ABCNYHETER

Magnus Marsdal (t.v.), Jan Arild Snoen og Pål Veiden i debatt om FrP-koden i går. FOTO: Bent Johan Mosfjell

Han var førstemann som ble intervjuet av Jon Rogstad. Norsk Sosiologiforening stod bak debatten på et fullstappet Dattera til Hagen. De ønsket et sosiologisk perspektiv på FrP-koden og fikk en både interessant og underholdende forestilling.

Veiden mente at FrP kom til å surfe på medgangsbølgen inntil de selv kom i posisjon og fikk makt. Han trakk linjer fra Anders Lange til våre dager og mente at noe av det nye med FrP nå var at de hadde gjort hjemmeleksa si. Han viste til både innvandringspolitikken og kriminalpolitikken som eksempler.
- Vi her tror på Nils Christie, FrP vet bedre.

Han vektla at det neppe ville skje de store sprellene med FrP i maktposisjon og fortalte om det hatet nåværende samferdselsbyråd, Peter N. Myhre, tidligere hadde mot kollektivtrafikk.
- Det har imidlertid gått veldig bra med kollektivløsningen under FrP i Oslo, det går så det suser.

Nestemann opp på podiet var Jan Arild Snoen som en gang var ansatt som utredningsleder i partiet.

- De ønsket en intellektuell overbygning og ansatte derfor meg som kun har forberedende. - De ønsket en intellektuell overbygning og ansatte derfor meg som kun har forberedende.

Petroliumspopulisme

De selvironiske kommentarene satt løst hele kvelden hos alle innlederne. Snoen vendte seg imidlertid raskt mot sitt hovedpoeng.

- FrP surfer høyt på petroliumspopulisme. De hadde tidligere et forklaringsproblem knyttet til at de ønsket å øke de offentlige utgiftene på en rekke områder samtidig som de ville gi store skattelettelser. Nå er oljepengene blitt det store smøremiddelet.

Snoen forklarte at partiet som tidligere hadde hatt stor oppslutning blant unge, urbane mennesker nå også hadde slått skikkelig gjennom hos eldre mennesker i distriktene. Selv om han berømmet Hagens evne til å appellere til ulike grupper, argumenterte han med at det er oljepengene som smører hele FrP-retorikken. Han trodde imidlertid heller ikke på den store endringen dersom FrP får makt.

- De blir da et tradisjonelt høyreparti.

FrP-koden

Magnus Marsdal skriver på en bok om FrP-koden som lanseres i april.

Han har jaktet på sjela til den jevne FrP-velgeren og blant annet fulgt en arbeiderfamilie helt fra 1914. Marsdal innrømmer at han har hjerte for disse folkene, og det kan synes som om han også har lært et eller annet triks.
- Alle reiser har jeg trukket fra på skatten.

Marsdal la stor vekt på at det var et skille mellom eliten og FrP-grasrota. Selv om han identifiserer seg ganske mye med Fremskrittspartivelgerne, hadde han ikke mye til overs for selve partiet.
- Jeg hater FrP fordi de er en folkebevegelse for å ta ut det verste i folk. De dyrker det dårligste i den norske folkesjela.

I den påfølgende debatten dukket flere problemstillinger opp. Marsdal og Snoen var enige om at man ikke burde ha respekt for de fordommene som FrP surfer på.
- Det er et problem at FrP fortsatt har respekt for folks uspiselige fordommer. Disse må det tvert imot argumenteres imot, mente Snoen.

Marsdal bygde videre på samme tankegang og kritiserte den politiske eliten for å ha forakt for velgerne.
- For dem holder det å moralisere, de trenger ikke å argumentere.

Han la imidlertid ikke fingrene imellom i sin egen retorikk.
- Da de økonomiske konfrontasjonene i politikken forsvant, er det mange som begynte å stemme med de hvite tennissokkene sine.