ABC Nyheter

Mange av de republikanske senatorene ville ikke stemme for demokratenes forslag og begrunnet dette med at bilindustrien selv var skyld i sine problemer. Foran en komitehøring i den amerikanske kongressen tryglet sjefene for de tre store amerikanske bilprodusentene Ford, General Motors og Chrysler om hjelp til å unngå konkurs. De ble rettmessig møtt med lite sympati fra representantene fra begge partier og kritikk for sine skyhøye lønninger og private jetfly.

De store bilgigantene i USA har blødd penger i flere år. Det er ikke en svikt i markedet som har ført dem ut i uføret. Tvert imot. Da bensinprisen i USA vippet over en dollar literen, parkert folk bilen og begynte å kjøre kollektivt. Salget av store, bensindrikkende SUV'er stupte. Amerikanske bilprodusenter ikke har tatt signalene fra markedet på alvor. De har fortsatt med å produsere bensinslukende monstre samtidig som bensinprisen har vært rekordhøy og latt være å gjennomføre nødvendige og omfattende omstruktureringer mens markedet var godt.

Finanskrisen har bare satt fart i problemene som allerede eksisterte. Bilprodusentene trygler med andre ord om hjelp for å redde dem ut av en krise de selv har skapt. På forhandlingsbordet ligger flere hundretusen arbeidsplasser.

For å unngå gigantkonkurser går nå USAs regjering ut med løfter om opptil 123 milliarder i lån. Det er kanskje ikke så rart. Ifølge NTB tyder noen studier på at bilprodusentene og andre tilknyttede sektorer står for så mye som 10 prosent av USAs BNP og minst 2 prosent av arbeidsplassene.

Økonomiprofessor ved UiO, Helene Ulltveit-Moe, mener at ulønnsomme bilprodusenter bør gå konkurs. Hun har nylig publisert en rapport om problematikken rundt den svenske bilindustrien på oppdrag fra den svenske regjeringen. Skal man holde liv i den, går det utover noe annet, sier hun til DN.

Det bør også være et tankekors at viljen til å støtte gammel industri er så stor blant de samme menneskene som tror på menneskeskapt global oppvarming og vil gå kraftig til verks for å redusere utslipp av klimagasser. Amerikanske biler står for 6 prosent av verdens CO2-utslipp. Men i kampen mellom fagforeningssterke arbeidsplasser og miljø vil arbeidsplasser ofte vinne.

Det er ikke fornuftig å ta penger fra livskraftige industrier og skattebetalere for å holde noen industrier kunstig i live. Bush-administrasjonen stiller tøffe krav til bilindustrien og deres ledere og fagforeninger. Innen 31. mars neste år må General Motors og Chrysler legge frem troverdige planer for konkurransedyktig lønnsom drift. Dette inkluderer å senke kostnadene dramatisk, gjennom omstillinger, effektivisering og lønnsreduksjoner. Myndighetene krever fullt innsyn i regnskaper, stopp på lederbonuser og at ledelsenes privatfly settes på bakken. Klarer ikke selskapene å overbevise den nye administrasjonen om at de er levedyktige, skal pengene betales tilbake.

Denne pakken gir selskapene den omfatter mulighet til å gjøre de omstillingene de selv burde ha gjort på et langt tidligere tidspunkt. Klarer de ikke dette innen kort tid, vil de gå konkurs. Noe som rett og slett er fornuftig.

Gjennom at gammel industri og ineffektive bedrifter går overende, kan nye og bedre løsninger se dagens lys. Det er ikke fornuftig å ta penger fra livskraftige industrier og skattebetalere generelt for å holde noen industrier kunstig i live. Konkurser og økonomiske nedgangstider er faktisk en del av markedsøkonomiens måter å justere seg på.