ABC Nyheter

Marie Simonsen skriver i Dagbladet at Nina Karin Monsen har «kjempet en utrettelig kamp for å fortsette diskrimineringen av homofile». På blogger blir hun kalt et troll, grums og noen spør rett og slett om det er på tide at Fritt Ord-prisen avvikles.

Nina Karin Monsen er kontroversiell, og det er ikke uproblematisk å gi henne prisen. Men så er da heller ikke verdidebatten uproblematisk. Hun fortjener kritikk for måten hun spisser debatten på når hun omtaler den nye ekteskapsloven og sier at Hitler ville likt bioteknologilovgivningen godt. Men det underslår ikke viktigheten av å ha stemmer i offentligheten som problematiserer rundt vanskelige temaer. Selv om det sårer.

NINA KARIN MONSEN HAR MARKERT seg som en sterk motstander av den nye ekteskapsloven som gir likekjønnede par muligheten til å inngå ekteskap. Hun mener at loven diskriminerer det religiøse ekteskapet ved å akseptere homofili, hvilket ingen religioner gjør. Dermed oppheves religionsfriheten. Ingen kan lenger gifte seg inn den ekteskapsloven som bygget på familien, mor, far og felles barn.

Hun er også motstander av at bioteknologiloven og barneloven nå gir alle gifte og samboende kvinner rett til barn ved kunstig befruktning. Hun mener at når et barn blir planlagt født uten far eller mor, uten fars eller mors familie og slekt som en del av dets liv, er det et ekstremt valg. Det er konstruert i hoder på voksne mennesker som leker Gud, skriver hun. Og fordi alle sæddonorer blir nøye utvalgt og sæden renset, kaller hun det rasehygiene.

DETTE SKAPER REAKSJONER. Det skaper debatt. Men er det å diskriminere homofile når man er mot retten til assistert befruktning? Er det en rett å få barn, selv når naturen har innrettet det på en annen måte? Skal man ikke få lov til å spørre om dette? I så fall, hvorfor?

Å likestille homofile og heterofile par gjennom en ny ekteskapslov var lite relativt lite omstridt. Men endringene i som kom i bioteknologiloven, barneloven og adopsjonsloven, ble vedtatt uten en bred, demokratisk debatt i Norge. Til tross for bred støtte i befolkningen til en kjønnsnøytral ekteskapslov, er det ikke gitt at støtten er like stor når det gjaldt homofiles rett til å adoptere og lesbiskes rett til assistert befruktning.

NÅR MAN IKKE SIKRER bred folkelig støtte gjennom åpen debatt kan man få en lignende situasjon som abort er i USA. De aller fleste land som tillater abort har sikret rettigheten ad demokratisk vei, enten gjennom lovforslag eller ved folkeavstemninger. Dette førte til bred debatt som i de fleste tilfeller endte med et ja til abort og abortmotstanderne aksepterte i stor grad nederlaget.

Tiden vil vise seg om man har gjort homofile en bjørnetjeneste ved å ikke sørge for legitimitet gjennom støtte i befolkningen. USA har aldri lovfestet retten til abort. De unngikk debatten ved at en privatperson, Norma L. McCorvey, (beskyttet under pseudonymet Jane Roe), gikk til sak for retten til å ta abort. Den lange saksgangen førte til at da dommen falt, i McCorveys favør, hadde hun allerede født barnet og adoptert det bort. Men Roe vs. Wade har så langt vært den eneste garantisten for kvinners rett til abort. Mangelen på forankring i en bred, demokratisk debatt har ført til at dommen har vært under konstant angrep siden 1973 og fortsatt er et hett tema i amerikansk politikk. Tiden vil vise seg om man har gjort homofile en bjørnetjeneste ved å ikke sørge for legitimitet gjennom støtte i befolkningen.

Begrunnelsen for å gi barnløse, heterofile par assistert befruktning er at barnløshet defineres som en sykdom. Argumentet for å gi lesbiske rett til assistert befruktning er likestilling. Rådet for legeetikk mener at leger bør få rett til å reservere seg mot å hjelpe lesbiske å bli gravide. Enkelte leger har trukket frem at de er utdannet til å behandle alvorlig sykdom, og at lesbiske uten barn ikke kan sies å ha et helseproblem.

MONSEN STILLER SPØRSMÅL ved om barn som blir født uten far eller mor starter livet med et handikap. Hun har rett til å stille spørsmålet, og spørsmålet er rimelig. Mange vil ønske å vite om sitt biologiske opphav, om ikke annet for å vite hvem sitt ansikt de ser refleksjonen av i speilet hver morgen. Men det å ikke kjenne sitt biologiske opphav er ikke det samme som å ha en dårlig oppvekst.

De som mener hun tar for lett på egne argumenter, senker debatten ytterligere ved å ta hennes meninger som en personlig fornærmelse. Det går faktisk an å argumentere mot synspunktene ved å vise til fakta, ikke påstå at hun angriper «forsvarsløse barn» ved å skyve de samme barna foran seg under en vridd parafrasering av Monsens påstand.

Ingenting i den utstrakte forskningen som har vært på barn av enkjønnede par tilsier at barna lider noe last. Om noe så viser det seg at barn som vokser opp med homofile foreldre er mer fordomsfrie og mindre stereotype syn på kjønnsroller.

Nina Karin Monsen fikk ikke Fritt Ord-prisen for å kjempe en «utrettelig kamp for å fortsette å diskriminere homofile». Hun fikk den fordi hun stiller spørsmål ved vedtatte sannheter, ikke i samfunnet, men i Stortinget. Hun fikk den fordi hun kjemper for å beholde den gamle ekteskapsloven, fordi hun mener den biologiske familien har betydning og at barn har rett til å ha en far.

AT MAN BLIR ANGREPET for å være et troll og grums for å mene dette, kan jo bety at prisen var fortjent.

Heidi Nordby Lunde er borger- og debattredaktør i ABC Nyheter og aktiv i Høyre. Hun er tilhenger av at homofile skal få adoptere barn, men mener at det ikke er en "rett" å få barn.

Hva synes du om utdelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen? Alle innlegg kommer under fullt navn, sjikane og irrelevante innlegg vil bli fjernet.