ABC Nyheter

For andre gang på kort tid har jeg selv resignert måttet oppgi det som så ut til å bli brillefine arbeidsdager. Poden er syk og den herværende mor har øst av sitt arsenal av trøste-og- bære-funksjoner , for ikke å si flytt på en viss erfaring fra tidligere liv i underholdningsbransjen. Resultatet er at jeg antagelig er moden for en aldri så liten ”tre-dagers” rekonvalesens selv. Til sammenligning fortoner arbeidslivet seg som rene ferien!

Det er jo ikke rart, sies det,  at Norge har høyt sykefravær, vi som har så høy sysselsetting. Og så mange kvinner i arbeid. Med kvinner følger ofte barn. Med barn, særlig dem i barnehage, følger rennende neser og det som verre er,-  mødre som må sykemeldes for å ta vare på de små. Det som derimot er rart er at svenskene også har barn! Og mødre i arbeidslivet. Omtrent samme andel som i Norge, faktisk. Men der blir de tydeligvis ikke så syke. Der er sykefraværet omtrent halvparten av vårt,  3,6% mot fjorårets norske sykefraværs tall  på 7,7%.

Hvis vi holder unna de som er langtidssykemeldte, de som har alvorlige kroniske lidelser..og bare ser på oss helt alminnelige rimelige friske eller bare litt syke om du vil, hva i all verden feiler det oss? En liten stikkprøve i bladkioskens utvalg av aviser og andre magasiner, gir i i alle fall hundrevis av sider med potensielle svar på hva som til en hver tid kan plage oss uten at vi helt er klar over det. Under den noe misvisende overskriften ”Helse” er det et sykdomsfokus en hypokonder verdig! For sikkerhets skyld får vi til de fleste diagnoser kjekke sjekklister som denne: Har du livvidde på over 80 cm eller kan komme til å få det? Er du kanskje litt sliten, har humørsvingninger eller litt oppblåst? Har du noen ganger vannsamlinger i kroppen, hodepine eller kjenner deg tappet for energi? Konsentrasjonsvansker og sovner ikke med en gang du legger deg? Kryss av i boksene ved siden av.

Totalsummen vil garantert føre deg til i beste fall et veldig forsett om omlegging av kosthold og livsstil, og i verste fall et bekymret besøk til nærmeste fastlege. Og hos fastlegen er det både hjelp og i hvert fall sykemelding å få. Og skulle bladkioskens helsefokus ikke være tilstrekkelig påfyll for bekymringstrengende har vi alltids et nett og en sykdomsforening som kan fylle på med ytterligere kunnskap.

Leder i allmennlegeforeningen Trond Egil Hansen uttalte at han tror nordmenn tåler mindre motgang enn tidligere:

«Man kan få et inntrykk av at folk er mindre villig til å tåle livets belastninger, og har en større grad av forventning om at livet skal være en sammenhengende velvære».

Luksusfellen, der altså. Det er altså velferdssamfunnets transformasjon til overflodssamfunn som har gjort oss syke. Nå har vi rett og slett tid til å kjenne etter og råd til å ligge under dyna, sånn for sikkerhets skyld. Vi har dratt utsagnet om at «ingen er uunnværlig» i en smule navlebeskuende retning.

Jeg vokste opp med mor og far i fullt arbeid og kan ikke huske å ha sett faren min med nesa i været annet enn i helgen når han hadde fri. Moderen hadde ikke tid da heller. Bortsett fra når en av oss unga var syke og hun måtte passe på oss. Jeg mener ikke å framheve oss som Familien Friskus, men det er en vesentlig holdningsendring fra 60-tallets «lediggang er roten til all ondt » til vår tids «ingenting er viktigere enn helsa». Og vel og merke, her inkluderes glatt tømmermenn og en rennende nese i helsebegrepet.

Spørreundersøkelser om sykefravær gir forbausende like type svar som dem om svart arbeid eller fartsgrenser i trafikken: det er ingen som melder seg syke uten grunn, eller bruker svart arbeid eller kjører for fort, men det er forbløffende mange som kjenner andre som gjør det!  Det er selvsagt ikke noe stas å si at man skulker. Skulking er for skoleelver. Dessuten har vi jo som sagt grunner. Hyllemeter av grunner til bekymringer. Attpåtil er det jo sikkert slitsomt på privaten og kvelden i går ble i overkant sein og ørlite fuktig. Det er ikke grunner det skorter på, men muligens viljen til å ta seg sammen en smule.

Nå er det jo håp i sikte. Regjeringen har fått sitt ekspertutvalg som gir sine anbefalinger om tiltak for å få ned sykefraværet. Og avisene har sine. En av ukas oppløftende helseresepter hadde overskriften: «Sex gjør deg friskere». Ikke bare er det godt, men du får lavere blodtrykk og mindre risiko for kreft av det og! Se det. Vi får gjøre som Sør Koreas helsemyndigheter. Der slukker de lyset en onsdag i måneden kl. 19.30 for å få de ansatte til å gå hjem og gjøre noe med folketallet.  Da har jo flertallet av oss allerede vært hjemme et par timer riktignok, men like fullt. En ide til etterfølgelse for helsens skyld. Det har bare den litt leie haken at det kan bli barn av slikt. Og da er vi i gang i igjen. Med snørrunger og mødre som må være hjemme.  Da er det kanskje ingen vei utenom folkens, enn å komme oss ut av sykdomsfokuset og skjerpe oss. Tørke nesa og stå hodepinen av. Det er mye vondter her i verden og det er grunn til å tro at ikke alle kommer til å plage oss nevneverdig.