ABCNYHETER

Sigøynerne, eller romfolket (roma) som de offisielt kalles, er Europas største og mest diskriminerte minoritet. Det er godt over ti millioner av dem; noen mener hele 15 millioner. Aller verst har de det i Sentral- og Øst-Europa. Men de behandles også ille i vest, noe vi ble minnet om nylig da den franske president Nicolas Sarkozy ga ordre om å ødelegge tre hundre leire og utvise de fleste sigøynere fra andre EU-land. Sarkozy blinket behendig ut sigøynerne i sin kamp mot kriminalitet, og han kalte dem et alvorlig sikkerhetsproblem.

Den umiddelbare årsak var at sigøynere gjennomførte voldelige demonstrasjoner etter at en sigøynerjente var blitt skutt av politiet. Hun var antakelig helt uskyldig. Det er ingen tvil om at det blant sigøynerne er mye småkriminalitet, særlig lommetyveri. Men skal man først tale om kriminalitet, er Sarkozy-regimet ikke helt uskyldig. Det dreier seg om bestikkelser, først og fremst store pengebidrag som Frankrikes rikeste dame, Lòreal-eieren Liliane Bettancourt, har gitt Sarkozys parti, åpenbart for å få noe igjen. Sarkozys tidligere valgkampsjef som nå er statsråd, skal ha mottatt store beløp fra henne, og han etterforskes av politiet.

Dette står jo i en skarp kontrast til Sarkozys lov-og-orden-profil, som han har dyrket siden han i 2005 var innenriksminister og stemplet som ”avskum” de arbeidsledige, nordafrikanske ungdommer som laget alvorlige opptøyer i forstedene. Sarkozy er blitt stadig mindre populær etter at han ble president og trengte noe som kunne avlede oppmerksomheten fra de problemer han selv hadde skapt. Her kom sigøynerne beleilig inn.

Sarkozy som har forsøkt å fremstille seg som mer seriøs og moderat enn den italienske president Berlusconi, har åpenbart lært av italienerne. Der ble rumenske sigøynere beskyldt for å stå bak alvorlige forbrytelser som voldtekter og mord, og leirene deres ble revet. Fremgangsmåten var så alvorlig at den katolske kirke reagerte skarpt.

Det har åpenbart Aftenpostens pompøse Roma-resident Jan E. Hansen ikke fått med seg når han klager over plagsomme sigøynertiggere. Det han ikke har observert fra sin høye pidestall, er at sigøynerne stenges helt ute fra arbeidslivet og griper til tigging og lommetyveri for å overleve. I et land med lang og profesjonell mafiapraksis blir sigøynernes lovbrudd stort sett bare bagateller. Det er heller ikke sigøynere, men profesjonelle litauiske, polske og rumenske kriminelle som står bak alvorlige vinningsforbrytelser i Norge. Mange av dem ble opplært i sikkerhetstjenestene.

Holdningen til sigøynerne, som øker raskere enn majoritetsbefolkningen, er meget negativ i alle de tidligere øststater. De puler som kaniner og setter barn til verden for å utnytte vårt velferdssystem, er en uttalelse jeg stadig hører når jeg reiser i disse land. I Romania møtte jeg en velutdannet ung dame som sa at det var synd at diktatoren Ceausescu døde før han hadde deportert eller hadde fått drept alle sigøynere.

Sigøynerne er ikke populære noe sted i Europa i dag, heller ikke i Norge der vi ynder å fremstille oss som humanister og verdensfrelsere. Min personlige erfaring viser det. Det var mange hoderystende reaksjoner da jeg fra slutten av 1950-tallet begynte å beskjeftige meg med jødene og antisemittismen. Men enda mer ille ble det da jeg tok opp sigøynernes sak og senere også taterne. Vi nordmenn er ikke så tolerante overfor andre folkegrupper som vi gjerne tror. Vi har ingen grunn til å sette oss på våre høye hester i forhold til Italia, Frankrike og Øst-Europa.

Men det er all grunn til å være opptatt av disse europeiske minoritetsproblemer som ikke begrenser seg til sigøynerne. Mange europeiske land har minoriteter som majoritetsbefolkningen ønsker dit pepper`n gror. Det er ungarske minoriteter som diskrimineres i Slovakia og særlig i Romania, og i alle de sentral- og østeuropeiske land forfølges sigøynerne, for tiden aller verst i Ungarn. De vesteuropeiske land har nasjonale minoriteter og skarpe etniske motsetninger, for eksempel Spania og Belgia, og de griper mange steder til terror og vil løsrive seg.

Selv i det land som nordmenn gjerne regner som det mest siviliserte i Europa, Storbritannia, ser vi hvordan skotter og befolkningen i Wales, for ikke å tale om irske katolikker i Nord-Irland, betrakter London med den aller største skepsis. I store deler av EU-Europa er det separatistiske tendenser.

Sigøynerne gjør ikke krav på territorier og de bor ikke i landområder som er rike på olje, gass og mineraler eller som har strategisk betydning. De har hittil ikke grepet til terrorisme som enkelte andre minoriteter. Skal de måtte gjøre det for å bli hørt?