ABC Nyheter

Troen er borte fra de flestes hoder, etter min mening med god grunn. Kommunismen og sosialismen er latterlig, desto mer fordi Dag Solstad nå igjen bekjenner seg til denslags. Solstad er en intelligent og belest mann, men ingen skal beskylde ham for å ha bakkekontakt. At kapitalismen er vulgær, kan vi med selvsyn konstatere hver eneste dag. Men nå er det krise igjen, denne gangen er det Alle Krisers Mor. Selv Julenissen må innskrenke og la tyve verkstednisser og så mange som femhundre Rudolf Reinsdyr gå ut i ulønnet permisjon.

Syndene har alle som en blitt konstruert av de såkalte profetene etter hvert som det passet dem, deres sexliv og deres pengepung. Pave Ratzinger uttalte for noen uker siden, da finanskrisen begynte å rulle, at materialismen og ting av denne verden er verdiløse i forhold til ånden. Men heller ikke denne pave står til troende, ettersom ingen kirke noensinne har samlet seg så mye jordisk gods og gull som den katolske. Hadde herr Ratzinger ledsaget sitt utsagn med «...og derfor kvitter nå den katolske kirke og Vatikanet seg med alle sine enorme oppsamlede og ulovlig tilegnede materielle verdier, ja, vi gir bort rubbel og bit av våre milliarder til verdens fattige og kler oss selv i enkle munkekutter» - da hadde vi snakket alvor. Da hadde selv jeg blitt katolikk.

Hva har de troende til felles? Jo, de tror at gud er allmektig og allvitende. Det skulle bety at han vet alt og bestemmer alt som skjer. Men har da ikke mennesket en fri vilje? Nei, ifølge muslimene er Allah allmektig og har forutbestemt alle menneskers handlinger. Å bli rasende eller ulykkelig fordi din lille datter er påkjørt og drept, blir i millioner av menneskers hoder tolket som blasfemi - fordi gud visstnok har bestemt at hendelsen skal inntreffe. Og i Bibelen heter det at ingen spurv faller til jorden uten at det er guds vilje.

Vi mennesker er altså bare noen dustete småbiter til forlystelse for Herren og Allah i et slags action-puslespill, der Satan er the Bad Guy. Slutten på puslespillet skal liksom være at guden skal komme tilbake og dømme BÅDE levende og døde. De døde skal altså heller ikke slippe unna, og syndene har alle som en blitt konstruert av de såkalte profetene etter hvert som det passet dem, deres sexliv og deres pengepung.

At vi absolutt burde tro mer på nestekjærlighet kan vi vel alle være enige om, etter å ha sett bilder av en tøffing som bevisst sparker etter hodet til en stakkar som allerede er blitt slått ned midt på Karl Johan. Selv politiet burde bli mindre kyniske av slikt, og kanskje begynne å patruljere hovedstadens gater. Men der i gården har man jo et virus for tiden, så de lar byens innbyggere slakte hverandre ned mens politimennene sitter hjemme og ser «Nytt på nytt». Moral og anstendighet er altså lite verdt, også i politistyrken. Disse menneskene skulle man altså se opp til, men hvordan kan vi gjøre det så lenge vi aldri lenger ser dem i gatene? Herr Johannessen i Politiforbundet er en bløffmaker og spillstrateg, men resultatene av hans strategi er at byens mennesker lider, blir skadet og dør. På Dommens Dag vil nok herr Johannessen også ligge tynt an.

Men tror vi på juleribba? Å ja da, så lenge vi slipper å få den servert i gummiaktig form på en restauranttallerken til 390 kroner, tror vi på den. Jeg personlig tror på en hellig, alminnelig svor jeg lager i min egen hellige stekeovn, med en hellig alminnelig Gammel Opland akevitt ved siden av. At vi feirer verdenshistoriens mest berømte jøde med å spise jødenes ultimate anti-kosher er dessuten en ironi av de helt store. Det er en nesten like interessant ironi som at en stor del av Norges muslimske befolkning er dømt til å gå døgnet rundt og servere nordmenn svinekjøtt og alkohol i store mengder. Fins det tilgivelse for sånt?

Helt sikkert. Men muligens ikke på Dommens Dag.