ABCNYHETER

Bygget opp Taliban med USAs hjelp

Befolkningen flykter til leirene som er satt opp i Mardan-distriktet. Foto: Pedro Ugarte/Afp/Scanpix.

De fleste talibanere er pashtuner. Slik har det vært siden den pakistanske etterretningstjenesten i sin tid bygget opp Taliban som en geriljastyrke som skulle bekjempe russerne. USA utstyrte dem med avanserte våpen, blant annet Stinger-raketter.

Når jeg i Washington D.C. på 1980-tallet besøkte republikanske senatorer på Capitol Hill, var det mange av dem som stolt viste frem en stinger-rakett montert på en eikeplate. Den hadde de fått fra Muhadjedin. Senere måtte amerikanerne kjøpe tilbake slike raketter til overpris fordi de ble en trusel mot internasjonal luftfart.

Selv om ikke alle pashtunere støtter Taliban, er det altså i disse befolkningslag de har sin viktigste støtte. Ja, mange mener at det er i Pakistan og ikke i Afghanistan at selveste Bin Laden holder seg skjult.

Fattigdom og korrupsjon

Pakistansk militære opphevet portforbudet for å la befolkningen flykte. Foto: Pedro Ugarte/Afp/Scanpix.

Det er mange grunner til at Taliban står så sterkt blant pashtunerne, men den viktigste er den store fattigdom blant folk og korrupsjonen i den pakistanske hær. Armeen er i virkeligheten et stort businesskonsern. Generalene tjener store penger på handel med mobiler, og de plasserer seg selv og sine slektninger i styrer og ledelser i alle storbedrifter, særlig i eksportfirmaer. Offiserenes familier lever et beskyttet luksusliv i store, flotte villaer og handler i spesialbutikker. Barna går i eliteskoler.

Taliban skapte ro og orden

En lege og moren prøver å redde et barn i flyktningeleiren Jalala. Foto: Pedro Ugarte/Afp/Scanpix.

Taliban skapte en viss ro og orden der de fikk makten. Det var tilfelle da Taliban styrte i Afghanistan, og det ble situasjonen i Swat-området i Pakistan. Der slo talibanske ordensstyrker til mot kriminelle og stanset narkotikahandelen, men samtidig innførte de strenge sharialover. Tyver fikk hånden hugget av, og såkalte utro kvinner ble steinet eller skutt. Jenteskoler ble stengt. Kvinner skulle holde seg hjemme og kun vise seg offentlig dersom de var fullt tildekket. Den norske Hijab-debatten blir som intet å regne mot dette.

Taliban i Swat

Det var et tegn på Talibans økende styrke at den pakistanske regjering overlot Swat til dem. Swat er et fruktbart og idyllisk område og var tidligere et meget populært vintersportsted. Men de fattige nøt ikke godt av denne luksusen og Taliban rekrutterte lett i den lokale befolkning.

De rike, middelstanden og jenter som ville ha utdannelse måtte flykte dersom de hadde livet kjært. Dette var en avtale som ikke kunne holde og den ble da også skarpt kritisert av Pakistans vestlige allierte.

Hær og etterretning støttet Taliban

I USA og Storbritannia var man med rette bekymret for at både hæren og etterretningstjenesten i Pakistan støttet talibanerne for å ha dem i reserve i tilfelle en åpen konflikt med India. Da ville disse grupper kunne utgjøre en meget effektiv terror- og undergrunnsbevegelse. Vi vet at mange terroraksjoner både i India og på Sri Lanka har vært støttet av Taliban og sannsynligvis også av al-Qaida. Pakistanerne er som besatt av den imaginære trusselen fra det langt større og sterkere India.

Frykten for pakistanske atomvåpen

Pakistan utviklet sine egne atomvåpen for å kunne skape en terrorbalanse overfor atommakten India. Mange observatører har fryktet at disse våpen kunne bli anvendt dersom India med konvensjonelle midler tilførte Pakistan et nederlag. Men enda mer utbredt er frykten for at atomvåpnene eller teknologien skal falle i hendene på terrorister.

Dersom Taliban skulle få makten i Pakistan kunne man ikke helt utelukke et slikt skrekkscenario. Ifølge «New York Times Magazine», som har sine kilder i amerikansk etterretningstjeneste, dro mange pakistanske eksperter som i utlendighet var blitt islamisert, tilbake til hjemlandet der de fikk jobb i atomindustrien. Disse har muligens tilgang til informasjon om sikringssystemene for pakistanske kjernevåpen.

Fredavtalen kunne ikke holde

Fredsavtalen som den pakistanske regjering inngikk med Taliban i Swat kunne ikke holde. Talibanerne fortsatte å sabotere forsyninger som skulle til USAs og NATOs styrker i Afghanistan, og de infiltrerte også områder utenfor Swat. Regjeringen i Islamabad stod under sterkt amerikanske press og hadde til slutt ikke noe annet valg enn å slå til mot Taliban.

Nå pågår det harde kamper som går ut over den fattige sivilbefolkning og øker deres støtte til Taliban. Det har også skapt sterke antiamerikanske reaksjoner at førerløse amerikanske fly har drept mange sivile i sin jakt på terrorister. Dette er en ond sirkel som bare Taliban kan tjene på. Enkelte vestlige observatører tviler dessuten på at den pakistanske militæroffensiv mot Taliban er helhjertet og effektiv nok.

Skal vi snakke med Taliban?

I mens fortsetter diskusjonen i vest om man skal ta kontakt med Taliban for å få en fredsordning i Afghanistan. Den siste som meldte seg på banen var den finske fredsmegler og Nobelprisvinner Martti Ahtisaari. Ahtisaari vet adskillig om konflikter og forstår bedre enn de fleste hvordan man skal finne løsninger.

«Vi må også kunne snakke med terrorister», sa Ahtasaari, «et langt liv innen fredsmegling har lært meg at man er nødt til å snakke med dem som har makten, selv om man ikke liker standpunktene deres.»

Men det store spørsmål er hvilken del av Taliban man skal forhandle med, og har disse mulig forhandlingspartnere nok makt og innflytelse til å tvinge igjennom en løsning for hele Afghanistan? Fikk Taliban blod på tann med sine fremstøt i Pakistan. Gir de seg ikke før de har makten alene?