ABC Nyheter

I dag vet vi at det var den japanske fotografen Kenji Nagai som døde mens han fotograferte militærjuntaens styrkers voldelige angrep på demonstrasjonene for frihet og demokrati. Nagai døde mens han fortsatt holdt sitt kamera.

Det er ikke slik at en journalists liv er verdt mer enn andres. Det er ikke derfor drap på journalister får stor oppmerksomhet i media. Men i likhet med at forfølgelse og drap på opposisjonelle og dissidenter blir oppfattet som et angrep på demokratiet, blir forfølgelse og drap på journalister sett på som et angrep på noen av demokratiets pilarer. Ytringsfrihet er en forutsetning for et demokratisk samfunn og dermed et fundament for beskyttelse av andre rettigheter og verdier. Pressefrihet er en forlengelse av dette.

Journalister, fotografer inkludert, er tilstede for å formidle hendelser i det de skjer og dokumentere disse for ettertiden. Under dramatiske forhold, som krig, opprør og eller situasjoner som tsunamien i Asia, gjøres dette med fare for eget liv og velferd. Verdenssamfunnet er helt avhengige av å ha kilder uavhengige av myndighetene for å få et reelt bilde av situasjonen. Verdenssamfunnets oppmerksomhet er med på å redde liv. Uten den massive mediedekningen verden over av demonstrasjonene i Burma, ville antakeligvis flere vært drept. Selv de mest brutale diktatorer ønsker å fremstå som anstendige menn i sine kollegaers øyne. Det er ikke bare i næringslivet at omdømme er viktig.

Ifølge Reportere uten grenser er 74 journalister drept så langt i år som følge av sitt virke. Hensikten er vel så mye å skremme andre til taushet, som å fjerne en potensiell bråkmaker. Drapet på Anna Politkovskaja, journalist i den uavhengige avisen Novaya Gazeta, ifjor er et eksempel. Hennes innsats for å avdekke alvorlige overgrep i Tsjetsjenia-konflikten ble hennes bane. Drapet er et uttrykk for hvor utsatt den frie pressen i Russland er. Forfølgelse og drap på journalister gir oss en pekepinn om demokratiets kår.

Men det er også konflikter som sjelden eller aldri når ut i verden. Leger uten grenser gir hvert år ut en rapport over verdens ti mest underrapporterte konflikter. I tillegg til de hjerteskjærende forholdene i de områdene det gjelder, har de fleste av dem det til felles at myndighetene ikke kan garantere for journalisters sikkerhet. Eller sagt på en annen måte, myndighetene har ingen interesse av oppmerksomhet fra mediene, og dermed verden, rundt dem. Uten oppmerksomhet fra verden forøvrig kan parter i en konflikt fortsette sine herjinger uten å møte internasjonal motstand. Derfor er mennesker som Kenju Nagais innsats uvurderlig.

Fotojournalister er ofte de som blir igjen når deres kollegaer reiser ut. Ifølge The London Times sier en kollega av Kenji Nagai at han nettopp var den type menneske som ville dra dit ingen andre ville dra. En som var utrettelig i sin søken etter å fortelle historier som aldri ellers ville kommet frem. Som fotograf visste han at et bilde kan si mer enn tusen ord.

De siste bildene av Kenji Nagai forteller oss også det vi egentlig trenger å vite om det burmesiske diktaturet. De offisielle uttalelsen fra den burmesiske regjeringen er at japaneren ble truffet av et streifskudd mens han dekket det myndighetene kaller ulovlige demonstrasjoner i Burmas hovedstad. Men bildene viser at journalisten ble skutt på kloss hold av en burmesisk soldat.

Selv mens han ligger skadet på bakken fortsetter den 52 år gamle japanske fotografen å ta bilder. Like pågående, like utrettelig.

Kenji Nagai døde senere av skuddskadene han pådro seg. Med kamera i hånd.

Les også:

Kenji ble skutt på kloss hold

Kenji Nagai ble skutt mens han dokumenterte militærjuntaens overgrep i Burma. Han døde senere av skadene. Foto: Stringer/Reuters/Scanpix