ABC Nyheter

Det er ansett som en garanti for rettssikkerheten at borgerne, eller «folk flest», har medbestemmelse og kan uttrykke sin rettsoppfatning ved å dømme i straffesaker. En jury blir både ansett som en viktig motvekt mot staten og en mulighet for borgerne til å påvirke en rettsstats anvendelse av lovverket. Det er «folk flest» som oftest blir rammet av kriminalitet, og at disse blir hørt er en forutsetning for at rettsvesenet skal kunne være i overensstemmelse med folks rettsoppfatning.

Man mener at lekfolk er mindre forutinntatte og mindre tilbøyelige til å se en skyldig i enhver tiltalt enn fagdommere som daglig avsier fellende straffedommer. Juryen er også mer lydhør for om det finnes rimelig tvil og rådslår alene om skyldspørsmålet uten påvirkning av dommeren. Systemet inneholder dessuten en sikkerhetsventil ved at fagdommerne kan sette juryens kjennelse til side.

Bakgrunnen for at juryordningen vurderes fjernet er blant annet at riksadvokat Tor-Aksel Busch har reagert på de mange voldtektsdømte som anker saken inn for lagmannsretten og blir frikjent av en jury. Ifølge en arbeidsgruppe nedsatt av Busch selv, skjedde dette i mer enn halvparten av 47 sakene som ble anket fra tingretten i årene 2003-2005

Det Busch ikke nevner er at arbeidsgruppen også peker på at det er alvorlige mangler i etterforskningen i voldtektssaker. Det Busch ikke nevner er at arbeidsgruppen også peker på at det er alvorlige mangler i etterforskningen i voldtektssaker, utilstrekkelig avhør av mistenkte og høyst varierende kvalitet på rettsmedisinsk undersøkelse av offeret. Det riksadvokaten velger å fokusere på er altså å fjerne den instansen som faktisk må frikjenne på bakgrunn av manglende etterforskning, i stedet for å kreve at politiet gjør jobben sin. Rettsvernet mot den anklagede svekkes, uten at prosessen i voldtektssaker forbedres.

Riksadvokaten argumenterer dessuten mot juryordningen med at den er overflødig i et så velutviklet demokrati som Norge. Det til tross for at han selv skriver at juryens særlige styrke er hvor det er stor avstand mellom fagdommere og befolkningen ellers i deres bakgrunn, utdannelse og sosiale status. Med tanke på bakgrunn, utdannelse og sosiale status er det vel ikke urimelig å anta at det som regel er en stor avstand nettopp mellom advokater og befolkningen ellers.

Busch ønsker å erstatte en jury av likemenn med en utvidet meddomsrett, bestående av både lekmenn og fagdommere. I en avhandling om meddommerordningen fra 2005, viser det seg at flere av meddommerne ikke vet at deres stemme teller like mye som fagdommers, ei heller at de hadde mulighet til å gå imot fagdommer. Prosessen blir også styrt av fagdommer, for ikke å si overstyrt. Resultatet blir at en rekke dommer blir stående som enstemmige selv om det egentlig var en dissens. Dette er en alvorlig svakhet ved systemet - og det når prosessen er styrt av en fagdommer.

Dersom meddommerne - ens likemenn - ikke får den nødvendige opplæringen de trenger for å følge prosessen og uansett blir overstyrt av fagdommer, så er en utvidet meddomsrett like utdatert som juryordningen. Men spørsmålet er egentlig om dersom juryordningen er utdatert, hvorfor kan den ikke oppdateres i stedet for å fjernes?

Dagens ordning med at det er kommunestyrene og bystyrene velger ut meddommere og jurymedlemmer må endres. I Oslo foregår det ved at politikerne i hver bydel sender inn lister over egnede kandidater fra sin bydel og bystyret velger fra de innsendte listene. Det er ikke utenkelig at flertallet av disse er medlemmer av partiene politikerne tilhører og dermed blir våre «likemenn» lite representative. «Folk flest» er ikke medlem av et politisk parti.

I fjor ble et forslag om å trekke medlemmer til tingrettene fra folkeregisteret og at jurymedlemmer og meddommere ved lagmannsrettene skulle trekkes fra de tidligere tingrettsutvalg. Dette ville gjort utvalgene mer representantive og også lagt grunnlaget for mer erfarne juryer gitt at man styrket informsjon og opplæring for medlemmer til tingretten. Fagdommere må få både tid og ansvar for å gjøre meddommere kjent med gjeldende lovverk, strafferammer og mulighet for dissens.

Det er for enkelt av politikerne til å gå vekk fra et demokratisk rettsprinsipp og overlate mer makt til advokatstanden på grunn av at en grunnleggende viktig institusjon ikke ser ut til å fungere som den burde. Da bør institusjonen reformeres i stedet for å fjernes. Når riksadvokaten i tillegg bruker frifinnelser fra juryens side i voldtektssaker som unnskyldning for å fjerne ordningen, uten å påtale politiets manglende etterforskning og oppfølging, er det grunn til å stille spørsmål ved hans prioriteringer.

Sannhet og rettferdighet er for viktige til å overlates til politikere og jurister alene.