ABCNYHETER

«Forberedt på vaksineterror i Norge» var en av overskriftene fra Dagbladet, sammen med «Fugleinfluensa vår største utfordring» og «Fugleinfluensaen vil spre seg over hele Europa». I løpet av helgen har ABC Nyheter hatt «Verden frykter svineinfluensa» og «Svineinfluensaen kan komme til Norge».

FØR VI SKALKER ALLE LUKER og setter oss i kjellerboden med hermetikk og flaskevann, så kan det vel være en idé å se på hvordan tidligere pandemi-varsler har slått til.

I den tredje utgaven av Helse- og omsorgsdepartementets Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa kan man lese om «Hønseinfluensautbruddet» i Hong Kong i 1997, der 6 personer døde av de i alt 18 som var bekreftet smittet av fugleinfluensavirus. Dette viste at «en pandemisk influensatrussel kan oppstå uten forvarsel». Videre står det at «Hele samfunnet kan bli rammet og mange samfunnsfunksjoner kan i verste fall stoppe opp».

GLOBALISERING HAR FØRT TIL at flere varer og mennesker krysser grensene enn noensinne. Mer enn to milliarder mennesker - en tredjedel av jordas befolkning - krysser landegrenser hvert år. Varehandelen fortsetter å øke, finanskrise eller ikke. Men epidemier er ikke noe nytt.

Da svartedauden rammet Europa i perioden 1347-1351 er det estimert at 75 millioner mennesker døde. I Norge tror man at halvparten av befolkningen omkom som følge av epidemien. I nyere tid er det spanskesyken som har tatt livet av flest mennesker. I perioden 1917 til 1929 mener man at mer enn 25 millioner døde verden over, og noen anslår at tallet kan ha vært 100 millioner mennesker.

DEN STORE FORSKJELLEN er at verden aldri har vært så godt rustet til å håndtere katastrofer, kriser og epidemier som nå. Etter annen verdenskrig har verdenssamfunnet bygget ut det internasjonale helsesamarbeidet og utviklet mekanismer for overvåkning og kontroll av både utbrudd og spredning av smittsomme sykdommer. Ny teknologi og rask spredning av informasjon har gjort samarbeid på tvers av landegrensene mer effektive.

Verden har aldri vært så godt rustet til å håndtere katastrofer, kriser og epidemier som nå. Da SARS dukket opp i slutten av 2002 var det første gang viruset ble oppdaget i mennesker. Sykdommen illustrerte hvor tett det internasjonale samfunn er vevet sammen. En måned etter den første indikasjonen var det registrert 3000 tilfeller og mer enn 100 dødsfall i mer enn 20 land på alle kontinenter. Et internasjonalt samarbeid mellom 13 laboratorier i 10 land kunne bare uker etter at Verdens Helseorganisasjon (WHO) utstedte en global advarsel mot syndromet fastslå hva som forårsaket sykdommen og begynne å jobbe med en vaksine. Samtidig hadde WHO for første gang i historien utstedt generelle reiseadvarsler til reisemål som Hong Kong, Singapore, Beijing og Toronto.

Etter at WHO advarte mot reiser som ikke var å anse som helt nødvendige, falt antall passasjerer som passerte flyplassen i Hong Kong fra 100.000 daglig i midten av mars 2003, til 40.000 i april og helt ned til 14.000 i midten av mai. I juli 2003 erklærte WHO at et verdensomspennende utbrudd av SARS var blitt slått tilbake.

I SKRIVENDE STUND meldes det at tallet på dødsofre i Mexico har passert 100. I et land på over 110 millioner innbyggere utgjør dette 0.00009% av befolkningen. Globalt dør rundt 1,000 mennesker daglig i trafikken alene.

Det er ikke noe galt å være forberedt, snarere tvert i mot. Som eksempelet med SARS viste, er nettopp det at myndighetene tar trusselen på alvor en stor del av det å bekjempe spredning. Men det betyr ikke at vi andre trenger å begynne å hamstre hermetikk og flaskevann helt ennå.

Under SARS-epidemien i 2002/2003 døde 774 verden over. Fugleinfluensa tok livet av 115 personer i 2006. For å sette dette i perspektiv; i 1999 hadde vi 200 dødsfall i Norge på grunn av vanlig influensa. Til sammenligning døde 960 av fallulykker i Norge i 1999.

DE ALLER FLESTE ulykker skjer altså fortsatt i hjemmet.

Hva mener du om medienes dekning av pandemier som SARS, fugleinfluensa og svineinfluensa? For å kommentere må du være registrert og pålogget som bruker hos ABC Nyheter.