ABCNYHETER

Ikke mange timene etter at president Obama talte i Praha om sin visjon om en atomfri verden, sendte Nord-Korea opp en langdistanserakett som antagelig kan ta kjernevåpen.

Det er ikke bare USA og Sør-Korea som er bekymret. Det er i aller høyeste grad også japanerne som på forhånd sa at dersom raketten gikk inn i japansk luftrom, ville den bli skutt ned. Den nord koreanske rakettprøven vil styrke de kretser i Japan som krever et supermoderne rakettforsvar og endog atomvåpen.

Kinesisk og russisk veto?

Det var Japan som krevde at Sikkerhetsrådet straks kom sammen, men Kina og Russland forhindret en skarp resolusjon. Med sine veto kan de to stanse et hvert FN-initiativ. De begrunner sin avvisende holdning med at man ikke må skade de seksmaktsforhandlingene som ble innledet i 2007 og der kineserne har spilt en konstruktiv rolle. Moskva og Bejing er dessuten skeptiske til at USA skal få en for dominerende rolle i asiatisk politikk.

Koreakrigen

Situasjonen i Sikkerhetsrådet er i dag en helt annen enn da Koreakrigen brøt ut i 1950 etter at nordkoreanske styrker gikk over den 38. breddegrad. Den gang boikottet russerne Sikkerhetsrådet, og det var derfor mulig for generalsekretær Trygve Lie å styre drøftelsene slik at det ble en FN-intervensjon. 16 av FNs medlemsland deltok med militære styrker, og fem andre, blant annet Norge, stilte med et feltsykehus og annen medisinsk hjelp.

Nord-Koreas bisarre situasjon har fortsatt under Kim Jong-il. Foto:AFP

Amerikanerne slo til

Men det var USA som måtte bære den militære hovedbyrden da de nord-koreanske angriperne trengte sørover og omringet amerikanerne og sør-koreanerne i en enklave på Østkysten. Amerikanerne satte inn store styrker og utnyttet sitt luftherredømme slik at de kunne stabilisere situasjonen og etter hvert gå til offensiv. Ikke bare befridde de hele Sør-Korea, men trengte langt inn i Nord-Korea og gikk mot grenselven Yale. Det var general McArthurs overmot som utløste en massiv intervensjon av kinesiske såkalte «frivillige» som tvang amerikanernes og deres allierte sørover igjen. McArthur ville bruke atombomber, men ble da avsatt av president Truman.

Verdens mest ugjennomtrengelige

Etterhvert stabiliserte frontlinjen seg langs den 38. breddegrad, og 27. juli 1953 ble det endelig undertegnet en våpenhvileavtale som gjorde slutt på Koreakrigen, men det var ikke noen fredsavtale. Den 38. breddegrad ble verdens mest bevoktede og ugjennomtrengelige grense og fortsatte å være det etter at Jernteppet falt i Europa og den kalde krigen var slutt.

Både i Japan og Sør-Korea har det vært demonstrasjoner mot Kim Jong-il. Foto: AP

Ekstrem persondyrkelse

Nord-Korea hadde et strengt diktatur med en ekstrem persondyrkelse under Kim Il-song. Selv AKP-m-l-erne, som oppvartet massemorderne i Kambodsja, syntes Nord-Korea ble for drøyt. Derimot dro ledelsen for Aftenpostens typografer stadig dit og ble mottatt som æresgjester. Samtidig førte nord-koreanerne en spesiell form for diplomati der de brukte sitt brennevin med ginsengrot i. Utenriksminister Knut Frydenlund fikk en kasse ginsengbrennevin hver jul og sendte flaskene i spøk til sine venner og bekjente, blant annet meg. Men innholdet var rett og slett udrikkelig.

Raketter og kjernevåpen

Nord-Koreas bisarre situasjon fortsatt under sønnen Kim Jong-il. Han ville ha forblitt en latterlig person hadde det ikke vært for at han bygget opp en stadig sterkere militærmakt og satset på langdistanseraketter og kjernevåpen, blant annet takket være lederen for det pakistanske atomprogrammet. I 2005 erklærte nordkoreanerne at de hadde atomvåpen, og i oktober 2006 utførte de sin første underjordiske prøve. Kim Jong-il truet med å bryte med ikke-spredningsavtalen, men gjennomførte formelt ikke denne trusel, selv om han praksis brøt avtalen.

«Ondskapens akse»

Allerede i januar 2002 stemplet president George W. Bush Nord-Korea som en del av «Ondskapens akse», som forøvrig omfattet Iran og Irak. Men nordkoreanerne gikk etter hvert med på seksmaktsdrøftelser som også omfattet USA, Kina, Russland, Japan og Sør-Korea, og de stengte Yongbyon-reaktoren. Den skulle så demonteres under overvåking av amerikanske eksperter. George W. Bush sa da at han ville fjerne Nord-Korea fra listen over «Ondskapens imperium».

Tilnærming USA-Nord-Korea

I februar 2008 spilte New York-filharmonien i Pyongyang som en manifestasjon av den høyeste kulturelle utveksling siden Koreakrigen. Amerikanerne lovet også å gi Nord-Korea 50.000 tonn matvarer i en ernæringskrise som knapt hadde sitt sidestykke i noe annet land. Det lovet godt for en tilnærming mellom to tidligere erkefiender.

Mislykkede rakettprøver

Men i august i fjor gjorde Nord-Korea helomvending. Arbeidet på Yongbyon-reaktoren ble gjenopptatt og amerikanske inspektører ble utvist samtidig som plutoniumproduksjonen ble gjenopptatt. Forholdet mellom Nord- og Sør-Korea ble forverret da nordkoreanerne igjen stengte grensen. Etter siste årsskifte ble det klart at nord-koreanerne ville gå videre med sitt rakettprogram. Det var en videreføring av et prosjekt som de startet allerede i 1998 med langdistanseraketten Taepodong-1. Men rakettprøven var ikke vellykket. Da de i 2006 sendte opp en videreutviklet versjon, Taepodong-2, eksploderte den like etter oppskytningen.

Ny rakettfiasko

Selv om president Omaba har reagert meget sterkt på den siste nord-koreanske rakettoppskytningen, så var heller ikke den vellykket. Amerikanske eksperter sier at raketten styrtet i Stillehavet, og det kom aldri opp noen satellitt som skulle sende patriotiske melodier ned til Kim Jong-il som visstnok skal ha vært til stede under oppskytningen. Harvard-astronomen Joanthan McDowell som følger rakettoppskytninger og satelittbaner, sier til The New York Times at denne raketten ikke er noen trusel i den nærmeste fremtid. Georffrey E. Fordeen ved Massachussets Institute of Technologi tror at mange offiserer og teknikere ville få sparken etter enda en fiasko. Amerikanske eksperter er enige om at Iran er kommet lenger med sine langdistanseraketter og satellitter. Dermed skulle det være Iran som representerer den største trussel, men iranerne har ennå ikke fått noen atombombe. En kombinasjon av iranske raketter og nord-koreanske atombomber kunne derimot bli farlig.

Obamas første krise

Siden dette er den første internasjonale krise som president Obama står overfor, kan han ikke risikere å bli oppfattet som svak og lite besluttsom. Hans sterke språk må forstås mot denne bakgrunn. Men USA vil sikkert forsterke sitt militære nærvær på og omkring den koreanske halvøy utover de store militærøvelser de nettopp har gjennomført sammen med sørkoreanerne. Derfor kan vi ikke helt utelukke konvensjonelle sammenstøt som kan sette freden i fare.