ABC Nyheter

Husker du den scenen som filmskapere ofte brukte for å vise at vi befant oss i amerikanske forsteder i 1950-årene og at en nyhet var i ferd med å ramme et halvsovende villastrøk?

En stor Chevrolet kjørte langsomt gjennom boligstrøket, og en sammenrullet avis ble kastet inn i oppkjørselen til hvert av husene. I dag kunne nyheten vært at avisen selv er gått konkurs og at Chevrolets moderselskap General Motors bare kan overleve ved hjelp av kostbart kunstig åndedrett fra Obama-regjeringens store redningsplan.

En sammenlikning mellom avisindustrien og bilindustrien kan virke søkt, men den er likevel ikke så fjern.

Avisbransjen i USA har nølt med å satse på online-journalistikk. Bilbransjen i USA har til det siste tviholdt på

General Motors overlever av krisehjelp. Bildet er tatt på et utsalg i Mitchigan. (Foto: Scanpix)

bensinslukende, store dollarglis, og nå har General Motors og den tredje største bilfabrikanten Chrysler fått 121,8 milliarder kroner i krisehjelp. Mer er underveis, men bare hvis de endrer produksjonsprosessene og går over til mer miljøvennlige biler. Den nest største av de amerikanske bilfabrikantene, Ford, har foreløpig greid seg uten krisehjelp.

Nå er begge de to tradisjonsrike institusjonene «The Free Press» og «The Big American Car» truet. Det skyldes i liten grad finanskrisen. De har unnlatt å lese markedsutviklingen både ute og hjemme, og de har ikke benyttet de mulighetene de har hatt.

Seattle-avis nedlagt

I USA er ikke bare de minste lokalavisene truet. I begynnelsen av januar kunngjorde eieren av avisen Seattle Post-Intelligencer, Hearst Corp, at avisa var til salgs. Den hadde gått med et underskudd på 100 millioner kroner året før. Ingen ville kjøpe og tirsdag i forrige uke trykket Seattle P-I sin siste utgave i sitt ordinære hverdagsopplag på 117.600 eksemplarer. Neste dag gjenoppstod Seattle P-I på nettet, under navnet Seattlepi.com.

Hearst først kvittet seg med papiravisa og siktet på å gjøre Seattlepi.com til den ledende nyhets- og informasjonsportalen i Seattle-området. Portalen inneholder nyheter, kommentarer, lokale databaser, fotobaser, 150 forskjellige borgerbloggere og linker til andre journalistiske nettsteder.

Må akseptere forandring

En av Seattle-avisas faste kommentatorer, 51 år gamle Jim Moore, mistet jobben. Han ble tilbudt å fortsette med sin kommentatorspalte på frilansbasis, men ikke så ofte som før. Han skaffet seg frilansoppdrag også for andre, men han mistet sin sykeforsikring. Dermed gikk han inn blant de 45 millioner andre amerikanere som ikke har sykeforsikring. Han likte det ikke, men har følgende kommentar:

- Jeg ville vært sjanseløs hvis jeg ikke aksepterer forandring. Jeg forsøker derfor å gjøre det beste ut av situasjonen og har meldt meg på Facebook og Twitter, hvor jeg blogger sammen med cyberspace-generasjonen.

- Men det er en positiv ting med endringen i Seattle P-I. Du kan ikke lenger bruke avisen med min kommentarspalte til å dekke til bunnen på fugleburet ditt, var Jim Moores bitre kommentar til at Seattle P-I heretter bare er å lese på PC-skjermen.

Slutt for Rocky Mountain News

I denne helgen kommer de siste utgavene ut av den 150 år gamle Denver-avisa

Utenfor bygningen hvor Denver Post og Rocky Mountain News blir produsert. (Foto: Scanpix)

Rocky Mountain News ut. Eierselskapet E.W. Scripps Co. la avisa ut for salg i desember i fjor, etter et opparbeidet underskudd på flere hundre millioner kroner.

Arizonas eldste avis Tucson Citizen har sett sitt opplag bli redusert fra 65.000 i 1985 til 17.000 i 2009, og ingen kjøper var interessert i å drive papiravisen videre. Sist mandag kunngjorde Ann Arbor News i Michigan at papiravisen vil gå inn i juli, og da vil den bli erstattet av AnnArbor.com.

Også storaviser trues

Ifølge organisasjonen PaperCuts er minst 120 papiraviser i USA blitt lagt ned siden januar 2008. Flere enn 21.000 arbeidsplasser er blitt borte på grunn av nedleggelser og konkurser i avisindustrien.

Nå vendes oppmerksomheten mot problemene i eierselskapene til de aller mest kjente storavisene som Los Angeles Times, Chicago Tribune og Miami Herald. For 10 år siden hadde Minneapolis Star Tribune årlige inntekter på nær 10 milliarder kroner, nå har avisa søkt skifterettens beskyttelse for å unngå konkurs. New York Times har lagt 2/3 av sitt nye hovedkontor ut for salg. De anerkjente avisene Atlanta Journal-Constitution og Boston Globe sies å tape i størrelseorden sju millioner kroner hver uke de fortsetter å følge sitt nåværende utgivelsesmønster.

San Francisco uten egen avis?

Spesielt utsatt synes San Franciscos hovedavis å være. Eieren Hearst vil ha fagforeningene til å akseptere betydelige lønnsreduksjoner fort å holde utgivelsen i

Også skiltet til San Francisco Chronicle er noe utslitt. (Foto: Scanpix)

gang. I 2000 ble avisene SF Chronicle og SF Examiner slått sammen, og Examiner er senere blitt en uavhengig gratisavis med uregelmessig utgivelse. Chronicle lever i et avismiljø med mange lokale avisen i San Francisco Bay-området, og østkystavisene New York Times og Washington Post har riksdekkende ambisjoner og er sterke konkurrenter også på stillehavskysten, samme med det som hittil er USAs eneste virkelige riksavis, USA Today.

Dersom Hearst gir opp papirutgaven av Chronicle, blir San Francisco den første amerikanske storbyen som ikke har et lokalt, samlende presseorgan.
Sannsynligvis er innbyggerne i Bay-området, som omfatter det teknologisk avanserte Silicon Valley, mer innstilt på å lese avisen på nett enn det avislesere er i resten av Amerika er. Dersom Hearst gir opp papirutgaven av Chronicle, blir San Francisco den første amerikanske storbyen som ikke har et lokalt, samlende presseorgan.

Hva er det som er skjedd?

Mens antall innbyggere i USA har økt med mer enn 20 prosent de siste 20 år, er det totale avisopplaget redusert med 20 prosent. Det skrev tidsskriftet Advertising Age i en fersk medieanalyse. Nedgangen for papiravisene skjer ikke fordi amerikanerne er mindre interessert i nyheter, informasjon og underholdning enn tidligere. Det er fordi de får det de leter etter raskere og billigere på nettet.

Mens avisene taper i opplag på sine papiraviser, har de fleste av dem flere lesere enn noensinne av sitt journalistiske produkt. Likevel greier de ikke å tjene penger, og mange har måttet nedlegge både den journalistiske virksomheten og produksjonen av et redaksjonelt produkt, både på papir og nett. I USA er ikke annonseinntektene tilstrekkelig for de fleste seriøse nyhetsorganisasjonene.

Annonsørene måler

Måleinstrumentene er nå så nøyaktige at annonsørene vet hvor mange som ser deres annonser på nettet. De vet hvor mange som klikker seg forbi annonsene for å komme

til det redaksjonelle stoffet. Problemet synes å være at det tilbys mer journalistisk stoff på internett enn det er lesere til, og produksjonen av det redaksjonelle stoffet koster

mer enn det annonsørene er villige til å betale. Loven om tilbud og etterspørsel gjelder også på Internett.

Yahoo er verdens mest leste nettsted med 3,5 milliarder brukere daglig. I følge AdAge hadde Yahoo i 2008 50 milliarder kroner i totale inntekter og et overskudd på 3 milliarder. Ikke verst, hvis man ikke sammenlikner med resultatet i 2005. Da var salgsinntektene 37 milliarder kroner og overskuddet 13,3 milliarder.

Betaling på Internett?

Noen mener at svaret er å innføre betalte abonnementsordninger på nyheter og informasjon. Enkelte nettsteder gjør det, men vi nettbrukere har vennet oss til at internett skal være gratis. Blir vi avkrevet betaling for å lese videre, skifter vi over til en annen side som gir oss det samme, gratis.

Andre mener at svaret er å lage bedre og mer interessant, severdig og kanskje vakrere reklame. Neppe. Det er likevel for mye stoff som ikke mange nok er villig til å betale for.

Den digitale president

USAs president Obama er en av dem som har forstått rekkevidden og makten som ligger på Internett med alle dets digitale samfunn og interaktive grupper i cyberspace. Det er det foreløpige høydepunkt i utviklingen av massekommunikasjon siden

Obamaforstår nettet. (Foto: Scanpix)

Abraham Lincoln før valget i 1860 ble den første president som kommuniserte med sine velgere ved hjelp av trykte aviser og løpesedler. Franklin Roosevelt i 1930-årene var den første som tok radioen i bruk som kommunikasjonsmiddel den store økonomiske depresjonen, og John Kennedy ble i 1960 årene den første som virkelig mestret fjernsynets makt.

Obama forsto i 2008 bedre enn sine konkurrenter hvor mange og hvor effektivt han kunne nå særlig de unge velgerne, og nå fortsetter han å utvikle sin massekommunikasjon med sine velgere gjennom Internett. Han bruker både Lincolns, Roosvelts og Kennedys medier med stor dyktighet, men han distribuerer dem og retter dem inn mot forskjellige målgrupper. Især når han sine velgere gjennom Internettets mange kanaler.

Obama gir nettmediene høyere status

Nettmediene får samtidig stadig høyere status i det amerikanske mediemiljøet. Bloggere i alle politiske varianter tilbyr sine meninger og øver sin ikke ubetydelige påvirkning, særlig på det politiske miljø. I sin pressekonferanse i Det hvite hus tidligere i denne uka, viste Obama sin respekt for det endrede mediebildet han var med på å skape og nå må forholde seg til. Tradisjonen tro fikk det amerikanske nyhetsbyrået AP starte rekken av spørsmål, før de tre største TV-nettverkene ABC, CBS og NBC. Deretter henvendte Obama seg til medier som det spansktalende Univision, det militære Stars and Stripes, det franske nyhetsbyrå AFP og det afroamerikanske magasinet Ebony.

Pressefolkene som er vant til en tradisjonell rekkefølge som også omfattet de største papiravisene, konstaterte at Obama hoppet over de viktigste meningsbærende avisene på østkysten som har støttet Obama både da han var kandidat og etter at han ble president. Det var ingen spørsmål fra verken New York Times, Washington Post, USA Today eller fra den konservative forretningsavisa Wall Street Journal som for øvrig var kritisk til Obama. Fra køen av alle dem som forsøkte å stille spørsmål, slapp han heller til de nye medienes bloggere og andre som skriver for nettsteder.

Trenger en forretningsidé

Utvilsomt er det ennå i mange år rom for de mest solide papiravisene som treffer et økende marked og klarer å produsere og distribuere meget rasjonelt, til dels på

(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

bekostning av byenes aviser nummer to eller tre. Samtidig kan det være et marked for mer spissede publikasjoner med tekst og bilder i mindre markeder hvor noen er villige til å betale for å få akkurat det de er interessert i, slik at det kan bære seg å utgi publikasjonene på papir.

Etter den digitale revolusjon synes det imidlertid klart at framtiden for de fleste massemedier ligger på nettet. Dermed synes medienes dilemma å være klarere nå enn for bare få år siden.

Erfaringene fra USA tyder på at de som finner en forretningsidé hvor de kan tjene penger, eller de som har andre inntektskilder som gjør dem uavhengig av inntekter fra sine egne brukere, de når flest mennesker over Internett. Så enkelt og så vanskelig er det sannsynligvis blitt i vår digitale verden.