ABCNYHETER

I resepsjonen møtte de resepsjonisten og tidligere politisk rådgiver Asbjørn Kristoffersen som tydelig var lite imponert over ungdommenes stunt. Han fikk forklart dem i klare ordelag hva han mente og illustrerte den ungdommelige naivitet med at «det var ikke alle som så 9. april komme heller».

Kristoffersen står ved sine uttalelser og henviser til at PST ikke kan utelukke at det kan være personer som støtter en radikal islamisme i Norge.

Det er ikke voldsomt overraskende eller sjokkerende at en AP-veteran uttrykker seg slikt i de ulvetider vi er inne i. Det som er en smule spesielt er når Martin Kollberg rykker ut for å glatte over og forklare.

Kolbergs tok avstand fra uttalelsene som han mente ikke var partiets offisielle syn. Det er greit nok, men så blir det verre, for han påpeker overfor VG Nett at «uttalelsene falt i en spesiell og uoffisiell situasjon».

Aha? På kammerset er det altså greit å sammenligne minoritetsbefolkningen med den nazististiske okkupasjonsmakten? Etter mange år i bransjen har jeg utallige ganger opplevd at det er stor avstand mellom vakre ord fra seminarets talerstol og til «nå-skal-jeg-si-deg-en-ting» etter noen øl om kvelden, og Kolbergs påpekning av situasjonens uoffisielle preg er i samme gate.

Kolbergs neste argument er også klassisk. Den omtalte Ap-veteranen er nemlig «en hedersmann som har kjempet mot urettferdighet i hele sitt liv». Det er et argument av samme type som jeg kan ikke ha sagt noe rasistisk fordi jeg har så mange svarte venner.

Men kronen på verket er Kolbergs konklusjon: «Det finnes ingen
fremmedfiendtlighet i Ap». Intet mindre. Det er så fantastisk at det er knapt til å tro, og kanskje det til og med er for godt til å være sant?

Det er likevel sterkt urimelig å skjære alle veteraner over samme kam. Erik Såheim med mange års fartstid i politikken analyserte situasjonen i artikkelen «Aps multikulturelle evneveikhet»

Såheims artikkel ble skrevet før skandalen i resepsjonen, men han skrev mer framsynt enn han visste: «Min sterkeste assosiasjon er at Kolbergs generaliserende og demoniserende polemiske form minner urovekkende om den agitasjonstype som rammet en annen folkegruppe i mellomkrigstiden og i de dramatiske år som fulgte.» Kolbergs partifelle tok den helt ut ved å trekke 9. april inn i debatten. Det var lenge de høyreekstremes spesialitet å sammenligne innvandring med okkupasjon. I dag er det dagligtale i uoffisielle situasjoner.

Skal Arbeiderpartiet begynne å nærme seg det første skritt mot sitt uttalte mål om at Norge skal bli det mest inkluderende landet i verden, kan de begynne med seg selv og eget partiapparat. Det krever en selvinnsikt som foreløpig kan synes å mangle noe hos partisekretæren.

Jeg slutter meg til Erik Såheims konklusjon: «Gode løsninger forutsetter klokskap, tålmodighet, evne til å føre dialog og en god porsjon politisk mot.»

Å leke følg lederen med Siv Jensen, er ikke mot. Det er feighet som ikke
løser en tøddel.

Tror du på Kolberg når han sier «Det finnes ingen fremmedfiendtlighet i Ap»?