ABC Nyheter

Hvordan kunne det gå slik med en kirke som ved siden av pinsevennene har vokst mest i den tredje verden? Hvordan kunne en kirke med så dype røtter i det gamle Europa synke så dypt?

I USA har over 1000 prester fått sparken etter mye om og men; det hevdes at flere tusen geistlige er avslørt for overgrep. Kirken har måttet betale nesten 15 milliarder dollar i erstatning til ofrene. Mange bispedømmer har gått konkurs og må selge ut gamle, tradisjonsrike eiendommer for å betale erstatninger.  The New York Times og andre seriøse amerikanske aviser har avslørt et kriminelt overgrepsmønster og en systematisk fortielse fra kirkens side.

Kardinal Angelo Sodano får velsignelse av paven etter å ha omtalt ham som «en modig leder som ikke bryr seg om smålig sladder. Foto: AP

Hemmelige dokumenter som Zeit ONLINE og The New York Times nå har fått tilgang til, viser at den nærmeste medarbeider til daværende kuriekardinal Ratzinger, statssekretær Tarcisio Bertone, forsøkte å skjule pater Lawrence Murphys misbruk av 200 døve barn og overgrep selv i skriftestolen. Det var ingen grenser for djevelskapen i munkekappe. Og dette ble altså dysset ned av kurien. Kurie kommer av det latinske curia som betyr «hoff», og det er betegnelsen på den katolske kirkes sentralforvaltning. Den har sine kontorer både i Vatikan-staten og i Roma.

Men kardinal Ratzinger sørget i hvert fall for at det ble innført et føre var-prinsipp; mistenkte prester ble permittert inntil undersøkelsene var avsluttet. Som pave suspenderte han den mektige leder for Legionarri di Christi, Maciel Degollado. Men mistanken øker om at Vatikanet reagerte for sent og for svakt og at det fortsatt er mye som skjules. Vi har sannsynligvis bare sett toppen av isfjellet.

Trier-biskop Stephan Ackermann leder et eget tysk krisesenter etter avsløringer om seksuelle overgrep mot barn. Foto: AFP

En annen seriøs amerikansk avis, The Washington Post, trekker sammenligninger med Watergate-skandalen som tvang president Richard Nixon til å gå av. Parallellen til den katolske kirke ligger i hvordan det som begynte med noen få overgripere, nå er blitt en flodbølge som truer toppen av hierarkiet. Men ingen andre enn «Den hellige Fader» selv kan få en pave til å trekke seg. Opp gjennom historien har det vært eksempler på at kurien manipulerte en pave som var alderssvekket og endog alvorlig syk.

Men avsløringene går nå som en åndelig og juridisk tsunami gjennom land etter land. Ingen ting kan lenger stanse den. I Irland er en kirke som hadde bukten og begge ender i samfunnet, helt på knærne. Paven har omtalt forholdene i Irland som kriminelle, og en kardinal og flere biskoper har måttet trekke seg. Men det var først etter at de irske påtalemyndigheter hadde avslørt forbrytelsene. Tidligere påvirket kirken politiet til ikke å gripe inn. En kirke som stiller seg kritisk til frimurerne, bedrev selv frimureri.

På kontinentet har det spredt seg fra land til land. Det er opprør mot svineriet i Belgia, Nederland, Sveits, Spania og Italia. Menighetene og offentligheten i disse land finner seg ikke lenger i fortielser og løgner. Vatikanets hemmelighetskultur er forhåpentlig i ferd med å gå ut på dato.

I Østerrike fikk en kardinal avskjed i unåde, men det var først etter at man lenge hadde dysset ned ugjerningene. Da Joseph Ratzinger ledet Vatikanets Troskongregasjon som tar seg av slike overgrep, grep han inn i Østerrike, men tok ikke den fulle konsekvens av hva han fikk vite.

Nå går ikke dette lenger. Stadig flere melder seg ut av kirken, som også i Østerrike forbereder seg på å selge store eiendommer for å klare erstatningskrav og kompensere for minkende bidrag. Kardinal Schönborn demonstrerer en helt annen holdning enn Vatikanet når han sier at kirken må ta denne smertelige prosess «uten å jamre over den urett som ligger i å bli kollektivt fordømt».

Pater Lawrence Murphy misbrukte 200 døve barn og gjorde overgrep selv i skriftestolen. Foto: AFP

Den konservative kardinal Ratzinger var mest opptatt av å bekjempe frigjøringsteologer og forby prevensjonsmidler, særlig kondomer. Og han brukte mye energi på å bringe de liberale teologene Hans Küng og Eugen Drewermann til taushet. Dessuten var det visst lettere å gripe inn overfor prester som hadde et forhold til en kvinne enn overfor dem som forgrep seg på mindreårige. For en himmelropende dobbeltmoral!

Aller alvorligst er krisen i Tyskland, men der har det lenge vært en sekularisering som har gjort at man ikke lenger kan kalle det et kristent land. De siste tjue år har 2,5 millioner forlatt den katolske kirke og 3,5 millioner den evangelisk-lutherske. Denne flukt fra kirken bare øker etter avsløringene av de katolske overgrepene, og nå venter man tilsvarende saker i den evangelisk-lutherske kirke.

Lutheranerne drev halvparten av de barnehjem som de første tiårene etter krigen tok seg av foreldreløse og fordrevne barn. Man vet at her var det mange seksuelle overgrep mot mindreårige. Personer i høye posisjoner visste om overgrepene uten å gjøre noe. Det er bare et spørsmål om tid før avsløringene og erstatningssakene kommer som perler i en bønnekrans.

Pavens personelige rådgiver, Raniero Cantalamessa sammelignet kritikken mot kirken med jødehat. Vatikanet var snart ute med en beklagelse, men skaden var allerede gjort. Foto: EPA

I forhold til disse meget alvorlige saker blir det bare pikant kjendiseri at en evangelisk-luthersk biskop ble tatt i fyllekjøring. Den fraskilte firebarnsmor ble plassert på en moralsk pidestall fordi hun vedgikk sin skyld. Men hun ville ikke ut med hvem som var hennes medpassasjer på den fatale turen. Nå har et seriøst nettsted, fulgt opp av Frankfurter Allgemeine Zeitung, avslørt at det var tidligere forbundskansler Gerhard Schröder som selv er gift for n-te gang.

Foreløpig er det den katolske kirke i Tyskland som har det verst. Det er avslørt seksuelle overgrep mot barn, fortrinnsvis gutter, i 20 av 27 bispedømmer, og det går ikke en uke uten at det kommer nye avsløringer. Dette tar den tyske katolske kirke meget alvorlig og har opprettet et eget krisesenter under ledelse av Trier-biskopen Stephan Ackermann.

I en rekke intervjuer, nå sist i Die Zeit, tar Ackermann et skarpt oppgjør med overgrepene som han betegner som kriminelle. Selv om han holder fast på det absolutte hemmelighold rundt skriftestolen, slår han fast at kirken ikke kan bedrive sin egen lukkede justis, men må varsle de verdslige myndigheter samtidig som Vatikanet informeres.  Det blir sjelden gjort, ikke engang i Norge.

Kardinal Ackermann omtaler overgrepene som særdeles alvorlige forbrytelser (Kapitalverbrechen). Dette er ofre med dype traumer som gjør at de ikke alltid våger å stå frem med hva de har vært igjennom. Ackermann sier: «Det perfide er at gjerningsmennene har forstått å skape en hemmelig medskyldighet hos barna, slik at ofrene skal føle seg medskyldige.»

Så nådde syndefloden Norge onsdag denne uka. Da ble det avslørt at biskop Georg Müller i Trondheim måtte gå av etter å ha misbrukt en altergutt. Foto: Scanpix

Det er jo det samme vi har sett i norske saker der prester, misjonsforstandere og barnehjemsledere har forgrepet seg. Den norske kristelighet har absolutt ikke vært åpen nok i disse saker og har sluppet alt for billig fra det.

Kardinal Ackermann går til motangrep mot de konservative som nå slutter rekkene om Paven og Vatikanet og påstår at det bare er ondskapsfull baksnakking. Det var jo nettopp det kardinal Angelo Sodano gjorde da han under påskemessen i Roma sa til Paven at  han var «en modig leder som ikke bryr seg om smålig sladder».

Vatikanets avis L`Osservatore Romano - et katolsk Pravda som bortforklarer feil kirken begår - mente Paven var utsatt for «usle og sjofle ærekrenkelser». Meg minner altså dette om hvordan kommunistregimene i Sovjetunionen og Øst-Europa håndterte kritikk.

Noen prester sier at det er den seksuelle revolusjon siden 1970-årene som er den egentlige årsak til overgrepene. Nei, slår kardinal Ackerman fast, de ansvarlige er og blir gjerningsmennene. Pederaster utnytter ethvert moralsk klima til å nå sine mål.

Paven sa ikke et ord om overgrepene i sin tale under påskemessen. Formelt sett hørte dette ikke med i denne spesielle preken, men det hadde sikkert vært klokt om han likevel hadde nevnt det, siden det er dette alle tenker på.

Kanskje føler pave Benedikt XVI at tampen brenner. Er det derfor han tier og hans forsvarere blir stadig mer hissige? Tyske medier har avslørt at da Joseph Ratzinger var erkebiskop i München på 1980-tallet, fikk han en slik sak i fanget. Det var pater Peter H. i Bad Tölzer som var blitt avslørt. Ratzinger besluttet at saken skulle dysses ned. Den ble ikke anmeldt til tross for at det var en alvorlig forbrytelse. I stedet fikk presten terapi og pleie, og han fikk nye prestestillinger. Der fortsatte han med overgrepene inn til han i mars i år endelig ble avsatt.

Tyske kardinaler og biskoper har reagert sterkt på denne og andre saker som de synes Ratzinger skjøttet meget dårlig. Erkebiskop Zollitsch i Freiburg sier at «det ble skapt sår som aldri kan heles» og at «det ikke ble tatt hensyn til ofrene». Lederen for den tyske bispekonferanse, kardinal Lehmann, er like skarp: «De har svekket og forrådet Jesu Kristi evangelium, som setter barna i sentrum.»

Biskop Walter Mixa i Bayern sluttet seg til kritikken, men er selv kommet i søkelyset, ikke på grunn av seksuelle overgrep, men fordi han praktiserte harde avstraffelsesmetoder på et barnehjem han hadde ansvar for som sokneprest i Schrobenhausen i Bayern. Søstrene tilkalte Mixa når de ikke klarte å holde styr på barna. Han ga dem ris på blanke messingen, selv om det var jenter i puberteten, og han banket og dengte ungene slik at de fikk blåmerker. Nå kan 68-åringen ikke huske noe som helst. Og det kan heller ikke Pavens bror som er beskyldt for voldelig avstraffelse, men ikke for seksuelle overgrep.

Den slags avstrafningsmetoder var jo heller ikke ukjent i det protestantiske Norge for en mannsalder siden og er det fortsatt i visse kretser. Jeg husker godt fra min egen barndom at jeg fikk ris på do med hodet nede i toalettskålen. Min gudfryktige far mente han bare utførte Herrens ordre og overhørte min fortvilte rop til Jesus om å stanse mishandlingen.

Men mine foreldre var meget på vakt over for personer som de mistenkte for å forgripe seg på barn. Det var noen slike i våre miljøer, og det var typisk at de søkte nettopp til foreninger for barn og unge. Jeg husker en eldstebroder som da han ble gammel og åreforkalket, havnet på pleiehjem. Da strømmet alle paddene og rottene ut av ham, slik det skjedde da Hellig Olavs menn knuste avgudene. Han avdekket en så skitten fantasi at pleiesøstrene aldri hadde hørt maken.

Det mest alvorlige for den katolske kirke er altså ikke biskop Mixas og broder Ratzingers avstrafningsmetoder, men seksuelle overgrep mot forsvarsløse barn. At Vatikanet ikke reagerer sterkere, er en gåte. Skyldes det at Vatikanstaten, som britiske jurister mener ikke er noen stat og derfor ikke kan gi Paven straffefrihet, over hodet ikke har noen kontakt med den verden den skal tjene? 

Hvordan kunne Pavens «hoffpredikant», Raniero Cantalamessa, få seg til å sammenligne kritikken mot Kirken med jødehat? Vatikanet distanserte seg riktignok raskt fra denne idiotiske uttalelse og presten selv ba om tilgivelse for hva han hadde sagt. Men skaden var gjort.

Dette og mye annet tyder på at det er et lukket og livsfjernt miljø i deler av Vatikanet. Det viste seg jo også da den britiske biskop Williamson, som tilhører prestebroderskapet Pius X, sa at han ikke trodde det hadde vært gasskamre. Holocaust var bare et påfunn. Etter mye nøling forlangte Vatikanet at biskopen skulle trekke tilbake sine uttalelser, men senere ble Pius-brødrene tatt til nåde igjen. I dette tilfelle visste ikke Paven om galskapen.

Og han kan heller ikke bebreides for at Vatikanet lenge hemmeligholdt arkivene om den omstridte Pius XII. Men når det gjelder overgrep mot barn vet han mer enn nok. Det er dette det nå dreier seg om.

Og nå er altså syndefloden nådd Norge. Biskop Georg Müller i Trondheim måtte i fjor gå av etter å ha tilstått overgrep mot en mindreårig altergutt for mange år siden. Saken er juridisk foreldet, men man kan spørre om det bare var denne ene saken. Biskop Bent Eidsvåg sier nå at han også kjente til slike saker i Oslo. Det er all grunn til å stille spørsmål hvorfor dette er blitt hemmeligholdt til nå. Hvorfor ble ikke overgrepene anmeldt til politiet? De var jo ikke bare et brudd med kirkens egne morallover, men direkte kriminelt.  Da nytter det ikke å legge ansvaret på ofre som ikke ønsket offentlighet om overgrepene.

Det har lenge vært snakket om slike ting i Trondheim. Müller var en omstridt biskop som splittet menigheten. Vatikanet ville lenge ikke høre på bekymringsrapportene fra det nordenfjeldske før dets representant i Norden, erkebiskop Emil Paul Tscherring, personlig avhørte Müller og fikk en tilståelse. Men fortsatt skulle alt holdes hemmelig.

Å gjenopprette det offeret har mistet, er umulig, sier biskop Bernt Eidsvig, som har vært forholdsvis klar i overgrepsskandalene. Men hverken han eller hans forgjenger i bispestolen meldte fra til norske myndigheter om at det hadde foregått noe kriminelt. Dette hadde de plikt til, om ikke etter kirkens lover, så i hvert fall etter norsk lov. Katolikker er ikke hevet over loven.

Dessuten kan den juridiske foreldelsesfrist være lengre enn biskopen tror dersom det dreier seg om barn, så den katolske kirke i Norge skal ikke være sikker på at skandalen i Trondheim og andre saker som er blitt holdt skjult, ikke ender i politiet. Det er der de hører hjemme.