ABC Nyheter

Den velkjente østerrikske regissøren Michael Haneke hentet hjem Gullpalmen i Cannes 2009 for denne filmen om livet i en tysk landsby i tiden rett før første verdenskrig. Handlingen bidrar til å kaste lys over spørsmålet som har opptatt oss etter verdenskrigene; hvordan kunne det gå så galt i Tyskland? Men temaet favner bredere enn bare det spesifikt tyske, og gir rom for refleksjoner omkring oppvekst, oppdragelse og sosiale strukturer og rammer generelt.

Handlingen formidles gjennom en fortellerstemme som tar oss med tilbake i tid. Stemmen viser seg å tilhøre en lærer (Christian Friedel) som kommer til landsbyen og blir vitne til iscenesatte ulykker og andre ondskapsfulle handlinger. Landsbyen preges sterkt av gamle føydale strukturer og paternalisme, med baronen og presten i spissen for de autoritære og undertrykkende krefter. Alle er kuet av religionen, bøndene er kuet av baronen, kvinnene av mennene og framfor alt; barna av sine foreldre (les: fedre). Barna oppdras til selvutslettende underkastelse og utsettes for så vel fysiske som mentale overgrep - ikke bare begått av voksne, men etter hvert også av dem selv rettet mot hverandre.

Karakterene i filmen er temmelig typetegnet og innbyr i liten grad til identifikasjon. På den måten skapes en distanse som gir rom for betraktninger av situasjoner og til å kjenne på egne følelser rundt disse. Det eneste positive elementet i landsbytilværelsen synes å være nettopp læreren og hans kjærlighet for den unge barnepasseren Eva (Leonie Benesch).

Haneke har et stilsikkert fortellergrep. Handlingen formidles som nevnt retrospektivt med en episodisk struktur, mens bildene veksler mellom store utsnitt som får fram omgivelser og årstider, og nærere utsnitt som i mørkt og dunkelt lys viser hendelser innendørs. Fraværet av lydeffekter skaper intensitet og nerve gjennom hele filmen og tvinger tilskueren til konsentrasjon. At filmen er i sort-hvitt, gir handlingen både et historisk preg og et symbolsk uttrykk: Barna som lever under det mørke oppdragelsesregimet iscenesatt av presten som landsbyens religiøse autoritet, merkes med et hvitt bånd etter syndige gjerninger.

Årsakene til nazismens oppblomstring er sammensatte. De knallharde betingelsene Tyskland ble pålagt i Versailles-freden, den økonomiske verdenskrisen, revolusjonsfrykt og annet spiller inn her. Men at barn og ungdom som vokser opp under autoritære rammer med vold, underkastelse og stigmatisering, selv kan komme til å slutte opp om totalitære bevegelser i voksen alder er et perspektiv å merke seg – og ikke bare som del av årsaksforklaringene til andre verdenskrig.

Søker man primært underholdning til bøtta med popcorn, bør man styre unna filmen. Ønsker man derimot en film som utfordrer og stimulerer til refleksjon, bør man bevilge seg en kinotur.

På en skala fra 1 til 10: 9

Det hvite båndet

Tysk, østerriksk, fransk, italiensk, 2009.

Manus og regi: Michael Haneke. Tid: 138 min.