellomnavn Hussein viser at han egentlig er muslim og ikke kristen. Dette er påstander og spekulasjoner som har hatt en utrolig levedyktighet i USA.

Bare så det er sagt: Det er ugjendrivelig bevist at Obama er født i den amerikanske delstaten Hawaii den 4. august 1961, og han har derfor på linje med alle andre som er født i USA, rett til å forsøke å bli president. Hans religion ville uansett ikke være noe formelt hinder i å kunne bli president, men særlig etter terrorangrepene mot Tvillingtårnene den 11. september 2001, ville det være svært vanskelig for en muslim å få folkets tillit. Obama bekjenner seg til kristendommen og var inntil nylig medlem av The United Church of Christ. Det er imidlertid klart at når noen har politisk interesse av å skape tvil, vil det alltid være mulig å gjøre det.

Grovkalibret strid

Det som er verre, er at all uroen omkring Obamas bakgrunn og forslaget om helsereform har gitt støtet til en alvorligere splittelse og mer grovkalibret strid. Det blir stadig flere bevæpnede halvmilitære grupper utover i USA. De har forskjellige utgangspunkt, men de er enige i sin misnøye med dagens amerikanske regjering og har bevæpnet seg i den hensikt å angripe dem de mener er årsaken. Dette skriver organisasjonen Southern Poverty Law Center i en fersk rapport (SPLC Report: Return of the Militias).

I en artikkel om rapporten skriver telegrambyrået AP at presset fra en dårlig økonomi og en liberal regjering ledet av en svart president er blant årsakene til oppblussingen av slike grupper.

Rapporten sammenligner dagens situasjon med oppveksten av tilsvarende grupper i 1990-årene og består av høyre-orienterte ekstremister. Noen kaller seg selvstendige borgere (Sovereign Citizen Movement) og nekter å betale skatt. De vil ikke underordne seg regjeringen i Washington. Andre grupper sies å ha tilknytning til den rasistiske bevegelsen Ku Klux Klan.

I 1992 var skuddramaet mellom FBI og den hvite ekstremisten Randall Weaver i Ruby City i Idaho et resultat av dyp mistillit mellom en ekstrem, hvit gruppe og myndighetenes maktutøvere, og Waco-massakren i Texas i 1993 var en tragedie med tilsvarende utgangspunkt. Dette var med på å overbevise andre hvite ekstremister om at regjeringen var villig til å drepe mennesker som ikke ville underordne seg det de mente var regjeringens liberale hensikter.

Timothy McVeigh kom i 1995 fra en slik ekstremistgruppe da han antente en sprengladning han hadde plassert i en offentlig bygning i Oklahoma City. 168 mennesker ble drept. I dag har det ikke funnet sted like voldelige hendelser som i 1990-årene med tilknytning til slike ekstremistgrupper.

- Men det hele trenger bare en gnist for å eksplodere, skriver spesialagent Bart McEntire om dagens situasjon i den ferske rapporten ”Return of the Militias.”

Sterkere innsats

Hittil har Obama tatt til motmæle på en rekke folkemøter, og han har bebudet en sterkere innsats når han i september er tilbake fra ferie. Men hans gyldne ord og veltalenhet har ikke lenger den samme gjennomslagskraft som under valgkampen i fjor.

Men nå kommer en storstilt kampanje med TV-reklame fra reformvennlige grupper som satser i første omgang 120 millioner kroner på å presentere helsereformens gode sider og tilbakevise feilaktige påstander. Dette skal være mer enn det nei-siden har bestilt hittil. Men mer kan komme før saken om helsereformen er avgjort, så amerikanske TV-skjermer kommer også i 2009 til å bli fylt med politiske budskap – nesten like mye som under valget i 2008.

Spørsmålet er bare om det er for sent for Obama, om de feilaktige påstandene har fått feste seg så godt i amerikanernes bevissthet at det reformforslaget som nå er til behandling i Kongressens finansutvalg blir for radikalt for USA.

Lavere popularitet i USA

Reformdebatten har gitt Obama betydelig nedgang i populariteten blant velgerne. Fra en uvanlig høy oppslutning og gode popularitetstall fram til juni, ble tallene redusert til 60 prosent i juli. Nå i august viser målingene at bare ca 50 prosent av velgerne fortsatt synes at Obama gjør en god jobb. Det er på linje med hans forgjengere i Det hvite hus. Fra å ha vært ”fenomenet Obama” med stjernestatus og rekordhøy oppslutning, er Obama nå nærmere en ”ordinær” president i oppslutning.

Ennå er det ifølge meningsmålingene et flertall for en helsereform i folket, men det er et stort spørsmål hva resultatet av en undersøkelse ville blitt om også detaljene i reformen og finansieringen av den var blitt tatt med i meningsmålingen.

Høyere i Europa

Samtidig viser meningsmålinger utført av Pew Research Center at USAs posisjon i verden har forbedret seg betydelig i det halvåret Obama har vært president. Særlig i Europa har befolkningen et svært godt inntrykk av Obama og hvordan USA utvikler seg under hans ledelse. Undersøkelsen viser at Obama er mer populær i Tyskland enn det forbundskansler Angela Merkel er, og at han i Frankrike er mer populær enn det president Nicolas Sarkozy er.

Det er for øvrig ikke stort mer enn et år siden Obama talte for 200.000 tilhørere i Berlin. Der var det mange som opplevde Obama som en politiker som appellerte mer til europeiske hjerner og hjerter enn de fleste amerikanske presidenter før ham har gjort; i hvert fall siden Kennedy.