borger

Det er sykdomstilfeller hvor det ikke hjelper med tilrettelegging på arbeidsplassen, og hvor krevende behandling ikke alltid er forenlig med å være i jobb, skriver generalsekretær i Kreftforeningen i dette innlegget. (Foto: Bjørn Schei)

Hvem skal betale for kreftsykdom?

Vi har en svært god sykelønnsordning i Norge, og den skal vi beholde, men hva er det viktig å tenke på når vi drøfter tiltak og hvem som skal betale for sykefraværet, spør generalsekretær i Kreftforeningen, Anne Lise Ryel.
Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no
skriv ut 8

Tekst:

Torsdag 18.02.2010, kl. 14:38


Ekspertgruppen som nylig overleverte sin rapport til Regjeringen har en rekke gode forslag som kan sikre bedre oppfølging og dermed få ned sykefraværet. Økt bruk av gradert sykemelding, og tidligere og tettere oppfølging er noen eksempler på dette.

Vi ønsker imidlertid å poengtere at det også er sykdomstilfeller hvor det ikke hjelper med tilrettelegging på arbeidsplassen, og hvor krevende behandling ikke alltid er forenlig med å være i jobb.

Vi er svært skeptiske til at det er arbeidsgiveren som skal bære kostnadene i disse tilfellene, når det nå foreslås at arbeidsgiver skal bidra til å finansiere sykefravær over 8 uker.

Det er ikke nødvendigvis urimelig at arbeidsgivere gis et større økonomisk ansvar for finansiering av sykefravær, men kravene må stå i forhold til realitetene og den enkelte sykemeldtes faktiske situasjon, slik at vi ikke ender med et ekskluderende framfor et inkluderende arbeidsliv.

Dagens sykepengeregelverk har unntaksregler for arbeidsgiveransvar dersom arbeidstakers helsetilstand medfører risiko for særlig stort sykefravær. Kreftforeningen er sterkt opptatt av at denne skjermingsordningen brukes i alle tilfeller hvor det er nødvendig, og frontes som en ønsket ordning og ikke en uønsket utgiftspost om ekspertgruppens forslag til økt arbeidsgiveransvar blir vedtatt.

Vi er også opptatt av at arbeidsgiver ikke må belastes økonomisk når årsaken til sykefraværet er at ansatte står i kø for å få helsebehandling som er nødvendig for å kunne være i jobb. I slike tilfeller er det en offentlig oppgave å betale for sykefraværet.

Kreftpasienter har, som andre arbeidstakere, behov for oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen. Det vi må sikre oss, er at dette blir en inkluderende oppfølging og ikke en ekskluderende overoppfølging. Det første betyr realistisk oppfølging basert på den enkeltes faktiske muligheter for å være i jobb under sykdom. Det siste betyr en urealistisk tvangstrøye for både den sykemeldte og arbeidsgiver, og som i verste fall fører den sykemeldte vekk fra, og ikke tilbake til, arbeidslivet.

Anne Lise Ryel, generalsekretær Kreftforeningen

Les også

Lesernes kommentarer

Siri Johansen

25. februar 2010 - 10:20

Kloke ord, men dette gjelder langt flere

Det er mange somhar sammensatte helseproblemer. En kronisk sykdom fører ofte med seg flere, for selve belastningen med å være syk hele tida, tar på. I tillegg til selve jobben med å være på jobb, vil medisineringsregimer, forholdsregler man må ta hele tida som omverdenen ikke nødvendigvis ser på med forståelse, og andre belastninger ved kronisk sykdom som omgivelsene ikke nødvendigvis ser eller forstår elller gidder å ta hensyn til, gjøre at man i perioder kan bli så nedslitt at man rett og slett må være hjemme i perioder. Jeg sier ikke at det ikke er mye arbeidsgiver kan gjøre for å forebygge kronikeres langtidsfravær. Jeg sier at jeg stiller meg avventende til arbeidsgivers evne og vilje til å faktisk gjøre det. når man som kroniker må bære hele ansvaret for at kollegaene skal huske ¨å ta de hensyn som er nødvendig for at man kan holde seg i arbeid, samtidig som man ikke får lov til å minne dem på vilke hensyn som er nødvendige å ta, da blir man fort også psykisk nedslitt. Og hva da? Ja, med en psykisk diagnose og en sykmelding hvor det tydelig står at det er kontakten med arbeidsgiver man har blitt syk av, da kommer IA-konsulenten inn. Og hva da? Da slår IA-konsulenten fast at arbeidsgiver aldri har gjort annet enn det som kan forventes, og at man som arbeidstaker ikke har noe med å bli syk av å jobbe på en arbeidsplass som er preget av manglende tilrettelegging samt stigmatisering pga behovet for tilrettelegging.
Og hva da? Når IA-konsulenten har talt, er det ikke mer å gjøre for arbeidstakeren. Jeg kjenner folk som har ødelagt helse for resten av livet fordi de da har valgt å gå tilbake til det helsefarlige arbeidsforholdet. Jeg kjenner folk som da har falt helt ut av arbeidslivet og blitt uføre. Og jeg kjenner folk som har klart å finne en annen arbeidsplass hvor de klarer å ta hensyn til kronisk syke på en slik måte at de kan fungere i jobb.

Terje Johannessen

25. februar 2010 - 18:02

Jeg mener at når det dreier

Jeg mener at når det dreier seg om alvorlige og kanskje livstruende konsekvenser, så har den syke mer enn nok med det. Man hører friske blir slitne og utbrent. Hvordan mener man da at folk som er syke skal kunne fungere på jobb? Mange har jobber som medfører stort ansvar.
Andre jobber er svært tunge og krevende. I mange yrker er det neppe mulig å tilrettelegge jobben slik at syke mennesker skal kunne møte. Det bør i så fall bil opp til den enkelte.
Legene stoler ikke på seg selv, og sin evne til å bedømme folks sykdom og deres evne til å jobbe. Dermed vil staten inn. De vil gjerne overføre mer av ansvaret til arbeidsgiver. Kanskje arbeidsplassen er noe av årsaken til sykdommen. Pasienten skal altså ikke lenger spørres. Nå skal det snakkes over hodet på pasienten. Pasienten skal på nytt omtales som en seng, eller kanskje en klient. Den største synderen i det hele er de styrende som faktisk ikke greier å få bukt med helsekøene.
Restarbeidsevne..smaker litt på ordet: Nå er det meste av arbeidsevnen din brukt opp. Når kan vi hente resten?
Når man er syk, og kroniker. da er dagen tøff. Svært tøff for mange.
Man vil kanskje gjerne beholde litt av..ehh restarbeidsevnen selv, slik at man kan eksistere i hverdagen. Tja kanskje til og med få lov til å bli pensjonist? Regjeringen og deres kumpaner er ihvertfall i ferd med å gjøre hverdagen enda mer vanskelig. Mer vanskelig, i stedet for å hjelpe den enkelte. Diagnosene kan kanskje være like, men ikke menneskene det dreier seg om.

Per Johansen

27. februar 2010 - 9:48

Gjør som meg..

Ca. 80% av all kronisk sykdom (inkl. kreft) er selvpåført sykdom, dvs. at 80% av befolkningen i arbeidsfør alder lever slik at de påfører seg selv kostbare sykdommer som fellesskapet må betale og det er feil!

Naboen min, han Jens, er 40 år, fet, lat, gidder knapt nok å løfte på ræva for å hente fjernkontrollen, sitter i sofaen og gafler i seg junkfood.. Ikke rart han er blitt kronisk syk.. Og han har flere hundre tusen frender som er likedan.. Det komiske i det hele er at han skylder på jobben for hans sykelige livsstil..

Og det som er enda mere komisk, er alle disse tøvete politikerne som famler i blinde om å få ned sykefraværet:-)

Og for å tilføre enda litt mere komikk; noen statlige høyt gasjerte såkalte kostholdseksperter påstår at "vanlig norsk kosthold" er sunt.. Ja, hvor mye tøv er det mulig å lire av seg for å beskytte norsk landbrukspolitikk..

For ingen tenker over at den allmektige og kriminelle legemiddelindustrien har selvpåført sykdom som levebrød og de beskytter sitt levebrød så godt at selv politikerne er med på leken.. Vel, å lure en tilfeldig valgt politiker er jo som å stjele godteriet fra babyen..

Mvh
Per Johansen
(En som har lært seg om hvordan man unngår å bli syk)

Terje Johannessen

1. mars 2010 - 18:54

Vrøvl fra ende til annen

Det er vel faktisk så man ønsker at slagordet: Hovmod står for fall, skal slå til her. Skal man ønske Hals und Beinbruch Per?? Enda det betyr jo bare: Lykke til. Hvem er så fellesskapet? Det er alle. Mange pådrar seg alvorlige sykdommer og skader i jobben.
Mange blir skadet i trafikken. Mange blir født syke.
Faktisk så betaler de aller fleste i fellesskapet skatter og avgifter, og mange innen fellesskapet blir syke..så..hva så?
Forøvrig så er innlegget god underholdning. Om man leser den som en dårlig vits.

Per Johansen

3. mars 2010 - 12:01

Du har litt å lære, Terje..

http://no.wikipedia.org/wiki/Livsstilssykdommer

Du har litt rett da, for du kan være uskyldig i din sykdom, for den samme moderne forskningen viser at mødre som lever usunt før og under svangerskapet kan gjøre avkommet sitt disponible for sykdommer senere i livet. Forskningen viser også at de samme usunne mødrene fortsetter med sin usunne livsstil under barnets oppvekst og dermed vitderefører de barnas usunne livsstil.. Disse mødrene burde straffes..

Alkoholikere og narkomane vil ikke innrømme at de har problemer og at de har påført seg selv disse problemene..

Svært mange kronisk syke mennesker har samme problem, de vil heller ikke innrømme at de påført seg selv disse problemene, de skylder på andre årsaker, som arvelighet og det er jo lettvint..

Nå vil jeg påpeke at ca. 20% av kronikerne er litt uskyldige, for de er jo prisgitt mor og fars kunnskaper, eller rettere sagt mangelfulle kunnskaper om kosthold og livsstil..

For ca. 4 år siden ble det foretatt en undersøkelse om hvor høy prosent av Norges befolkning spiste sunn mat.. Dette gjorde de ved at de målte omsetningen av frukt og grønt og dividerte dette på anntall mennesker. De fant ut at omsetningen tilsvarte at ca. 40% av Norges befolkning spiste tilstrekkelig mengder, dvs. "5 om dagen".. Da gjenstår det "kun" 60% som ikke spiser frukt og grønt - overhodet. Du kan jo selv regne ut hvor mange av Norges innbyggere som lever på junkfood.. Ikke rart at det blir masse sykdom og enorme kostnader for fellesskapet. Jeg mener at alle dem som påfører seg sykdom, burde betale for behandlingen selv!

Og selvsagt blir mange påført skader i trafikken.. 99,99% av alle trafikkulykker foråsakes av menneskelig svikt, så her er det også masse å hente, men store deler av disse kostnadene blir dekket av tvungen forsikring.

Og igjen kan jeg påpeke at medisininindustrien lever av sykdom.. Desto mer sykdom, desto mer penger i kassa..

Per Johansen

3. mars 2010 - 12:35

De fleste skal ha sjokolademelk og Ritalin..

http://www.dagbladet.no/2010/03/03/kultur/debatt/debattinnlegg/hijab/sv/10664164/
Nesten ingen vil ha sunn frukt.. Joda, dagens helsekostnad er småpenger i forhold til morgendagens..

..men det er sikkert arvelig:-)

Mvh
Per Johansen

Randi Elisabeth Lindblom

27. februar 2010 - 15:23

Kronisk syk

Jeg synes Per Johansen sin utalelse om hvor vitt kronikere er selv for skylt i egen sykdom er ganske drøy. Det er mange grunner til at folk blir syke. både alvorlige og mindrre alvorlige. selv verken røyker, drikker ,spiser usunn mat. Men av likevel har jeg kreft ,Astma og artrose. leg trener også .Jeg håper du aldri blir syk for det ikke noe å stå etter.Det må være godt å ha aå godt bilde av seg selv så du tror du alri blir syk

Per Johansen

27. februar 2010 - 18:19

Moderne livsstilssykdommer..

Hørt om disse livsstilssykdommene, Randi? Det er en rekke sykdommer som folk påfører seg selv ved hjelp av sin usunne livsstil. Jeg sier ikke at det gjelder alle, for mange har overhodet ikke greie på helse, mange gir blaffen, for de tror bare at alle andre blir syke, bare ikke se selv..

..og veldig mange "arver" mammas og/eller pappas sykdommer, som det så pent høres.. Faktum er at ingen sykdommer er arvelige. Derimot er det livsstilen som går i arv, for når mor og far sitter ved matbordet og gafler i seg junkfooden, sitter selvsagt avkommet og spiser den samme drittmaten, dermed blir barna gjort disponible for alvorlige sykdommer senere i livet.. Og hvordan jeg vet dette? Jo, moderne forskning...

Og kjære Randi, jeg håper at du blir kvitt dine plager snarest og jeg vil på det sterkeste anbefale deg å spise supermat som Aktivert Bygg og annen supermat i form av konsentrater. Dette bruker jeg og jeg kan garantere langt bedre helse..

Det fine med internett er at det er stappfullt av kunnskaper om helse, det gjelder bare å skille kvalitet ut fra all møkka og jeg har funnet den aller ypperste kvalitet og det koster meg bare et par tiere om dagen og det er verd hver krone..

Ps: Jeg selger ikke noe som helst!

Mvh
Per Johansen